Idi Amin
| Idi Amin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. mai 1928[1] Koboko (Det britiske imperiet, Uganda Protectorate) Kampala (Uganda Protectorate, Det britiske imperiet) | ||
| Død | 16. aug. 2003[2][3][4][5] (75 år) King Faisal Specialist Hospital and Research Centre (Jidda) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser, Ugandan boxer, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Sarah Kyolaba (1975–1982) | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Uganda (–1979) Saudi-Arabia (1979–1989) Uganda Protectorate Uganda[6] | ||
| Gravlagt | Jidda | ||
Idi Amin Dada Oumee (ca. 1928–2003) var en ugandisk offiser som var president og diktator i Uganda i perioden 1971–1979. Nøyaktig fødselsdato er ukjent, men Amin brukte 1. januar som fødselsdag.
Amin ble kjent som en svært brutal leder og ble i 1970-årene sammenlignet med historiske personer som Caligula, Hitler, Beria og Himmler. I flere av nabolandene ble han stemplet som «sadist, morder, fascist og undertrykker».[7][8]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Amin innledet sin militære karriere i 1946 da han vervet seg til den britiske hæren, i regimentet King’s African Rifles. Han ble gjentatte ganger østafrikansk mester i tungvektsboksing i årene 1951–1960. I løpet av disse årene steg han i gradene, og etter at Uganda ble selvstendig i (1962) ble han utnevnt til sjef for hæren i 1966. Amin var en av frontfigurene under militærkuppet i 1971, da den daværende presidenten, Milton Obote, ble styrtet, og Amin ble gjort til landets leder.
Etter at Amin hadde utnevnt seg selv til president på livstid, og utvist alle asiater fra landet, noe som fikk alvorlige konsekvenser for Ugandas økonomi, begynte han å få verdensopinionen mot seg. Hans hensynsløse forfølgelse og massemord på mennesker fra blant annet acholi- og langostammene, gjorde ikke situasjonen bedre. I 1978 ble Uganda invadert av eksilnasjonalister og tanzanianske styrker, og året etter greide man å styrte Amin, som da flyktet til Libya.
Han bosatte seg senere i Saudi-Arabia, der han levde frem til sin død i 2003.[9]
Annet
[rediger | rediger kilde]
- Mens han levde var han kjent for sin bisarre fascinasjon for Skottland. Filmen The Last King of Scotland, som er basert på romanen med samme navn, omhandler denne fascinasjonen.
- Den antatt syfilis-syke diktatoren, som gikk under navnet «Afrikas slakter», regnes i dag for å være skyldig i flere hundre tusen menneskers død eller forsvinning.
- Idi Amin ble presentert i filmen Highway to Hell der han hadde bordreservasjon sammen med Adolf Hitler og Kleopatra VII av Egypt som begge allerede var til stede.
- I slutten av november 2014 sendte sønnen, Hussein Amin en klage på nekrologen til The Guardian fra 2003. Her påpekte han det han mente var faktafeil, blant annet at faren var født i 1928, ikke 1925.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ bok, «Idi Amin: The Story of Africa's Icon of Evil»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Idi Amin Dada, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0003600[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Idi Amin Dada, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id amin-dada-idi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 7767288, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Bob Astles, al servicio del cruel dictador Idi Amín»[Hentet fra Wikidata]
- ^ VG - Amin personlig i TV (28.2.1977, s.38) Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine. «Amin har i løpet av de år som er gått etter maktovertagelsen, lykkes i å bli sammenlignet med ikke bare Caligula, men også Hitler, Beria, Himmler og andre velkjente, historiske forbrytere av format. Nabolandene Kenya og Tanzania har man stemplet ham som fascist, sadist, morder, og undertrykker».
- ^ VG - En av vår tids største tyranner (15.6.1977, s.19)[død lenke]
- ^ Keatley, Patrick (18. august 2003). «Idi Amin». The Guardian. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ Ruud, Hans-Martin Thømt (1. desember 2014). «Idi Amins sønn klagde på nekrologen om pappaen hans i britisk avis 11 år etter». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 20. mai 2024.