Heinrich Jacob Goldschmidt
Heinrich Jacob Goldschmidt | |||
---|---|---|---|
Født | 4. des. 1857[1] Praha | ||
Død | 20. sep. 1937[1][2] (79 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, professor | ||
Utdannet ved | Karlsuniversitetet i Praha | ||
Barn | Victor Goldschmidt | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Göttingens vitenskapsakademi Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1924) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1911)[3] | ||
Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937) var en prisbelønt østerrikskfødt norsk kjemiker.
Familie
[rediger | rediger kilde]Heinrich Goldschmidt var sønn av fabrikant Salomon Goldschmidt (1823-1902) og Julie von Portheim. Han giftet seg i 1887 med Amelie Kochne (1864-1929). Deres sønn Victor Moritz Goldschmidt ble professor ved Universitetet i Oslo i likhet med sin far.[4][5] Goldschmidt gikk med pensjon i 1929 samme år som han ble enkemann.[5] Sønnen Victor var da professor i Göttingen.[5] De flyttet dit sammen, tok med seg den norske husholdersken og kjøpte hus. Etter tiltagende antisemittisme etter Hitlers maktovertakelse i 1933 forlot de Tyskland i 1935 og reiste tilbake til Norge. Emigranter fikk bare ta med seg 10 mark ut av landet.[6] I 1942 skulle Victor deporteres til Auschwitz sammen med de andre norske jødene og ble uventet sluppet fri da han var på vei om bord i DS «Donau». Han flyktet deretter til Sverige.[7]
Akademisk karriere
[rediger | rediger kilde]Etter doktorgraden i 1881 på avhandlingen Über die Darstellung und Oxydation der Sebacinsäure sowie über einige neue Derivate der Glutarsäure var han professor i Zürich, Amsterdam og Heidelberg.[8] I 1901 kom han til Kjemisk institutt (UiO) for å overta professoratet i kjemi etter Peter Waage, hvori David Hercules Tornøe hadde sittet midlertidig fra 1899. Hans sønn Victor Goldschmidt (1888–1947) var også kjemiprofessor samme sted 1914–29.
Odd Hassel var elev av Goldschmidt.[9][10] Både far og sønn Goldschmidt hadde stor betydning for Hassel.[11]
Heinrich pensjonerte seg i 1929 og Ellen Gleditsch overtok professoratet. Han flyttet med sønnen til Göttingen hvor de bodde til 1935 da de returnerte til Norge.[9]
Verv og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Han ble innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
- I årene 1921-1929 var han styremedlem i Videnskapsakademiet[4]
- Medlem av styret for Varekrigsfondet[4]
- Medlem av styret for Pasteurlegatet[4]
- Æresmedlem av Chemische Gesellschaft Heidelberg[4]
- Medlem av det danske Videnskabernes Selskab[4]
- I 1911 ble han slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for vitenskapelig fortjenste[12]
- I 1924 ble han tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Heinrich_J_Goldschmidt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f «Hvem er Hvem? 1930: Heinrich Jacob Goldschmidt». runeberg.org (på norsk). s. 142. Besøkt 12. mars 2017.
- ^ a b c Oskar Mendelsohn (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Universitetsforl. s. 430–431. ISBN 8200025233.
- ^ Trætteberg, Marit (28. september 2014). «Heinrich J Goldschmidt». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 11. januar 2019.
- ^ Bryhni, Inge (29. september 2014). «Victor Moritz Goldschmidt». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 11. januar 2019.
- ^ Mendelsohn, Oskar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025233.
- ^ a b (no) «Heinrich Jacob Goldschmidt» i Store norske leksikon
- ^ Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo: en presentasjon. Oslo: Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. 1981.
- ^ Pedersen, Bjørn (24. september 2019). «Odd Hassel». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. oktober 2019.
- ^ Kongelige norske St. Olavs orden. Kristiania: Abels kunstforlag. 1913.