Katherine Stinson
Katherine Stinson | |||
---|---|---|---|
Født | 14. feb. 1891[1][2][3] Fort Payne (Alabama) | ||
Død | 8. juli 1977[1][2][3] (86 år) Santa Fe (New Mexico) | ||
Beskjeftigelse | Flyger, arkitekt | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Valparaiso University (1910) | ||
Søsken | Edward Stinson (familierelasjon: yngre bror) Marjorie Stinson (familierelasjon: yngre søster) | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Santa Fe National Cemetery | ||
Utmerkelser | National Aviation Hall of Fame (2019)[4] | ||
Signatur | |||
Katherine Stinson (født 14. februar 1891, i Fort Payne i Alabama, død 8. juli 1977, i Santa Fe i New Mexico) var en kvinnelig flypioner.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Stinson ble født på Valentindagen, 14. februar 1891 i Fort Payne, Alabama. Hun ble den fjerde kvinne i USA som fikk flysertifikat, noe hun tok 24. juli 1912, 21 år gammel mens hun bodde i Pine Bluff. Opprinelig hadde hun planlagt å ta sertifikatet og bruke penger hun tjente på flyoppvisninger til å betale for musikktimer. Hun fant likevel ut at hun likte flyvning så godt at hun ga opp en karriere som pianist og bestemte seg for en karriere som flyver. I januar 1911 reiste Stinson til St. Louis for å ta flytimer hos Tony Jannus som bare lot henne fly som passasjer.[5]. Hun tok da sine flytimer hos Max Lillie, som var flyver hos brødrene Wright, som først avslo fordi hun var kvinne. Men hun overtalte ham til å gi henne en prøvetur. Den var så god at hun fløy solo etter bare fire timers instruksjon. Året etter at hun fikk sitt sertifikat begynte hun med flyoppvisninger. Under en oppvisningsturne ble hun kjent som «den flyvende skolejenta». Katherine Stinson forsøkte å fortelle avisenes reportere at hun virkelig var 21 og ikke 16, men de nektet å tro henne.
Etter at hun hadde tatt flysertifikatet flyttet hun med familien til San Antonio, i Texas som har et ideelt klima for flyvning. Der begynte hun og søsteren Marjorie å gi flyleksjoner ved familiens flyskole i Texas. 18. juli 1915 ble Stinson den første kvinne til å gjennomføre en loop ved Cicero Field i Chicago, og gjorde senere dette 500 ganger uten uhell.[6] Hun var også en av de første kvinner som fikk frakte luftpost for USA. Under første verdenskrig, fløy Stinson en Curtiss JN-4D "Jenny" og en Curtiss Stinson-Special (en enkeltseters versjon av JN-modellen bygd etter hennes spesifikasjoner)[7] for å samle inn penger til American Red Cross. I forbindelse med en oppvisning i Canada, satte Stinson kanadisk rekord i lengde og varighet, og gjennomførte den andre flyvningen med luftpost i Canada mellom Calgary og Edmonton i Alberta i 1918.[8]
Den 11. desember 1917 fløy Katherine Stinson 606 miles fra San Diego til San Francisco og satte ny amerikansk rekord i en non-stop distanse.
Familiens flyskole stengte i 1917 og Katherine ble ambulansesjåfør for Røde Kors i Europa.
I 1918 fløy hun non-stop fra Chicago til Binghamton.[9]
I Europe fikk hun influensa, som utviklet seg til tuberkulose i 1920, noe som gjorde at hun måtte slutte med flyvning.
I 1928 giftet hun seg med en flyver, Miguel Antonio Otero Jr., som var sønn av en tidligere guvernør i New Mexico. Selv om hun ikke lenger kunne fly, arbeidet hun mange år som arkitekt i Santa Fe New Mexico.
Hun døde i 1977, 86 år gammel.[10]
Arven etter Stinson
[rediger | rediger kilde]Stinsons flyving inspirerte hennes bror Edward Stinson til å starte Stinson Aircraft Company. I alle hennes stuntflyvninger brukte hun Wrights kontrollsystem, som brukte to side-monterte spaker for pitch og roll med topp-montert spak for hastighet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16266814x[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 9109496, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bv8424, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Aviation Hall of Fame-ID katherine-stinson[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lynn M. Homan, Thomas Reilly, Rosalie M. Shepherd. Women Who Fly.
- ^ Lori Burrup (vinteren 2003). «Katherine Stinson Pioneering Aviatrix». AAHS Journal.
- ^ Air Trails: 47. vinteren 1971.
- ^ Shiels, Bob (1974). Calgary : a not too solemn look at Calgary's first 100 years. Calgary: The Calgary Herald. s. 146. Arkivert fra originalen 24. september 2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 17. juli 2015.
- ^ «Travels 783 Miles Without a Stop on Her Way from Chicago to New York. Lack of Gas Forces Her to Make Descent, Which Damages Machine. Will Complete Trip Today. Left Chicago at 7:37 A.M.». The New York Times. 24. mai 1918. Besøkt 12. februar 2014. «Katherine Stinson, who left Chicago this morning with Government mail for New York, landed two miles north of this city at 6:50 this evening.»
- ^ Dan K. Utley, Cynthia J. Beeman. History Ahead: Stories Beyond the Texas Roadside Markers. s. 252.