Hans Sloane

Hans Sloane
Født		16. apr. 1660[1][2][3][4] Killyleagh (Kongeriket Irland, Down)[5]
Død		11. jan. 1753[1][2][3][6] (92 år) Chelsea (Kongeriket Storbritannia)[7]
Beskjeftigelse		Lege, botaniker, ornitolog, zoolog, oppdagelsesreisende, numismatiker, naturviter, samler, entomolog
Embete		President of the Royal Society (1727–1741)
Akademisk grad		Dr.med. (1683)[8]
Ektefelle		Elizabeth Langley (1695–) (kildekvalitet: cirka)[9][10]
Far		Alexander Sloane[9][11]
Mor		Sarah Hicks[9][11]
Barn		Hans Sloane[11] Mary Sloane[11] Sarah Sloane[9][11] Elizabeth Sloane[9][11]
Nasjonalitet		Kongeriket Storbritannia Storbritannia
Gravlagt		Chelsea Old Church
Medlem av		6 oppføringer Royal Society (1685–) Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Göttingens vitenskapsakademi (1752–) Det franske vitenskapsakademiet (1709–)
Arbeidssted		British Museum
Fagfelt		Medisin, fysiologi, botanikk
Kjent for		The Sir Hans Sloane Herbarium
Hans Sloane på Commons

Hans Sloane (født 16. april 1660, død 11. januar 1753) var en engelsk lege, samler og naturforsker.

Hans viktigste kjøp var William Courtens kolleksjon, den store botaniske kolleksjonen til Leonard Plukenet og den enorme samlingen av variert innhold fra James Petiver. I tillegg hadde han sin egen samling fra Jamaica og noe fra England, men størsteparten tilegnet han seg via kjøp og bytte. Da han døde i 1753 etterlot han seg et enormt Kuriositetskammer som fylte både huset hans og nabohuset. Han utpekte i alt 63 boforvaltere. Blant boforvalterne fantes det representanter for familien, adelsfolk, medlemmer av House of Commons, Fellows av Royal Society, biskoper, forretningsmenn, antikvarer og naturhistorikere. Deres oppgave var å sørge for at samlingen forble hel og selge den til kongen av Storbritannia for 20 000 pund. Hvis de mislykkes i å interessere kongen, skulle de prøve å selge den til Royal Society, University of Oxford, College of Physicians i Edinburgh og forskjellige utenlandske akademier. Hvis alt gikk galt, gav Sloane boforvalterne lov til å dele opp samlingen. Alt gikk heldigvis bra, og til tross for at kongen ikke virket interessert, ble Parlamentet med på å kjøpe samlingen. Sammen med Cotton-biblioteket og Harley-manuskriptene (kjøpt fra 1. og 2. jarl av Oxford) utgjorde den utgangspunktet for British Museum. Senere ble den også i stor grad utgangspunktet da de naturhistoriske samlingene ble gitt egne lokaler på South Kensington i 1881.^[12]

I motsetning til de aller fleste andre museer før 1800-tallets demokratiserende prosesser var svært få museer åpne for publikum på 1700-tallet. Til en viss grad, levde de fortsatt i ånden til 1600-tallets kuriositetskammer; de var lukket for publikum, og kun svært få forskere ble gitt adgang til samlingene. Til Hans Sloanes samling ble derimot gjester mottatt med takk. Det var derimot ikke bare var å gå inn, slik som kan forventes på et moderne museum. Det var allikevel veldig uvanlig, og en del av arven etter Sloane. I det lange testamentet står det klart at samlingen skal holdes samlet, for å være tilgjengelig til de som måtte ønske det.^[13] Da kongen av Storbritannia grunnla British Museum (se over), la de nye forvalterne til grunn at samlingen skulle beholdes "ikke bare for den lærde og nysgjerriges inspeksjon og underholdning, men for generell bruk og nytte for publikum".^[14]

• Autornavnet Sloane brukes innenfor biologi.
• Sloane Square i London er oppkalt etter ham, da hans arvinger eide området plassen ligger på.

• (en) Hans Sloane – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Hans Sloane – galleri av bilder, video eller lyd på Commons