Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Kirkeveien (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kirkeveien
Kirkeveien fra Frogner plass mot Majorstuen
Basisdata
NavnKirkeveien (1–183)
LandNorge
StrøkFrogner, Majorstuen, Marienlyst, Fagerborg, Adamstuen, Lindern
BydelFrogner, St. Hanshaugen
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1865
TilstøtendeRing 2, Frogner plass, Frognerveien, Thomas Heftyes gate, Halvdan Svartes gate, Frognerparken, Sigyns gate, Gyldenløves gate, Munthes gate, Fuglehauggata, Professor Dahls gate, Middelthuns gate, Maries gate, Arbos gate, Majorstuveien, Sørkedalsveien, Bogstadveien, Valkyriegata, Ole Vigs gate, Trudvangveien, Hammerstads gate, Schønings gate, Åsaveien, Suhms gate, Schwachs gate, Wilhelm Færdens vei, Jonas Reins gate, Gørbitz gate, August Cappelens gate, Blindernveien, Ullevålsveien, Sognsveien, Stensgata, Thulstrups gate, Armauer Hansens gate, Fayes gate, Geitmyrsveien, Kierschows gate, Griffenfeldts gate
Kart
Kirkeveien
59°55′51″N 10°43′14″Ø
Kirkeveien på Commons
Se pekerside for flere forekomster av Kirkeveien.

Kirkeveien (1–183, 40–172[1]) er del av Ring 2 i Oslo. Den går fra Frogner plass på Frogner via Majorstuen, Marienlyst, Fagerborg, Adamstuen, Lindern til Ullevål sykehus-området. Kirkeveien går i øst over i Griffenfeldts gate (krysset med Geitmyrsveien og Kierschows gate). Vest for Suhms gate på Marienlyst ligger gaten i bydel Frogner, øst for Suhms gate i bydel St. Hanshaugen.

Ved Kirkeveien ligger Frognerparken i sørvest med Vigelandsanlegget, Frognerbadet og Frogner stadion. I nordøst ligger Ullevål sykehus.

Kirkeveien var en bygdevei mellom Skarpsno og Store Ullevål gård før den i 1855 ble anlagt som gate, i forbindelse med at Vestre Aker kirke ble bygget. Samme år fikk den navn etter den nye kirken. Fortsatt kan kirken ses fra strekningen langs Frognerparken, som fondmotiv.

Frogner plass til Majorstukrysset

[rediger | rediger kilde]

Kirkeveien mellom Frogner plass og Middelthuns gate ble utropt til landets nest vakreste gate i konkurransen Vakre vegers pris 2006.[2][3] Mens partallsiden (nordvest) på hele denne strekningen er preget av nevnte parkanlegg, har oddetallssiden småhusbebyggelse. Forbi Middelthuns gate overtar bygårdene. De varierer en god del i alder (fra 1890-årene til 1980-årene) og stilpreg.

Nr Bilde Beskrivelse
1 og 1B Kirkeveien 1 Murvilla/dobbeltvilla (ark. Søren Wiese-Opsahl) oppført 1914.[4] To etasjer med pusset fasade samt kvistetasje. Nr. 1B er fremst mot Frogner plass, med nr.1 bakom. Forretningsmannen og båtkonstruktøren Johan Anker bodde i sin tid i 1B.[5] Listeført sammen med flere andre bygninger i kvartalet.[6]
5 Kirkeveien 5 Murvilla/dobbeltvilla sammen med Sigyns gate 12 (ark. Søren Wiese-Opsahl) oppført 1914.[5] To etasjer med pusset fasade samt kvistetasje. Listeført sammen med flere andre bygninger i kvartalet.[6]
5B Kirkeveien 5B En murvilla (ark. Helliesen) ble oppført på denne adressen i 1918. Den er omregulert til Sigyns gate 3. Listeført.[7]
7 Kirkeveien 7 Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1902.[8] Vinkelformet bygg i to etasjer med pusset fasade og valmet tak. Listeført.[9]
11 Kirkeveien 11 Laftet villa fra 1898 der oppmålingssjef og reguleringssjef Hjalmar Torp (1856–1922)[10] bodde.[11][12] 2 1/2 etasjer. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[13]
15 Kirkeveien 15 Listeført trevilla fra 1890 inne i kvartalet bak nr. 11.[14]
17 Kirkeveien 17 Murvilla (ark. Meinich og Solbakken) inne i kvartalet bak nr. 19, oppført 1987.[15] To etasjer samt loftsetasje. Valmet tak.
19 Kirkeveien 19 Villaaktig boliggård (ark. Karl Høie) oppført 1905.[16] To til tre etasjer i mur med kryssende møneretninger. Listeført.
21 Kirkeveien 21 Her stod tidligere et trehus.[17] Nåværende villaaktige boliggård (ark. Bakstad & Hovind[18]) oppført 1987.[19] To til tre etasjer i mur. Vernet etter PBL.
23 Kirkeveien 23 I nr. 23 stod i sin tid et trehus og i 23B[17] en murgård i tre etasjer (ark. Olaf Boye) som var oppført i 1897 for Egede Nissens barnehjem (senere August Herman Franckes guttehjem).[5] Bygningen ble overtatt av staten i 1939 og ombygget til kaserne for Garden. Under krigen ble bygget brukt som kaserne for Statspolitiet. Forsvaret overtok bygget etter krigen, og bygget ble revet i 1980-årene. To boligblokker (ark. Hille Melbye Arkitekter) ble oppført i 1988 på denne tomten, som er omregulert til Munthes gate 41, og nabotomten Kirkeveien 25, som er omregulert til Fuglehauggata 14.
27 Kirkeveien 27 Til denne adressen hørte en listeført halvannen etasjes murvilla (ark. Carl Konopka) oppført 1885.[20] Ordfører og riksadvokat Bernhard Getz bodde her.[5] Omregulert til Fuglehauggata 15C.
29 Kirkeveien 29 På denne adressen stod tidligere flere små trehus.[17] Disse er revet, og i deres sted står den gården som har adresse Professor Dahls gate 50.
36 Kirkeveien 36 Frogner stadion hadde tidligere denne adressen, men er omregulert til Middelthuns gate 26.
37 Kirkeveien 371 På denne adressen stod tidligere et lite trehus.[17] Dagens boliggård er tegnet av Ivar Eckhoff og Odd Kjellhov ved Jarle Bergs arkitektfirma og ble oppført i 1982.[21]
39 Kirkeveien 39 Her stod tidligere et trehus.[22] Der bodde Roald Larsen, som i 1924 ble europamester på skøyter på Frogner stadion rett over gaten.[5] Nåværende boliggård (ark. Henrik Nissen d.y. og Gunnar Brynning) ble oppført i 1935.[23] Tre etasjer samt loftsetasje og underetasje. Rød tegl i fasaden.
40 Kirkeveien 40 Bolig- og forretningsgård (ark. Reidar Arnesen) oppført 1938.[24] Seks til syv etasjer i armert betong med pusset fasade (første etasje er kledd med polert stein). Forretningslokaler i gateetasjen.[25] Listeført.[26]
41 Kirkeveien 41 Til denne adressen hørte[17] en listeført boliggård (ark. Olaf Boye) oppført på slutten av 1800-tallet.[27] Den er omregulert til Middelthuns gate 13.
43 Kirkeveien 43 I 1940 stod et lite trehus på denne adressen, like inntil nr. 45. Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Robert Jensen og Schlytter Thomas) er fra 1979[25] og omfatter både nr. 43 og nr. 45. Fire etasjer med rød tegl i fasaden samt enkelte høyere partier. Forretningslokaler i gateetasjen.
44 Kirkeveien 44 Her stod en gård tegnet av Olaf Boye[28] som nå er revet. (Gamle kart[17] tyder dessuten på at en lignende bygning stod i nr. 46 bakom denne; nevnte adresse er faset ut.) Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Fredrik G. Lorange[29]) er oppført i 1960. Pusset fasade. Funkis. Forretningslokaler i gateetasjen.
47 Kirkeveien 47 Hjørnegård mot Maries gate (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1892.[30] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje (utbygget 1983). Brukket hjørne med smijernsbalkonger. Nyrenessanse. Listeført.[31]
48 Kirkeveien 48 På hjørnetomten mot Maries gate stod rundt 1900 en trebygning.[32] Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Wilhelm Kielland) ble oppført i 1939.[24] Seks etasjer med pusset fasade. Funkis. Forretningslokaler i gateetasjen. Listeført.[33]
49 Kirkeveien 49 I nr. 49 stod et trehus rundt 1900.[32] Dagens bolig- og forretningsgård (ark. F.S. Platou) er oppført i 1936.[24] Seks etasjer i armert betong med pusset fasade. Funkis. Forretninger i gateetasjen.
50 Kirkeveien 50 I nr. 50 stod et trehus rundt 1900.[32] Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Fritz Jordan) ble oppført i 1939.[34] Seks etasjer i armert betong med pusset fasade. Funkis. Forretninger i gateetasjen. Listeført.[35]
51 Kirkeveien 51 Rundt 1900 stod et lite trehus på denne adressen litt inn fra gaten.[32] Dagens bolig- og forretningsgård ble tegnet av Bakstad & Hovind og oppført i 1970.[36] Gino Valente åpnet sin første restaurant her samme år, og gården har hatt restaurant i gateetasjen siden. En dramatisk brann i 2007 forårsaket betydelige ødeleggelser.[5]
53 Kirkeveien 53 I nr. 53 stod et trehus rundt 1900.[32] Et hybelbygg (ark. Jørgen Berner) ble oppført i 1936.[34] Seks etasjer i armert betong, hvorav den øverste tilbaketrukket. Gården ble rekvirert av tyskene under krigen, og de opprinnelige beboerne fikk flytte tilbake først sommeren 1945.[5] Listeført.[37]
54 Kirkeveien 54 Boliggård (ark. Kristian Biong) oppført 1919. Fem etasjer med rød tegl i fasaden.[5]
56 Kirkeveien 56 Bolig- og forretningsgård på hjørnet ved Arbos gate som også har adresse Arbos gate 2. Tegnet av Rolv Sevaldsen og 1982.[38] Seks etasjer med rød tegl i fasaden. Forretninger i gateetasjen.
57 Kirkeveien 57 Hybelhus (ark. Hjortnæs & Jordan) oppført 1930.[34] Fem etasjer i armert betong, for det meste med pusset fasade. 68 hybelleiligheter, forretninger i gateetasjen. En av hyblene ble brukt som møtested for Milorg.[5]
59 Kirkeveien 59 Vinkelgården, forretningsgård i tegnet av K. Bakke-Jacobsen og oppført i 1935.[39][5] Funksjonalistisk murgård i tre etasjer med Vinkelplassen foran. Listeført.[40] Tidligere var det populære småbutikker i bygget, men etter en restaurering i 2012–13 ble lokalene overtatt av en bank, noe som har vakt kritikk.[41][42][43]
60 Kirkeveien 60 Hjørnegård ved Arbos gate tegnet av F. Selmer og oppført i 1914.[44] Murgård i fem etasjer med pusset fasade og brukket hjørne med balkonger. Loftsetasje utbygget i 2015. Forretningslokaler i gateetasjen, for øvrig boliger. Listeført.
62 Kirkeveien 62 Bygård i to deler tegnet av Olaf Boye og oppført 1897–98 for Oslo fjerde metodistmenighet.[45] Den lave delen langs Kirkeveien inneholder det som en gang var kirkelokale, og den høye langs Bogstadveien er en leiegård i fem etasjer. Menigheten fikk tidlig problemer, og eiendommen ble overdratt til Otto Treider i 1902 og kom i Frelsesarmeens eie i 1917, noe den fortsatt er. Fretex har utsalg her.[5] Listeført.[46]
64 Kirkeveien 64 Majorstuhuset (ark. Bredo Berntsen og Kristofer Lange), oppført 1928–32[39] og senere påbygget. Omfatter også Valkyriegata 8. Listeført.[47]

Majorstukrysset til Ullevålsveien

[rediger | rediger kilde]

Langs denne strekningen var det fra gammelt av bare noen få små hus langs veien.[22] I 1873 ble det på initiativ fra Jørgen Moe, som var sogneprest i Vestre Aker, anlagt en bjerkeallé langs veien. Denne ble fjernet i 1920-årene, da det var meningen at det skulle gå trikk her. Det ble det aldri noe av.[5] Dagens bebyggelse er, her som ellers i veien, ganske forskjellig på nordsiden og sørsiden. På oddetallssiden i sør er det aller av bebyggelsen bygårder fra tidlig 1900-tall (før 1930). Bebyggelsen på nordsiden (partallssiden) varierer litt mer stilmessig, men er også overveiende fra før andre verdenskrig. Vest for Marienlystjordet er klassiske bygårder, mens området øst for jordet har en rekke funksjonalistiske lamellblokker fra 1930-årene tegnet av forskjellige arkitekter og oppført mellom Kirkeveien og Wilhelm Færdens vei. Dette skal være Norges tettest utnyttede boligområde.[5] Blokkområdet er listeført[48] og utstyrt med blå skilt fra Selskabet for Oslo Byes Vel.

Nr Bilde Beskrivelse
61 Kirkeveien 61 Bygård (ark. Odd B. Pedersen) oppført 1956. Her har det vært postkontor siden 1956, opprinnelig kalt Majorstua, fra 2001 Majorstuen.[49][5]
65 Kirkeveien 66 Bolig- og forretningsgård (ark. Fredrik W. Schultz) oppført 1926.[39] Omfatter også adressene Trudvangveien 6A og 6B. Fem etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne mot Trudvangveien, der det var bokhandel til 1986.[50][5]
67 Kirkeveien 67 Boliggård (ark. Syver Muhm) oppført 1909.[51] Har også adresse Trudvangveien 5. Fire etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne. Balkonger i tre etasjer på hjørnet og mot Kirkeveien. Listeført[52]
68 Kirkeveien 68 Boliggård (ark. Georges Heinecke) oppført 1921 på hjørnet ved Ole Vigs gate.[53] Fire etasjer og loftsetasje. Avrundt hjørne i tre etasjer, brukket i fjerde.
69 Kirkeveien 69 Bolig- og forretningsgård (ark. Ragnvald Tønsager) oppført 1929[54] på hjørnet ved Hammerstads gate, også med adresse Hammerstads gate 14. Fem etasjer med pusset fasade. FOrretninger i gateetasjen. Milorg-leder Knut Møyen holdt til her før han rømte under dramatiske omstendigheter i 1942.[5]
70 Kirkeveien 70 Bolig- og forretningsgård tegnet av Henry Fearnley Coll, byggemeldt 1910 og oppført for arkitektens regning sammen med nr. 72. Coll drev utleie her i en årrekke.[55] Fire etasjer der de tre øverste har mye upusset tegl, mens første har kvaderpuss, samt loftsetasje. Avrundet hjørne med balkonger. Forretningslokale i gateetasjen.[50]
71 Kirkeveien 71 Boliggård (ark. Carl Konopka) på hjørnet øst for Hammerstads gate oppført 1915. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Risalitt mot Hammerstads gate og balkonger mot Kirkeveien. Her var det danseskole i 1970-årene.[56] Listeført.[57]
72 Kirkeveien 72

Bolig- og forretningsgård tegnet av Henry Fearnley Coll, byggemeldt 1910 og oppført for arkitektens regning sammen med nr. 70. Coll drev utleie her i en årrekke.[55] Fire etasjer der de tre øverste har mye upusset tegl, mens første har kvaderpuss, samt loftsetasje. I dag en ren boliggård, men det var også forretningslokaler her tidligere.[58]

73 Kirkeveien 73 Bolig- og forretningsgård (ark. Carl Konopka) oppført 1915[56] på hjørnet vest for Schønings gate. Omfatter også adressen Schønings gate 36. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Risalitt mot Schønings gate, balkonger på begge fasadene. Forretningslokaler i gateetasjen. Listeført.[59]
74 Kirkeveien 74 Boliggård (ark. Fredrik W. Schultz) oppført 1925[60] på hjørnet vest for Trudvangveien, også med adresse Trudvangveien 10. Schultz har tegnet hele kvartalet unntatt de to Coll-gårdene. Fire etasjer med kvaderpuss i første og upusset tegl i de øvrige.
75 Kirkeveien 75 Boliggård (ark. Eilert Paulsen og Otto Erikstad) oppført 1915[61] på hjørnet vest for Åsaveien. Fire etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne. Listeført.[62] Statspolitimannen Johan Tjørn ble skutt av to personer fra Kompani Linge i gatekrysset her i 1944.[5]
77 og 79 Kirkeveien 77 og 79 Øst for Åsaveien er nr. 77 og 79, som i likhet med resten av kvartalet (oppført 1901–05) er tegnet av Morten Wagle.[63] Dette er kjent som Waglekomplekset. Bolig- og forretningsgårder i fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje (utbygget senere). Begge gårdene har hengende karnapper på hjørnet og mot Kirkeveien. Nr. 77 har balkonger mot Åsaveien, nr. 79 risalitt mot Suhms gate. Listeført.[64][65]
78 Kirkeveien 78 Nr. 78 og resten av kvartalet mellom Kirkeveien, Hammerstads gate, Harald Hårfagres gate og Trudvangveien ble tegnet av Peter Thane og oppført 1922.[61] Dette er boliggårder i fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje.
80 og 82 Kirkeveien 80–82 To gårder tegnet av Fredrik W. Schultz og oppført 1922.[66][67] Fire etasjer samt høy kjelleretasje og loftsetasje.
81–95 Kirkeveien 1 En rekke bygårder tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor (ledet av Harald Hals) og oppført 1919–22 for Jessenløkken boligselskap.[5][68][69] Jevnt over fire etasjer samt kjeller- og loftsetasjer. Mye tegl i fasaden, diverse fremspring. Listeført.[70]
84 Kirkeveien 84 Majorstuen kirke (tegnet av August Nielsen og Harald Sund, innviet 1926). Listeført.[71]
86 og 88 Kirkeveien 86 og 88 Boliggård (ark. Thorvald G. Frost) oppført 1922.[72] Fire etasjer samt kjelleretasje og loftsetasje. Saltak.
90 Kirkeveien 90 Bolig- og forretningsgård (ark. Henrik Nissen d.y. og Gunnar Brynning) oppført 1935.[54][73] 7–8 etasjer med pusset fasade. Gården strekker seg hovedsakelig nordover langs Suhms gate. Listeført.[74] Under krigen bodde flere fremtredende NS-medlemmer her, og det forekom likvidasjonsforsøk og andre aksjoner.[5]
92 Kirkeveien 92 Underjordisk garasjeanlegg (ark. Hakon Kinck) oppført 1959 på Marienlystjordet. Bensinstasjon (ark. Kjell Cranner) kom til i 1969.[75] Under krigen hadde tyskerne lager og brakker her.[5]
98 Kirkeveien 98 Lamellblokk (ark. Hans S. Wang) oppført 1934.[54] 8 etasjer med 40 leiligheter samt forretningslokaler.
100 Kirkeveien 100 Lamellblokk (ark. Finn Bryn og Johan Ellefsen) oppført 1934.[76] 7 etasjer med 35 leiligheter.
102 Kirkeveien 102 Lamellblokk (ark. Olav Olson) oppført 1932.[76] 8 etasjer med 60 leiligheter
104 Kirkeveien 104 Lamellblokk (ark. Sverre Poulsen) oppført 1936.[76] 7 etasjer med 63 leiligheter.
106 Kirkeveien 106 Lamellblokk (ark. Sverre Poulsen) oppført 1936.[76] 7 etasjer med 63 leiligheter.
108 Kirkeveien 108 Lamellblokk (ark. Sverre Poulsen) oppført 1936.[76] 7 etasjer med 63 leiligheter.
110 Kirkeveien 110 Lamellblokk (ark. Sverre Poulsen) oppført 1936.[76] 7 etasjer med 63 leiligheter.
112 Kirkeveien 112 Lamellblokk (ark. F.S. Platou) oppført 1936.[77] 8 etasjer med 62 leiligheter.
114 Kirkeveien 114 Lamellblokk (ark. F.S. Platou) oppført 1936.[77] 11 etasjer mot Kirkeveien, for øvrig 8. 63 leiligheter og dessuten butikker og kontorer. En fløy med to etasjer forbinder blokken med nr. 112.

Ullevålsveien til Lovisenberg

[rediger | rediger kilde]

Mellom Ullevålsveien og Sognsveien er høydedraget med Vestre Aker kirke på nordsiden. Veien dreier mer mot øst-sørøst og passerer Ullevål sykehus, Geitmyra og Nordre gravlund. Sørsiden har noe bebyggelse fra 2000-tallet, men for det meste hus fra første halvdel av 1900-tallet, med områder som Lindern og Lovisenberg.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. 
  2. ^ Bulandet-Værlandet er landets vakraste veg (Firda, 12. september 2006)
  3. ^ Bjørn Egil Halvorsen (12. september 2006). «Her er landets nest vakreste gate». Aftenposten Aften: 11.  Juryen uttalte «Gaten som ligger inntil Frognerparken er blitt til en vakker boulevard …»
  4. ^ Datering ifølge Oslo byleksikon. Samme arkitekt tegnet seks dobbeltvillaer i kvartalet. Disse dateres av Kulturminnesøk til 1916–19, og andre oppslag har variabel datering.
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Oslo byleksikon: Kirkeveien
  6. ^ a b (no) «Kirkeveien / Sigyns gate / Frognerveien / Frogner plass». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ (no) «Sigyns gate 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Karl Henrik Høie (1868–1939) (arkitekturhistorie.no)
  9. ^ (no) «Kirkeveien 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ Hjalmar Torp (1856–1922) i Lokalhistoriewiki.
  11. ^ Digitalarkivet om Hjalmar Torp
  12. ^ Byantikvaren (Kulturminnesøk) krediterer Torp selv som arkitekt.
  13. ^ (no) «Kirkeveien 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ (no) «Kirkeveien 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ Olsen, bok 1, s. 317.
  16. ^ (no) «Kirkeveien 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ a b c d e f Kart over Oslo 1940 Arkivert 24. april 2023 hos Wayback Machine., blad 1 (Oslo byarkiv)
  18. ^ Olsen, bok 1, s. 161.
  19. ^ (no) «Kirkeveien 21». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ (no) «Kirkeveien 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Olsen, bok 1, s. 164.
  22. ^ a b Se f.eks. Kart over Kristiania 1900, blad 1 (Oslo byarkiv)
  23. ^ Oslo gårdkalender, s. 163.
  24. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 164.
  25. ^ a b Olsen, bok 1, s. 165.
  26. ^ (no) «Kirkeveien 40». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ (no) «Middelthuns gate 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekt Olaf Boye på Majorstuen (arkitekturhistorie.no)
  29. ^ Olsen, bok 1, s. 166.
  30. ^ Geir Tandberg Steigan: Kirkeveien 47 (arkitekturhistorie.no)
  31. ^ (no) «Kirkeveien 47». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ a b c d e Kart over Kristiania 1900, blad 4 (Oslo byarkiv)
  33. ^ (no) «Kirkeveien 48». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 165.
  35. ^ (no) «Kirkeveien 50». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ Olsen, bok 1, s. 312.
  37. ^ (no) «Kirkeveien 53». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ Olsen, bok 1, s. 319.
  39. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 166.
  40. ^ (no) «Kirkeveien 59». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ Ringnes dumper nisjebutikkene (Aftenposten, 14. juli 2011)
  42. ^ Ringnes: –Det er blitt ganske vellykket (Aftenposten, 30. juli 2013)
  43. ^ Runar Døving: Christian Ringnes og historien om et bymord (Vårt Oselo, 11. mars 2017)
  44. ^ (no) «Kirkeveien 60». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ Geir Tandberg Steigan: Kirkeveien 62 (arkitekturhistorie.no)
  46. ^ (no) «Kirkeveien 62». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  47. ^ (no) «Majorstuhuset, Kirkeveien 64 og Valkyriegata 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ (no) «Marienlystblokkene». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ Olsen, bok 1, s. 174.
  50. ^ a b Olsen, bok 1, s. 175.
  51. ^ Olsen, bok 2, s. 354.
  52. ^ (no) «Kirkeveien 67». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  53. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Georges Heinecke (1869–1921) (arkitekturhistorie.no)
  54. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 167.
  55. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Kirkeveien 70–72 (arkitekturhistorie.no)
  56. ^ a b Olsen, bok 1, s. 178.
  57. ^ (no) «Kirkeveien 71». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  58. ^ Olsen, bok 1, s. 176.
  59. ^ (no) «Kirkeveien 73». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  60. ^ Olsen, bok 1, s. 179.
  61. ^ a b Olsen, bok 1, s. 181.
  62. ^ (no) «Kirkeveien 75». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  63. ^ Geir Tandberg Steigan: Kirkeveien 77 (arkitekturhistorie.no)
  64. ^ (no) «Kirkeveien 77». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  65. ^ (no) «Kirkeveien 79». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  66. ^ Olsen, bok 2, s. 106.
  67. ^ Olsen, bok 2, s. 205.
  68. ^ Oslo byleksikon: Jessenløkken
  69. ^ Olsen, bok 1, s. 188.
  70. ^ (no) «Jessenløkken». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  71. ^ (no) «Kirkeveien 84». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  72. ^ Olsen, bok 2, s. 295.
  73. ^ Olsen, bok 1, s. 181.
  74. ^ (no) «Kirkeveien 90». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  75. ^ Olsen, bok 1, s. 181.
  76. ^ a b c d e f Oslo gårdkalender, s. 168.
  77. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 169.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kirkeveien_(Oslo)&oldid=24689188»