Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

IMRAD

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

IMRAD er et akronym for Introduction, Methods, Results and Discussion. Strukturen i vitenskapelige artikler følger gjerne denne rekkefølgen:

  • Introduction – hvorfor ble undersøkelsen gjort? Hva var forskningsspørsmålet, problemstillingen, hypotesen eller formålet med undersøkelsen?
  • Methods – når, hvor, og hvordan ble undersøkelsen gjort? Hvilket materiale ble undersøkt?
  • Results – hva var resultatet? Hvilket svar ble funnet på forskningsspørsmålet? Var hypotesen sann? Ble formålet oppfylt?
  • Discussion – hva betyr svaret, og hvor viktig er det? Hvordan stemmer svaret med det andre forskere har funnet? Hva betyr svaret med hensyn til framtidige undersøkelser?

Mange vitenskapelige tidsskrift foretrekker nå IMRAD-strukturen. Den er for eksempel anbefalt i "Uniform Requirements for Manuscripts Submitted to Biomedical Journals: Writing and Editing for Biomedical Publication" som publiseres av International Committee of Medical Journal Editors (tidligere kalt Vancouver-reglene):

The text of observational and experimental articles is usually (but not necessarily) divided into the following sections: Introduction, Methods, Results, and Discussion. This so-called “IMRAD” structure is not an arbitrary publication format but rather a direct reflection of the process of scientific discovery. Long articles may need subheadings within some sections (especially Results and Discussion) to clarify their content. Other types of articles, such as case reports, reviews, and editorials, probably need to be formatted differently.[1]

For naturvitenskapelige artikler er IMRAD-strukturen den dominerende formen, særlig i empirisk biomedisinsk forskning.[2][3] I en studie av fire ledende engelskspråklige biomedisinske tidsskrift rapporterer Sollaci & Pereira (2004) at "The IMRAD structure, in those journals, began to be used in the 1940s. In the 1970s, it reached 80% and, in the 1980s, was the only pattern adopted in original papers."[4] Selv om IMRAD-strukturen ble utviklet i empirisk naturvitenskap, har den spredd seg til vitenskapelige tidsskrift i mange vitenskapsdisipliner. IMRAD-strukturen er også anbefalt for empiriske studier i 6. utgave av publiseringshåndboken til American Psychological Association,.[5] APA-håndboken er mye brukt i samfunns- og atferdsvitenskapene.

IMRAD-strukturen har vunnet fram blant annet fordi den er til stor hjelp ved målrettet oversiktslesing, ved at den lar leserne orientere seg raskere i artiklene alt etter hva formålet med lesingen er.[6] Strukturen presenterer informasjonen klart og fornuftig ved at den oppsummerer forskningsprosessen i en ideell rekkefølge uten unødvendige detaljer.

I tillegg til selve artikkelen kreves vanligvis et kort sammendrag. Sammendraget skal skrives som en frittstående tekst, selv om de fleste forfattere og lesere antakelig oppfatter sammendraget som en integrert del av artikkelen. I nyere tid finnes en sterk tendens til at utgiverne stiller krav til at sammendraget også skal følge IMRAD-strukturen, og det stilles stadig mer presise krav til hva sammendraget skal inneholde.[7] Slike sammendrag kalles gjerne strukturerte (structured abstracts).[8] De økende kravene til strukturering av sammendrag henger antakelig også sammen med bruken av søkbare digitale arkiv, der et velformet sammendrag vil øke sannsynligheten dramatisk for at artikkelen finner veien til sin leserkrets.[9]

ITMRD

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Uniform Requirements for Manuscripts Submitted to Biomedical Journals: Writing and Editing for Biomedical Publication - IV.A.1.a. General Principles» (PDF). International Committee of Medical Journal Editors. Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2010. Besøkt 11. juni 2011.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2010. Besøkt 17. juni 2011. 
  2. ^ Day, RA (1989). «The Origins of the Scientific Paper: The IMRAD Format» (PDF). American Medical Writers Association Journal. 4 (2): 16-18. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2011. Besøkt 17.06.2011. 
  3. ^ Szklo, Moyses (2006). «Quality of scientific articles». Revista de Saúde Pública. 40: 30-35. Besøkt 17.06.2011. 
  4. ^ Luciana B. Sollaci & Mauricio G. Pereira. «The introduction, methods, results, and discussion (IMRAD) structure: a fifty-year survey». J Med Libr Assoc. 2004 July; 92(3): 364–371. Besøkt 19. august 2010. 
  5. ^ American Psychological Association: "Publication Manual of the American Psychological Association", 6. utgave, 2010, ISBN 9781433805622
  6. ^ Burrough-Boenisch, J (1999). «International Reading Strategies for IMRD Articles». Written Communication. 16 (3): 296-316. Arkivert fra originalen . Besøkt 17.06.2011. 
  7. ^ Ripple, AM (2011). «A retrospective cohort study of structured abstracts in MEDLINE, 1992-2006.». J Med Libr Assoc. 99 (2): 160-3. Besøkt 17.06.2011. 
  8. ^ U.S. National Library of Medicine (16.06.2011). «Structured Abstracts». 
  9. ^ «Structured Abstract Initiative». Education Resources Information Center. Besøkt 17.06.2011.