Hammer

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Hammer er et verktøy som brukes til å slå og banke med. Det finnes et mangfold av hammertyper i forskjellige størrelser og utforminger som benyttes innen forskjellige håndverksfag og industri. To hovedkategorier er håndhammere og maskinhammere. En hammer kan enten benyttes i direkte kontakt med materialer eller indirekte via andre verktøy som meisler, stempler eller lignende.

Innen yrker som driver med metallbearbeiding benyttes hammere ofte til å forme eller smi materialer. I forbindelse med trearbeid brukes hammere blant annet til å feste materialer sammen ved å slå inn festemidler som spiker, og til demontering og riving ved å slå materialer fra hverandre, eller ved å knuse eller deformere dem, og til fjerning av spiker og andre festemidler. Steinhuggere og murere anvender også hammere til bearbeiding av stein.

En håndhammer består av to deler: Et hode og et skaft (eller håndtak). Begge delene kan være lagd av forskjellige typer materialer alt etter bruksområde. Det vanligst materiale for hammerhodet er et hardt metall som stål, men det finnes også hammerhoder av mykere metaller som messing og bly, eller av andre materialer som tre, plast og gummi. Hammerskaft har tradisjonelt vært lagd av tre, men nå til dags^[når?] benyttes like gjerne metall eller glassfiber.

Et hammerhode er ofte todelt. Hver av disse to delene kan enten ha forskjellig form (det vanligste), eller de kan være like. Delen av hodet som slår kalles «banen» mens den motsatte siden kalles «pennen».^[1]

Håndhammere benyttet innen forskjellige håndverksfag:

• Blyhammer har et hode lagd hovedsakelig av bly. Siden bly er et relativt mykt metall vil en slik hammer redusere risikoen for å skade eller lage merker i metallgjenstander. Spesielt nyttig ved reparasjoner og bearbeidelse av objekter som er ferdig polerte.^[2]
• Feisel
• Finérhammer Denne hammeren har en bred, rett og smal «finne» på den ene siden av hodet. Finérhammeren brukes til å stryke og slå fast bladfiner med.
• Gullsmedhammer
• Gummihammer har et hode av gummi. Denne brukes for å flytte, eller svakt deformere målet. Der målet ikke skal bli skadet av slagmerker.
• Klohammer eller snekkerhammer brukes til å slå kraftige spiker inn i treverk. Den ene siden av hodet er også formet som en klo, til å trekke ut spiker med. Snekkerhammeren fås fra 200 til 500 gram (8 - 20 OZ) avhenger av arbeid og hva man foretrekker.
• Kulehammer har et hode som er formet som en halvkule, og brukes til å forme målet til en buet form. Kulehammer brukes også ofte til klinking.
• Murerhammer
• Settslegge Steinhugger.
• Skomakerhammer har et stort flatt hode, og et forholdsvis kort skaft.
• Slegge har et stort tungt hode med et langt skaft. Med en slik hammer kan brukeren påføre stor kraft på målet, til knusing eller flytting av gjenstander.
• Taktekkerhammer
• Treklubbe
• Urmakerhammer er en liten hammer som helt er konstruert av et umagnetisk materiale, for ikke å ødelegge fjærene i et ur.

Håndhammere benyttet på andre områder:

• Boltehammer Klatrehammer
• Krigshammer
• Ordstyrerklubbe
• Reflekshammer (brukes av leger).

For tyngre bearbeiding er det utviklet en rekke maskinelle hammere.^[3] De tidligste maskinhammerne var drevet av vannkraft, senere ble det introdusert damphammere. I nyere tid har trykkluftdrevne hammere blitt vanlige.

Noen varianter av maskinhammere er:

• Damphammer
• Eksplosjonshammer
• Fallhammer
• Fjærhammer
• Hydraulikhammer
• Luftfjærhammer
• Lufttrykkhammer

Prinsippet til en hammer er å være en kraftforsterker. Med en relativt liten kraft, kan man påføre en stor kraft på et bestemt mål. Basisen for dette er momentet, som ligger i skaftets lengde og hodets tyngde, og den kinetiske energien som ligger i hammerens (hodets) bevegelse. Når man svinger en hammer opparbeider man en energi i hammerens hode (denne kraften kalles F).

${\displaystyle E=L\cdot F}$

Hvor L er radiusen på «svinget» (brukerens armbevegelse samt skaftets lengde), og F er den påførte kraft lagd av armens musklatur og jordens gravitasjon.

Når hodet treffer målet oppstår det to motstående krefter i treffpunktet. En kraft fra hodet og lineært inn i målet, og en motstående kraft fra målet og lineært inn i hammerens hode. Da målet normalt står stille i trefføyeblikket (vi forutsetter her at målet er hardt og solid), fører summen av disse to kreftene til at målet settes i bevegelse. Målet flyttes da en avstand l. Av fysikkens lover vet vi at energien som oppstår i målet må være like stor som den kinetiske energien til hammeren. Grovt regnet blir stoppkreftene som oppstår i målet definert av forholdet mellom «svingets» lengde og lengden målet beveger seg:

${\displaystyle f={\frac {E}{l}}={\frac {L}{l}}\cdot F}$

Hvor l er avstanden målet flyttes, og f er den påførte kraft som blir påført målet.

Hvis vi går ut ifra at hammerens hode har så stor masse (les tyngde) i forhold til skaftet at vi helt kan se bort fra skaftets masse, kan vi regne energien i hodet også på en annen måte. Slegger er et eksempel på en hammer med en tilnærmet effekt av dette.

${\displaystyle E={\frac {1}{2}}mv^{2}}$

Som det kommer frem av avsnittet Kraftforsterkning, er skaftet en viktig del av hammerens kraft. Jo lenger skaft, jo større moment og større kraft i trefføyeblikket. Men skaftets lengde kan også føre til dårligere treffsikkerhet, samt stort arbeidsvolum. En slegge, som har et langt skaft, krever fritt rom i et stort område rundt arbeidsstedet. Et annet element i skafters lengde, er at jo lenger skaftet er, jo mer kraft må brukeren legge i «svinget».

Høye, Alv S.; Rosvold, Knut A. (20. november 2020). «hammer». Store norske leksikon. Besøkt 1. mai 2022. 

Pedersen, Jørgen (1984). Gjør det selv's verktøyhåndbok. Fogtdal. s. 20-24. ISBN 8290388519. 

• (en) Hammers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Hammer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons