Huset Lancaster

Huset Lancaster er et fyrstehus av engelske konger. Medlemmene er etterkommere av John av Gaunt, 1. hertug av Lancaster. Husets symbol er en rød rose. Slekten var den ene av to greiner som utløp fra det kongehuset Plantagenet; den andre slektsgreinen var huset York. Lancaster-adelen ble opprettet da kong Henrik III av England dannet jarledømmet Lancaster — og som huset har fått navn etter — for sin andre sønn Edmund Crouchback («Krokrygg») i 1267. Edmund hadde allerede blitt adlet som jarl av Leicester i 1265 og ble gitt landområder og privilegier av Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester, etter dennes død og fordømmelse ved slutten av den andre baronenes krig (1264–1267).^[1] Da Edmunds sønn Thomas Plantagenet, 2. jarl av Lancaster arvet sin svigerfars eiendommer og tittelen som jarl av Lincoln ble han samtidig den mektigste adelsmann i England, med landeiendommer over hele kongeriket og med muligheten til samle store hærer for å vise makt på lokale og nasjonale nivåer.^[2] Det førte til at han — Henrik, 3. jarl av Lancaster, hans yngre bror — i direkte konflikt med deres fetter Edvard II av England, og endte med at Thomas ble henrettet ble henrettet for forræderi. Henrik arvet sin brors tittel, og han ble sammen med sin sønn (også hetende Henrik), ga lojal tjeneste til Edvards sønn — Edvard III av England.

Det andre huset Lancaster nedstammet fra John av Gaunt, som var gift med arvingen av det første huset. Edvard III giftet alle hans sønner til rike engelske kvinnelig arvinger framfor å følge sin forgjengeres praksis med å etablere politiske ekteskap utenfor England med kongelige prinser i Europa. Nevnte Henrik av Grosmont, 1. hertug av Lancaster, hadde ingen mannlig arving, og Edvard giftet sin sønn John til Henriks datter og Johns firmenning Blanche av Lancaster. Da ga John de enorme inntektene fra huset Lancaster. Deres sønn Henrik styrtet den regjerende kongen og grep selv kongemakten i 1399, og skapte således den ene av fraksjonene i Rosekrigen. Det var en pågående dynastisk strid mellom etterkommerne av Edvard III. I disse krigene ble Lancaster en referanse til slekten og deres tilhengere. Familien ga England tre konger: Henrik IV, som styrte fra 1399 til 1413, Henrik V (1413–1422), og Henrik VI (1422–1461 og 1470–1471).^[3]

Huset Lancaster døde ut i den mannlige slektslinjen ved drapene i Tower of London av Henrik VI som følge av henrettelsen på slagmarken av hans sønn Edward av Westminster, prins av Wales, av tilhengerne av huset York i 1471. Kognatisk (gjennom moren) slektskap i huset Lancaster — fra John av Gaunt og Blanche av Lancasters datter Philippa — fortsatte i kongeslektene i Spania og Portugal mens huset Lancasters politiske sak ble fortsatt av Henrik Tudor — en relativ ukjent etterkommer fra Wales av huset Beaufort — som til sist førte til etableringen av huset Tudor. Huset Lancaster etterlot seg en arv ved dets støtte til kunstartene, hovedsakelig i opprettelsen av Eton College og King's College ved Universitetet i Cambridge, men til historikernes irritasjon har slektens propaganda, og den til deres Tudor-etterfølgere, ført til at William Shakespeares delvis fiktive historiske drama har hatt større innflytelse på moderne oppfatning av dynastiet enn hva historiefaget har hatt.^[4]

• Henrik IV av England, konge 1399–1413
• Henrik V av England, konge 1413–1422
• Henrik VI av England, konge 1422–1461 og 1470–1471

• Galbraith, Vivian Hunter (1982): Kings and chroniclers: essays in English medieval history. Hambledon Press. ISBN 095068824X.
• Jones, Dan (2012): The Plantagenets: The Kings Who Made England. HarperPress. ISBN 0-00-745749-9.
• Weir, Alison (2008): Britain's Royal Families. Vintage. ISBN 978-0-09-953973-5.

(en) House of Lancaster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• House of Lancaster hos det offisielle nettstedet til det britiske monarkiet