Hedmarken
Hedmarken | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Innlandet | ||
Status | Distrikt | ||
Regionsenter | Hamar | ||
Innbyggernavn | Hedmarking/Hedemarking | ||
Areal | 2 725,69 km² | ||
Befolkning | 97 049 (2023) | ||
Hedmarken 60°48′45″N 11°11′57″Ø |
Hedmarken (også kalt Hedemarken) er et distrikt i Innlandet fylke på østsiden av innsjøen Mjøsa. Distriktet omfatter fire kommuner med til sammen 97 049 innbyggere (1. januar 2023)[1] og dekker et areal på 2 726 km². Regionsenteret er byen Hamar. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus.
Kommuner
[rediger | rediger kilde]Hedmarken er inndelt i fire kommuner:
Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform | Ordfører | Parti |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
3403 | Hamar | Hamar | 32 879 | 350,94 | Nøytral | Vigdis Stensby | BBL | |
3411 | Ringsaker | Brumunddal | 35 612 | 1 281,08 | Bokmål | Kai Ove Berg | H | |
3412 | Løten | Løten | 7 929 | 369,45 | Bokmål | Marte Larsen Tønseth | Sp | |
3413 | Stange | Stange | 21 605 | 724,22 | Bokmål | Bjarne H. Christiansen | Ap |
Kommuneinndelingshistorikk
[rediger | rediger kilde]I 1838 ble området inndelt i kommunene Stange, Romedal, Løten, Vang, Nes og Ringsaker. I 1848 ble Hamar skilt ut som bykommune av Vang. I 1891 ble Furnes skilt ut som egen kommune av Vang. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Romedal innlemmet i Stange, og Furnes og Nes innlemmet i Ringsaker. I 1990 ble Vang innlemmet i Hamar.
Administrative inndelinger
[rediger | rediger kilde]Området utgjorde tidligere Hedemarken fogderi. Kirkelig er Hedmarken inndelt i Hamar domprosti og Ringsaker prosti. Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Hedmarken tingrett under Eidsivating lagdømme. De fire kommunene samarbeider i regionrådet for Hamarregionen.
Tettsteder
[rediger | rediger kilde]Tettsteder på Hedmarken, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):[2]
- Hamar – 27 665 (Hamar, Ringsaker og Stange)
- Brumunddal – 10 318 (Ringsaker)
- Bekkelaget – 6 538 (Stange)
- Moelv – 4 315 (Ringsaker)
- Stange – 3 069 (Stange)
- Løten – 2 804 (Løten)
- Ilseng – 966 (Stange og Hamar)
- Ingeberg – 798 (Hamar)
- Ådalsbruk – 772 (Løten og Stange)
- Brenneriroa – 764 (Løten)
- Romedal – 623
- Gata – 528 (Stange)
- Slemsrud – 518 (Hamar)
- Tangen – 508 (Stange)
- Blæstadgrenda – 412 (Hamar)
- Sørbygdafeltet – 410 (Stange)
- Kylstad – 407 (Ringsaker)
- Tingnes – 378 (Ringsaker)
- Mesnali – 387 (Ringsaker
- Stavsjø – 228 (Ringsaker)
Byer
[rediger | rediger kilde]Hamar ble første gang grunnlagt som kjøpstad midt på 1000-tallet, men byen ble lagt ned i annen halvdel av 1500-tallet etter å ha blitt brent ned. I 1848 ble Hamar grunnlagt på ny som kjøpstad. Brumunddal og Moelv fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2010.
Historie
[rediger | rediger kilde]Hedmarken var en del av det historiske fylket Heinafylki som også inkluderte nåværende Gjøvik kommune. Heinafylki tilhørte den historiske landsdelen Opplandene og Eidsivatingets rettskrets.
På romani kalles området Hea.[trenger referanse]
Annet
[rediger | rediger kilde]Hedmarken omtales av og til som Hedemarken. Klagenemnda for stedsnavnssaker vedtok i 2003 å følge nedarvet lokal uttale, og Hedmarken uten e er heretter det offisielle navnet. Distriktet har gitt navn til Hedemarkens amt, senere Hedmark fylke og fylkeskommune, selv om det bare utgjør en liten del av fylket.