Kvartal (bebyggelse)

Kvartal (middelalderlatin: quart, fjerdedel) er en betegnelse på et tomteområde eller en bebyggelse, gjerne firkantet, avgrenset av omkringliggende gater. Kvartalet er ofte avgrenset av fire gater, men kan også ha andre, mer irregulære former.

Et bykvartal er det minste arealet som avgrenses av gater. Bykvartalene er grunnenhetene i bystrukturen; sammen med gatemønsteret former de bylandskapet. De er som oftest oppdelt i et antall eiendommer, som hver kan gi tomter til individuell bebyggelse eller ubebygde arealer.

Ordet kvartal i betydningen «bebyggelse omgitt av (vanligvis) fire gater» finnes ikke i andre nordiske språk enn norsk. Det kan også bety et «fjerdedels år», som også er ordets betydning på dansk og svensk. Men et kvartal i en by heter på dansk karré^[1] og på svensk kvarter.^[2] Norsk er ikke helt alene om å bruke ordet kvartal om det minste arealet avgrenset av bygater. Det finnes med samme betydning på russisk (Квартал) og i noen beslektede slaviske språk.

De fleste byer er satt sammen av kvartaler som varierer i størrelse og form. Sentrum i mange før-industrielle byer har irregulære gatemønstre og kvartaler, mens byer som er planlagt fra grunnen av har mer regulære planer, oftest med et gatenett som avgrenser rektangulære kvartaler, eller en radiær plan med gater som stråler ut fra en sentral plass og krysses av sirkulære gater. I oldtidens greske og romerske byer fikk planlagte byanlegg som regel en rutenettsplan med rettvinklede kvartaler. Romerne kalte sine kvartaler insulae (øyer). De fleste planlagte byer i USA ble også anlagt med kvartaler i rutenett, eksempelvis New York nord for 14. gate etter The Commissioner's Plan of 1811.

Kvadratur kan i moderne norsk betegne et byområde med rettvinklede kvartaler som danner en rutenettsplan.

Det var i renessansen rutenettet ble introdusert i norsk byplanlegging, under kong Christian IV, som grunnla en rekke nye byer i Danmark-Norge og Holstein. Byene Christiania, Kristiansand og Kongsberg ble anlagt på jomfruelig mark, og gatene kunne trekkes opp i et regulært rutenett uten å være bundet av gamle strukturer. Sentrum i disse byene har rette gater som krysser hverandre i rett vinkel slik at kvartalene får rektangulær form. I Kristiansand er alle kvartalene like store, mens de i Christiania varierer i størrelse.

De sentrale byområdene i Oslo og Kristiansand kalles nå ofte kvadraturen på grunn av gatenes rutemønster. Tidligere ble Kvadraturen i Oslo kalt Kvartalerne fordi Christian IVs opprinnelige byanlegg i motsetning til de mer selvgrodde forstedene utenfor hadde en regelmessig byplan.

De fleste norske byer har større eller mindre områder med tydelig kvartalsbebyggelse.