Husdyr
Husdyr eller tamdyr er dyr som har blitt domestisert for å tilfredsstille menneskelige behov, primært gjennom selektiv utvelgelse, men i en viss grad også gjennom temming og dressur av enkeltindivider. Eksempler på domestisering er bufe og kjæledyr, mens jaktgepard kan stå som eksempel på et temmet dyr som ikke er/ble domestisert. Av de mange artene som mennesket har domestisert i en eller annen grad, stammer flere fra Europa. Husdyr var altså opprinnelig villdyr, som gjennom selektiv utvelgelse ble tilpasset menneskelige behov. Eksempler på dyr som har blitt domestiserte er tamhund, tamkatt, tamfe, hest, sau, geit, gris, tamhøns m.m. Eksempler på tamdyr som ikke har blitt domestiserte, men kun temmet, er jaktgepard og dresserte ville dyr som brukes til underholdning på sirkus (såkalte sirkusdyr) eller i andre sammenhenger, for eksempel hvaldyr og seldyr.
Endret atferd
[rediger | rediger kilde]Selv om det er oppdaget mange ulikheter mellom ville og domestiserte dyr, er det ikke ført bevis for at de opprinnelige egenskapene har blitt avlet vekk. I nesten alle tilfeller har ulikheten i atferd mellom vill og domestisert type vært kvantitative, og kan best forklares med endringer i responsterskelen.
En regel som pleier å gå igjen innen domestisering av dyr er livslang tilstedeværelse av atferd, som deres ville slektninger vokser fra i voksen alder. Også hjernens størrelse blir berørt, og domestiserte dyr vil etterhvert få mindre hjerner enn deres ville forfedre.
Fennoskandia
[rediger | rediger kilde]De eldste funn av knokler fra husdyr (sau, geit og storfe) gjort i Norge ble funnet ved Skipshelleren i Hordaland og dateres vanligvis til bondesteinalder (sen-neolitikum), for cirka 4 000-5 000 år siden.[1] Tamrein er det eneste tamdyret som regnes for domestisert i Fennoskandia og Russland.[2]
Tegn på domestisering
[rediger | rediger kilde]Domestisering av dyr var et viktig steg i utviklingen av menneskelige sivilisasjoner. Det essensielle med domestisering er å endre dyras atferd og kroppsform, slik at resultatet tilfredsstiller spesielle behov. Selve domestiseringen tar imidlertid lang tid. Av og til kan det derfor være vanskelig for arkeologer å identifisere om beinrester og lignende stammer fra et domestisert dyr eller ikke. Blant de viktigste tegnene på domestisering er:
- morfologiske forskjeller mellom tamme og ville dyr av samme art
- demografiske forskjeller mellom tamme og ville dyr av samme art
- forskjeller i utbredelsesmønsteret
- forskjeller i gravfunn og begravelsesmønstrene
- forskjeller i dietten mellom tamme og ville dyr av samme art
Husdyrhold i Norge
[rediger | rediger kilde]I 2022 er det 25 717 jordbruksbedrifter med husdyr i Norge. Fordelingen på dyreslag er, Mjølkekyr 211 398, Ammekyr 108 650, Sau 932 841, Mjølkegeit 35 541 og Alssvin i alt 72 267.[3]
I 1900 var husdyrholdet i Norge:
| Husdyr | Antal | DPI | Pris |
|---|---|---|---|
| Heste | 150 898 | 75,4 | 258,0 |
| Hornkvæg | 1 006 499 | 503,0 | 91,2 |
| Faar | 1 417 524 | 708,4 | 13,3 |
| Gjeter | 272 458 | 136,2 | 10,6 |
| Svin | 121 057 | 60,5 | 62,3 |
| Ren | 170 134 | 85,0 |
DPI = Dyr pr. 1000 innbyggere
Pris = Pris pr. dyr[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Skipshelleren. Kulturhistorisk vegbok Hordaland. Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 2015-03-16
- ^ Røed KH, Flagstad Ø, Nieminen M, Holand Ø, Dwyer MJ, Røv N, and Vilà C. 2008. Genetic analyses reveal independent domestication origins of Eurasian reindeer. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 275(1645):1849-1855. Besøkt 2012-04-05
- ^ «Husdyrhald». SSB (på norsk nynorsk). Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ Norge i det nittende aarhundre. ALB. Cammermeyers forlag og centraltrykkeriet. 1900.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Domesticated animals – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Domesticated animals – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Når begynte vi å holde husdyr? (Historienet.no)
