Høyporten

Høyporten, den sublime porten, eller den osmanske porten (osmantyrkisk: : باب عالی Bab-ı Ali, fra arabisk: باب‎, báb, «port» og arabisk: عالي‎, alī, «høy») er en synekdoke for sentralregjeringen i Det osmanske rike, av porten som ga tilgang til en rekke bygninger som huset de viktigste statlige departementene i Istanbul. I dag huser de samme bygningene guvernøren av Istanbul.

Den tidligere porten førte til Topkapipalasset i Istanbul (bokstavelig «kanonportpalasset» på tyrkisk), men fra 1654 førte porten til storvisirens embetsbygninger og palass på den andre siden av gaten Alemdar Caddesi. Fra 1718 i europeiske diplomatiske kretser ble Storporten benyttet i overført betydning som benevnelse ikke bare på den osmanske myndigheten, men også på selve Det osmanske rike. Den eldre porten ble erstattet på 1840-tallet av en rokokkodør som i dag tjener som inngang til Istanbuls provinsregjering og guvernørens embetskontor.

Høyporten som betegnelse var opprinnelig i den arabisktalende verden et generelt uttrykk for inngangsporten til byer og kongelige palasser. Senere fikk det særskilt betydning for sultanens palass i Istanbul og tilhørende synonym for den osmanske regjeringen.

Det særskilte begrepet ble benyttet i sammenhengen av diplomati av de vesteuropeiske statene da deres diplomater ble mottatt ved porten. Fra 1718 og fram til 1922, særlig preget av konstitusjonsperioden (se artikkelen for Den ungtyrkiske revolusjon av 1908) ble funksjonen til divan (riksrådet) erstattet av den keiserlige regjering og «porten» kom til å referere til utenriksdepartementet. I løpet av denne perioden kom storvesiren til å referere til posisjonen til en statsminister og visirene ble det osmanske senatet. I lange perioder til Det osmanske rike kom den politiske makten fra selve porten, og ikke fra sultanen. Det ble sagt av de utenlandske ambassadørene og diplomatene i Istanbul at de ble «godkjente av Høyporten».

• (en) Sublime Porte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons