Kurt Gödel
| Kurt Gödel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Kurt Friedrich Gödel 28. apr. 1906[1][2][3][4]  Brno[5][2][4][6] | ||
| Død | 14. jan. 1978[1][2][3][4] (71 år) Princeton[7] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, filosof, universitetslærer, informatiker, fysiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien (1923–1929)[8] | ||
| Doktorgrads- veileder | Hans Hahn (1929)[9] | ||
| Ektefelle | Adele Gödel[8] | ||
| Nasjonalitet | USA (1948–1978) (avslutningsårsak: personens død)[10] Østerrike (1929–) Cisleithania (1906–1918) Tsjekkoslovakia (1918–1929) | ||
| Gravlagt | Princeton Cemetery[11][12] | ||
| Medlem av | Royal Society American Academy of Arts and Sciences Det franske vitenskapsakademiet[13] National Academy of Sciences | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
National Medal of Science (1974)[14]
Josiah Willard Gibbs Lectureship (1951)[8] Æresdoktor ved Princeton University Æresdoktor ved Universitetet i Wien Albert Einstein Award (1951)[14] Utenlandsk medlem av Royal Society (1968)[14] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Kurt Gödel (født 28. april 1906 i Brünn i Mähren - Østerrike-Ungarn, død 14. januar 1978 i Princeton i USA) var en logiker, matematiker og filosof.
Han regnes som en av de mest innflytelsesrike logikerne gjennom tidene. Mest kjent er han for Gödels ufullstendighetsteoremer, som sier at et lukket system ikke kan bevises ut fra seg selv.
Kurt Gödels ble født i Østerrike-Ungarn og ble automatisk tsjekkoslovakisk statsborger som 12-åring da Østerrike-Ungarn falt fra hverandre. Ni år senere byttet han til østerriksk statsborgerskap. Da Hitler annekterte Østerrike, ble han dermed tysk. Etter andre verdenskrig, som 42-åring, ble han amerikansk statsborger.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Kurt Gödel kom fra en velstående storborgerlig familie i Brünn. Byen hadde da han ble født et tyskspråklig befolkningsflertall. Av dens 109 000 innbyggere var 64 % tyskspråklige og 36 % tsjekkisktalende.[15] Hans foreldre var Marianne (født Handschuh) og Rudolf August Gödel. Faren var tekstilhandler og hadde kommet til stor velstand. Moren var protestant, faren var katolikk. Familiens barn ble oppfostret protestantisk.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Kurt Gödel var dosent i Wien fra 1933 til 1938, og fra 1938 tilknyttet Institute for Advanced Study ved Princeton University i New Jersey i USA. Fra 1953 var han professor der.
Hans verk Über formal unentscheidbare Sätze der «Principia Mathematica» und verwandter Systeme (1931) åpnet for nye perspektiver knyttet til logisk tenkning, siden han påviste at den deduktive metode har visse absolutte begrensninger som en ikke kan komme seg rundt. Gödel viste at det finnes påstander som ikke kan avgjøres innenfor hvert tilstrekkelig komplett logisk system. Det vil si at hvert slikt system vil inneholde utsagn som ikke kan bevises, selv om de er sanne. Spesielt er det fundamentale spørsmål om matematikken er fri for motsetninger prinsipielt umulig å avgjøre med matematiske metoder. Gödel oppnådde disse resultater – kjent som Gödels ufullstendighetsteorem – ved å benytte matematisk metodikk. Resultatet er av generell erkjenningsteoretisk interesse.
Gödel gav andre banebrytende bidrag til matematisk logikk, særlig innen mengdelære, i samband med den såkalte kontinuumshypotesen. Hans resultater på dette området er å finne i et annet kjent verk, The Consistency of the Continuum Hypothesis (1940).
Kurt Gödel døde av underernæring i 1978 etter hans kone Adele hadde vært innlagt på sykehus i seks måneder. Hennes mat var den eneste han hadde spist i frykt for å bli forgiftet av andre. Han unngikk til og med mat han hadde laget selv, og engstet seg for kjøleskap og radiatorer. Det er av allmenn oppfatning at han hadde visse paranoide trekk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c REGO, aleph.vkol.cz, besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Kurt GÖdel, CTHS person-ID 117879, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archive of Fine Arts, abART person-ID 35434, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000602196, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 19539, besøkt 9. september 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ plato.stanford.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 12. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.cemeteryregister.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ A. L. Hickmann's Geographisch-statistischer Taschen-Atlas von Österreich-Ungarn. 3. Auflage. G. Freytag & Berndt, Wien/Leipzig 1909.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Kurt Gödel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Kurt Gödel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Kurt Gödel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Kurt Gödel Society Wien
- Kurt Gödel hos Mathematics Genealogy Project
- John W Dawson Jr.: «Gödel and the limits of logic»
- Dimitrij Kirjanov: «Die religionsphilosophischen Aspekte der Ideen von Kurt Gödel»[død lenke], bogoslov.ru, 26. februar 2009
- Juliette Kennedy: «Kurt Gödel» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
- Avisartikler
- Jim Holt: «Time Bandits. What were Einstein and Gödel talking about?», The New Yorker 28. februar 2005 (om forholdet mellom Gödel og Einstein)
- Mathias Plüss: «Und plötzlich diese Klarheit», Die Weltwoche 19. april 2006
- Ulf von Rauchhaupt: «Kurt Gödel: Der Herr Professor und die Wahrheit», faz.net 23. april 2006
- «Das Genie & der Wahnsinn», Der Tagesspiegel 13. januar 2008