Ionekanal

En ionekanal eller et kanalprotein er et molekyl som passivt, uten bruk av energi, muliggjør diffusjon gjennom cellemembranen av stoffer som ellers ikke ville kunne diffundere igjennom på grunn av sin polaritet. Proteinet former en «kanal» gjennom membranen som omgir alle biologiske celler.

Noen små upolare molekyler, som gassene O₂, CO₂ og N₂, i tillegg til noen større fettløselige molekyler som vitamin A og E, kan diffundere rett igjennom cellemembranen mellom fosfolipidmolekylene. Dette er fordi disse molekylene kan gli gjennom den hydrofobe delen av fosfolipidlaget uten å bli frastøtt. Store polare molekyler, ioner (selv ikke H⁺) og glukose diffunderer ikke.

På grunn av at enkelte stoffer ikke kan transporteres inn og ut av cellene ved diffusjon, må cellene ha en mekanisme som tillater denne transporten ved hjelp av proteiner i cellemembranen. Ionekanaler er én slik type (den andre er bærerproteiner, som frakter molekylene igjennom vha. energi). Disse danner mer eller mindre åpne porer gjennom membranen, slik at molekyler som Na⁺, K⁺, Ca²⁺ og Cl⁻ kan slippe gjennom. Noen kanaler er bestandig åpne, andre kan åpnes og lukkes ved behov. Det finnes en stor mengde ulike ionekanaler; de kan være spesifikke; konstruert slik at de bare slipper én type molekyler igjennom, eller de kan være mer generelle.

Ligandstyrt ionekanaler styres av at et signalstoff (ligander) binder seg til ionekanalen og fører til at kanalen åpnes.

• Sletbakk et al. 2012: Bios 1 – Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-37089-3
• Pollard & Earnshaw 2004: Cell Biology - Saunders. ISBN 1-4160-2388-7

• «ionekanal» hos Store medisinske leksikon
• «ionekanal» forklart av Instituttet for biovitenskap ved UiO