Hvitryggspett

Hvitryggspett
	Adult hunn i forgrunnen, hann i bakgrunnen
	Nomenklatur
	Dendrocopos leucotos; Bechstein, 1802
	Populærnavn
	hvitryggspett
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Spettefugler
Familie	Spettefamilien
Slekt	Dendrocopos
	Miljøvern
	Norsk rødliste:
	LC — Livskraftig; Artsdatabanken (2021)
	Økologi
Habitat:	Løvskogsrikre skogtyper med høyt innslag av gamle trær og død ved
Utbredelse:	transpalearktis i Europa og Asia, i Norge i hovedsak på Vestlandet

Hvitryggspetten (Dendrocopos leucotos) er en spettefugl. Arten er knyttet til områder med mye løvskog som er rik på død ved. Den står oppført som nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter og er i tilbakegang på Østlandet.

Utseende

Hvitryggspett er den største av de svarthvittbrokede hakkespettene (brokspettene), med lengde 24 – 26 cm. Den gir et tyngre og grovere inntrykk enn hos flaggspett, og har en noe mer kantete hodeprofil og lengre nebb enn denne. Arten har hvite tverrbånd over ryggen, men mengden varierer. Voksne fugler har lys underside med tydelige langsgående streker på kroppssidene. Brystet har et svakt beigerosa-skjær, med svarte streker. Undergumpen er blekrød. Hannen har rød isse, mens den hos hunnen er svart. Den svarte stripen på hodesiden når ikke bakissen, danner hvit "passasje". Bakryggen hvit i flukt. Ungfugler har mer diskrete tegninger, og blekrød isse.

Lyd

Trommingen er typisk, kan lettest forveksles med trommingen til tretåspett, men er tydelig lengre enn denne, og varer ofte i 2 sekunder. Revirhevdende tromming høres i februar – mars (april). Hunnen trommer ofte noe kortere, og kan lettest forveksles. Trommingen gjennkjenes på en kraftig, spredt åpning, og svakere, akselererende avslutning, omtrent som en selvdøende bordtennisball.

Lokkelyd er et kort og skarpt "kikk" som ligner lokkelyden til de større spettene. "Kikk" lyden er mørkere i tonen og mindre lydsterk enn hos flaggspett;"bjykk", den gjentas av og til i en skvaldrende rekke og irritert har den en rullende og skurrende "prrrrrrr". Ropet utgjøres av et raskt, leende "goeddi-goeddi-goeddi".

Økologi

I Norden finnes de beste forekomstene av hvitryggspett i løvskogsrike skogtyper, der eldre bestand av osp, bjørk, svartor, gråor og selje er særskilt viktig. Osp er viktigste reirtre, men også andre løvtreslag som bjørk og gråor med tilstrekkelig stammediameter benyttes. Edelløvskogsarter inngår ofte også i bestandet. Arten hekker også i furuskog på Vestlandet, noe som ikke er observert andre steder. Karakteristisk habitat er høy løvskogsandel i næringsområdene (1 km radius fra reieret), og høy andel gammelskog med godt tilbud av døde, stående trær. Spredning i alderssammensetningen i skogbestandet er viktig. Andelen død og døende ved i habitatet typisk over 20% av totalt skogvolum. Løvsukksesjoner etter brann er et miljø som gir gode forhold for hvitryggspetten. Når andelen gunstig habitat faller under 30%, får arten problemer med overlevelse og reproduksjon. Revirene er store, ofte bruker et par 2 kvadratkilometer eller mer under fødesøk i hekketida. Størrelsen på arelene som paret bruker til fødesøk minsker med tilgangen på godt næringshabitat.

Biologi

Hvitryggspetten er en ekstrem næringsspesialist. Hvitryggspetten spiser bark- og vedlevende insektlarver den finner i dødt (løv)trevirke, særlig trebukker. Selv i hekketiden, når tilgangen på insekter for øvrig er god, utgjør vedinsekter mer enn halvparten av føden, og særlig i hekketiden må de ofte lete i store områder for å finne nok mat til seg selv og ungene. Den søker føde i stubber, råtne trestammer og vindfelte trær, og lager store dype kratere i veden for å få tak i maten. Den går derimot aldri helt inn til kjernen av treet slik som svartspetten.

Hvitryggspetten hakker ut nytt reirhull hvert år, og foretrekker da en morken osp med tilstrekkelig diameter. Det ovale hullet hakkes ut 5-8 meter over bakken, og det har en diameter på 50-60 mm. Reirgangen er 23-25 cm dyp, og de 3-7 eggene legges i slutten av april eller først i mai. Eggene er helt hvite, og er 26-30 mm lange og 19-28 mm brede. Hvitryggspetten legger bare ett kull. Eggene ruges i 11 dager av begge foreldrene. Ungene mates også av begge foreldrene, og de forlater reiret etter 24-28 dager. Oftest blir to unger flyvedyktige ved en vellykket hekking. Ungene fortsetter å returnere til reirtreet gjennom sommeren for å bli matet.

Hekkefuglene er stasjonære, og beveger seg sjelden over 15 kilometer. Yngre individer kan spre seg over 100 kilometer fra klekkestedet.

Utbredelse

Hvitryggspetten er transpalearktisk utbredt fra Norge til Japan. Utbredelsen gjennom store deler av Russland er likevel fortsatt ukjent. Hovedforekomstene i Europa utenfor Norden finnes i østlige Polen og i Baltikum. Total populasjonsstørrelse i dette området er beregnet til mer enn 3700 par. Disse forekomstene henger sammen med forekomster lengre øst og sør. I Sør- og Mellom-Europa finnes arten lokalt for eksempel i Pyreneene, Alpene, Appenninene, Balkan og Karpatene, men populasjonenes størrelse er meget usikre.

I Norden var hvitryggspetten tidligere vidt utbredt i boreale og nemorale trakter. Arten er i dag direkte truet (CR) i Sverige, og den svenske stammen ble i 2005 anslått til mindre enn 5 par, mot ca. 30 par i 1990. I Finland har arten hatt en lignende bestandsutvikling, men bestanden har økt svakt siden 1994 og det ble anslått 60 – 65 par i 2005.

Bestanden i den østlige delen av Norge har hatt tilsvarende tilbakegang som i Sverige og Finland, og arten er tilnærmet forsvunnet fra disse områdene i dag. Arten forekommer noe fra de sørlige deler av Vestfold og nedre Telemark, vanligere fra Agder til Trøndelag, hvor arten lokalt er vanligste spetteart. Den norske bestanden teller omkring 1700 par, og dette er Vest-Europas sannsynligvis største og muligens eneste livskraftige bestand i dag.

Hvitryggspetten er fylkesfugl i Hordaland.

Trusler

Arten er truet av habitatødelseggelse, først og fremst på grunn av moderne skogbruk, men også avvirkning av løvskogsdominerte skogtyper, vedhugst, rydding innen skogbruk og landskapspleie, vannkraftutbygginger og veibygging. Passende hekkemiljøer svekkes eller ødelegges helt, hvorpå hvitryggpopulasjonen dør helt ut. Arten overlever ikke i skog med normalt skogbruk. Årsaken er hvitryggspettens sterke fødespesialisering på løvtrelevende vedinsekter, og den må ha kontinuerlig tilgang på et stort antall kraftig insektsangripne løvtrær innen habitatet. En ytterligere trussel kan være store bestander av hjortevilt som elg og rådyr, som kan hindre at løvtrær som selje, osp og rogn får tilfredsstillende foryngelse i områder med store bestander av hjortevilt.

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022.
^ Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. 24. november 2021 https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/. Besøkt 30. mars 2023. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)