H.H. Kung
| H.H. Kung | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. sep. 1881[1][2] Taigu | ||
| Død | 16. aug. 1967[1][2] (85 år) Locust Valley | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bankier, forretningsdrivende | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Oberlin College Yale Law School | ||
| Ektefelle | Soong Ai-ling (1914–1967) (avslutningsårsak: død) | ||
| Barn | Kung Ling-i Kung Ling-kan Kung Ling-chun Kung Ling-chie | ||
| Parti | Kuomintang | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet (1881–1912) (avslutningsårsak: regimeendring) Republikken Kina (1912–1949) Taiwan (1949–1967) (avslutningsårsak: død) | ||
| Gravlagt | Ferncliff gravlund | ||
| Medlem av | Den internasjonale olympiske komité | ||
K'ung Hsiang-hsi (kinesisk: 孔祥熙; pinyin: Kǒng Xiángxī; Wade–Giles: K'ung3 Hsiang2-hsi1, født 11. september 1881 i fylket Taigu i prefekturet Jinzhong i provinsen Shanxi i Kina, død 16. august 1967 i Locust Valley på Long Island utenfor New York City), best kjent som H.H. Kung, var en kinesisk bankmann og politiker. H.H. Kung var i sin tid Kinas rikeste mann.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Kung nedstammet fra en slekt av rike handelsfolk bankierer i Taigu fylke i Shanxi-provinsen, og betraktet seg som en av etterkommerne etter Konfucius. Han kunne regne opp leddene bakover, og var selv etterkommer av filosofen i det 75. slektsledd. Kungs far var Kung Fantsi (kinesisk: 孔繁慈; pinyin: Kǒng Fáncí; Wade–Giles: K'ung Fan-tsi; 1861–1911).
H.H. Kung fikk sommeren 1901 hjelp av Luella Miner, en protestantisk misjonær uteksaminert fra Oberlin College i Ohio i USA, hjelp til å reise til Oberlin for høyere utdannelse. Men ved ankomst i San Francisco ble Kung og hans medreisende på grunn av Chinese Exclusion Act holdt i fengsel i flere uker til den kinesiske gegeralkonsul utløste dem ved å kausjonere for dem. De tok ble så nektet å reise til Obverlin for nok et år. Deres jernbanereise tok dem gjennom Canada, og det var bare etter en kraftig intervensjon fra en kongressmann for Ohio som gjorde at de kunne krysse grensen og inn i USA igjen. Kung fikk eksamen fra Oberlin i 1906, og fortsatte så med økonomistidier ved Yale University.[3]
Han giftet seg med Soong Ai-ling, en av Soong-søstrene, og ettersom Chiang Kai-shek var gift med en annen av søstrene, ble de to svogre.
Politisk virke
[rediger | rediger kilde]Kung var en tidlig støttespiller til Sun Yat-sen og senere til Chiang Kai-shek. Han var minister i Republikken Kinas regjering som industri- og handelsminister (1928–1931), finansminister (1933–1944), og guvernerør for Central Bank of China (1933–1945). Han kom med i eksekutivkomiteen for Kuomintang (KMT) i 1931.
I 1937 besøkte han og to andre kinesiske Kuomintang-representanter Tyskland, der de ble mottatt av Adolf Hitler.[4][5] Dette var på et tidspunkt da Tyskland hadde et samarbeid med Republikken Kina, og det var kinesernes håp å kunne utdnytte dette vennskapet - som gikk tilbake til republikkens tidligste tider - for å få hjelp mot japansk ekspansjonisme.
H.H. Kung var statsminister fra 1. januar 1938 til 20. november 1939.
Emigrasjon til USA
[rediger | rediger kilde]I 1948, omkring avslutningen av den kinesiske borgerkrig, flyttet han til USA.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=hsiang+hsi;n=kung, oppført som Hsiang Hsi Kung[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som H. H. Kung, Store norske leksikon-ID H._H._Kung[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jacobson, “H. H. Kung.”
- ^ Kung with Hitler[død lenke]
- ^ Kung and Chinese Kuomintang with Adolf Hitler[død lenke]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sterling Seagrave: The Soong Dynasty: Corgi Books, 1996, ISBN 0-552-14108-9
- Barnouin, Barbara and Yu Changgen. Zhou Enlai: A Political Life. Hong Kong: Chinese University of Hong Kong, 2006. ISBN 962-996-280-2. Retrieved March 12, 2011.
- Buss, Claude A. (2007). War and Diplomacy in Eastern Asia (reprint utg.). READ BOOKS. ISBN 1-4067-7514-2. Besøkt 21. mai 2011.
- Gillin, Donald G. Warlord: Yen Hsi-shan in Shansi Province 1911-1949. Princeton, New Jersey: Princeton University Press. 1967.
- Iyer, Pico. (12. april 2005). «Books: The Wild East». TIME Magazine. Arkivert fra originalen 22. august 2013. Besøkt 22. mai 2011.
- Hannah Pakula (2009). The last empress: Madame Chiang Kai-shek and the birth of modern China (illustrated utg.). Simon and Schuster. ISBN 1-4391-4893-7. Besøkt 21. mai 2011.
- The China monthly review, Volumes 90-91. Powell, J.W. 1939. Besøkt 21. mai 2011.[1]
- «Business: Kung's Credits». TIME Magazine. 12. juli 1937. Arkivert fra originalen 4. februar 2013. Besøkt 22. mai 2011.
- «Balance or Bust». TIME Magazine. 18. desember 1933. Arkivert fra originalen 21. juli 2013. Besøkt 22. mai 2011.
- «Chiang on Lid». TIME Magazine. 20. august 1934. Arkivert fra originalen 5. november 2011. Besøkt 22. mai 2011.
- «Christian Majority». TIME Magazine. 7. januar 1929. Arkivert fra originalen 21. juli 2013. Besøkt 22. mai 2011.
- «Kung Fu-tze Say». TIME Magazine. 26. februar 1940. Arkivert fra originalen 21. juli 2013. Besøkt 22. mai 2011.
- «Potent Mrs. Chiang». TIME Magazine. 26. november 1928. Arkivert fra originalen 24. juni 2013. Besøkt 22. mai 2011.
- «Soong Out». TIME Magazine. 6. november 1933. Arkivert fra originalen 21. juli 2013. Besøkt 22. mai 2011.
- «Swath to Success». TIME Magazine. 23. juli 1934. Arkivert fra originalen 13. august 2013. Besøkt 22. mai 2011.
- «Thirteen Billion Blessings». TIME Magazine. 16. februar 1942. s. 1. Arkivert fra originalen 25. august 2013. Besøkt 22. mai 2011.
- «Education: China House». TIME Magazine. 4. september 1944. Arkivert fra originalen 26. august 2013. Besøkt 22. mai 2011.
- «Foreign News: Chiang's Cabinet». TIME Magazine. 29. oktober 1928. Arkivert fra originalen 24. juni 2013. Besøkt 22. mai 2011.
- «Foreign News: Warlike Confucian». TIME Magazine. 17. januar 1938. Arkivert fra originalen 21. juli 2013. Besøkt 22. mai 2011.
- «Generalissimo and Madame Chiang Kai-Shek». TIME Magazine. 3. januar 1938. Arkivert fra originalen 29. mars 2007. Besøkt 22. mai 2011.
- «Stars Mark the Spots». TIME Magazine. 29. august 1938. Arkivert fra originalen 21. juli 2013. Besøkt 22. mai 2011.
- «U.S. At War: The Mission of Daddy Kung». TIME Magazine. 3. juli 1944. s. 1. Arkivert fra originalen 26. august 2013. Besøkt 22. mai 2011.
- Parks Coble, "H.H. Kung," in (1998). Wang Ke-wen, red. Modern China: an encyclopedia of history, culture, and nationalism. Taylor & Francis. ISBN 0-8153-0720-9. Besøkt 21. mai 2011.