Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

International Friendship Exhibition

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
International Friendship Exhibition
Chosŏn'gŭl국제우의전람관
Hanja國際友誼展覽館
McCune-ReischauerKukche Uŭi Chŏllamgwan
Revidert romaniseringGukje Ueui Jeollamgwan

International Friendship Exhibition er et stort museumskompleks i Myohyangfjellene i fylket Hyangsan i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Museene inneholder flere utstillingshaller med gaver som er gitt til landets tidligere leder Kim Il-sung og landets nåværende leder Kim Jong-il fra ulike utenlandske givere. Gave-kulturen er en veletablert skikk i koreansk kultur.[1]

Museet er bygd i tradisjonell stil og ble åpnet 26. august 1978[2] og består av over 150 rom som dekker et areal på mellom 28 000[3] og 70 000 m².[1] Utenfra kan det se ut som bygningene har vindu, men det er ikke tilfelle.[4] Legenden vil ha det til at Kim Jong-il bygde International Friendship Exhibition på tre dager, men konstruksjonsarbeidene tok i realiteten et år.[5] På det nåværende tidspunkt er estimatene på hvor mange gjenstander utstillingen inkluderer på mellom 60 000[6] og 220 000.[7] Når en skal inn må sko settes fra seg og besøkende må også levere fra seg alle former for kamera. Noe av det første besøkende må gjøre er å bukke for portrettene til Kim Il-sung og Kim Jong-il.[8]

Museet ligger i Myohyangfjellene, nær Pohyontempelet, og er nevnt i et dikt skrevet av Kim Il-sung, som han selv har framført fra balkongen på museet, den 15. oktober 1979.[9]

Museet fungerer mest som propaganda og er lagt inn som en del av alle gruppereisers «må-se»-begivenheter. Det skal også gi inntrykk av omverdenens støltte til det nordkoreanske regimet.[10] Besøkende blir informert om at antallet gaver er et «bevis på den endeløse kjærlighet og respekt overfor den store leder».[11] De nordkoreanske besøkende er ikke kjent med diplomatiets protokoll med utveksling av gaver.[12] Forfatteren Byoung-lo Philo Kim, skriver at «utstillingen er satt opp for å overbevise de nordkoreanske besøkende at deres ledere er beundret rundt om i verden».[13]

Det meste av gavene er gitt fra tidligere folkedemokratier og nasjoner vennligstilt overfor Nord-Korea. De inkluderer:[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Martin, Bradley, K. (16. mai 2007). «Kim Jong Il Gets the Gifts, and All North Korea Ends Up Paying». Bloomberg L.P. Arkivert fra originalen 9. oktober 2007. 
  2. ^ «Anniversary of International Friendship Exhibition marked». Korean Central News Agency. 26. august 1998. Arkivert fra originalen 4. mars 2012. Besøkt 2. juni 2011. 
  3. ^ Pang, Hwan Ju (1987). Korean Review (3 utg.). Foreign Languages Pub. House. s. 212. 
  4. ^ «International Friendship Exhibition, treasure-house of Korea». Korean Central News Agency. 5. juni 1998. Arkivert fra originalen 12. januar 2013. Besøkt 2. juni 2011. 
  5. ^ Lim, Jae-Cheon (2009). Kim Jong Il's Leadership of North Korea. Taylor & Francis. s. 162. ISBN 978-0415481953. 
  6. ^ Houtryve, Tomas Van (20. august 2009). «Journey to North Korea, Part II: The Pack-Rat Dictatorship». Time. Arkivert fra originalen 4. november 2012. Besøkt 2. juni 2011. 
  7. ^ a b Reuters (21. desember 2006). «North Korean museum shows off leaders' gifts». The Age. 
  8. ^ Vines, Stephen (14. august 1997). «The Great Leader rules from beyond the grave». The Independent. 
  9. ^ Deane, Hugh (1999). The Korean War 1945-1953. China Books. s. 210. ISBN 978-0835126441. 
  10. ^ Portal, Jane (2005). Art under control in North Korea. Reaktion Books. s. 95. ISBN 978-1861892362. 
  11. ^ Hunter, Helen-Louise (1999). Kim Il-sŏng's North Korea. Greenwood Publishing Group. s. 22. ISBN 978-0275962968. 
  12. ^ Hunter, 1999, p. 213.
  13. ^ Kim, Byoung-lo Philo (1992). Two Koreas in development: a comparative study of principles and strategies of capitalist and communist Third World development. Transaction Publishers. s. 102. ISBN 978-0887384370. 
  14. ^ Gluckman, Ron (1990s). «90,000 ways to Love a Leader». 
  15. ^ «Kim Jong-il’s North Korea welcomes legal U.S. tourists». Herald de Paris. 15. november 2009. Arkivert fra originalen 14. april 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. april 2010. Besøkt 2. juni 2011. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]