Kinematografi

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Kinematografi er en del av filmfaget og et av grunnelementene som er unike for film med «levende bilder» (til forskjell fra stillfotografi). Kinematografi dreier seg om de valg som må gjøres faglig og kunstnerisk som gjelder lyssetting, bildeutsnitt og kamarabevegelser ved innspilling av en film for å sikre seg de nødvendige sekvenser og utsnitt til klipp i hver eneste scene.

Det engelske begrepet Cinematography betyr bokstavelig «å skrive i bevegelsen». American Society of Cinematographers (ASC) (grunnlagt i 1919) definerer kinematografi som «en kreativ og tolkende prosess som kulminerer i ferdigstillelsen av et originalt, artistisk verk, snarere enn en faktuell beskrivelse av en hendelse. Kinematografi er ikke en underkategori innen fotografi. Snarere er det en kompetanse som supplerer andre fysiske, organisatoriske, ledelsesrelaterte, tolkningsmessige og bilderelaterte teknikker for å oppnå et helhetlig og konsistent resultat.»

Kinematografi er likt fotografering som kunstart, men det er mange spesielle utfordringer som følger av at bevegelse skal fanges av et kamera og festes til film (eller digitale lagringsenheter). Filmtekniske virkemidler som valg av utsnitt, bevegelse og tid har stor innflytelse på en films struktur og uttrykk.

Kinematografien var et nøkkelelement som utviklet seg sterkt da stumfilmene var enerådende, og fortellingen måtte formidles via kamera med spillet, settet og lyssettingen – uten hjelp av dialog, lydeffekter og spesialkomponert filmmusikk.

Bruken av kamera kan skape forskjellige effekter under innspilling av film.

Billedutsnitt er et viktig filmatisk virkemiddel. Utsnittet er avstanden av det som ses i bildet og kan deles inn i følgende hovedkategorier.

• Ultratotal

Objekter vises bare som en del av en større helhet. Ultratotal egner seg til å vise hvor en handling foregår. Det brukes når det er viktig å få fram hvordan objekter beveger seg i forhold til hverandre.

• Total

Total er når man ser hele mennesket i bildet og noe av bakgrunnen.

• Halvtotal bilde

Halvtotal er når man ser noe mindre enn hele mennesket i bildet, gjerne fra over knærne og opp.

• Halvnært bilde

Halvnært er når man ser mennesket fra brystet og opp på bildet. Man kan merke seg detaljer som følelsesuttrykk. Blir ofte brukt på TV.

• Nærbilde

Nærbilde er når man ser en kroppsdel, for eksempel et ansikt på bildet. Brukest som regel for å avdekke følelsesuttrykk.

• Ultranært bilde

Ultranært bilde viser detaljer i en kroppsdel, for eksempel et øye eller munn som avslører følelsesuttrykk eller psykologiske inntrykk.

Man kan oppnå forskjellig effekter ved ulike perspektiver.

• • Fugleperspektiv – overvinkling, oversiktsbilde, får noe til å virke lite.
  • Froskeperspektiv – undervinkling, får noe til å virke stort og mektig.
  • Normalperspektiv – filmer i øyenhøyde.
  • Subjektivt perspektiv – filmer "gjennom øynene" på en person.

Kameraføring vil si hvordan man beveger kamera.

• Panorering

Rotere kameraet horisontalt rundt sin egen akse.

• Tilting

Rotere kameraet vertikalt.

• Kjøring

Er når kameraet trinnløst beveger seg til siden eller forover. Dette gjøres ofte ved å plassere kameraet på skinnegang.

• Zooming

Gradvis endring av størrelsen på utsnittet. Kan gjøres ved å endre brennvidden (med et zoomobjektiv) eller digitalt i etterarbeid.

• Håndholdt kamera

Håndholdt kamera kan skape inntrykk av bevegelse, uro eller spenning.

• Fokus
• Blender

En blender finnes i objektivet og regulerer lysmengden som får passere til eksponeringsoverflaten i kameraet. Lavt blendertall gir en stor, åpen blender som igjen resulterer i liten dybdeskaphet.

• Lukker

En lukker, som regulerer tiden som lyset får passere. Motiv som er i bevegelse mens lukkeren er åpen, vil bli utflytende på filmen. Det kan i visse tilfeller være en tilstrebet effekt, mens det som regel ikke er ønskelig ved vanlig amatørfotografering. Dessuten vil eventuelle rystelser i kameraet mens lukkeren er åpen, resultere i et uskarpt bilde (bevegelsesuskarphet). Ved håndholdt kamera bør en derfor ikke velge for lang lukkertid. Faren for bevegelsesuskarphet er avhengig av objektivets brennvidde.

• Hvitbalanse

Hvitbalanse avgjør hva som skal oppfattes som hvitt. Dette kan gi ulike fargetoner.

• Lysforsterker

Et objektiv er et rør med to eller flere linseelementer som er montert på et kamera. Det finnes flere valg man kan gjøre for å oppnå det man vil.

• Brennvidde
  • Vidvinkelobjektiv

Et vidvinkelobjektiv eller en vidvinkel har den egenskapen at synsfeltet blir videre enn med et normalobjektiv. Vanlige vidvinkelobjektiv er 28 eller 35 mm med en blenderåpning på f/2.8. Det finnes også ekstremt vidvinklede objektiver på ned mot 15 mm som gir en bildevinkel på opp mot 180° – såkalte fisheyeobjektiv. Disse gir fortegning med buete linjer langs bildekanten.

• • Teleobjektiv

Et teleobjektiv eller en tele virker som en kikkert og kan ta nærbilder av motiver langt unna. Til gjengjeld er bildevinkelen og dybdeskarpheten liten, og skarpheten i bildet er følsomt for rystelser i kameraet. Til lange teleobjektiver brukes derfor ofte stativ. Korte teleobjektiv har en brennvidde på mellom 85 og 135 mm, mens lange teler kan gå opp til 600 mm. De lengste teleobjektivene brukes særlig av sportsfotografer og naturfotografer. Teleobjektiver har f-tall på fra 1,8 for de korte til 5,6 for de lengste.

• • Normalobjektiv

Et normalobjektiv har en bildevinkel som noenlunde tilsvarer synsfeltet vårt. Objektiv med kort brennvidde har stor bildevinkel og kalles vidvinkelobjektiv, mens objektiv med lang brennvidde og liten bildevinkel kalles teleobjektiv.

• Filter

Linsefilmer kan gjøre bildet mykere, hardere eller få bestemte fargetoner i tråd med stemningen som ønskes å formidles.