Koronakommisjonen

Koronakommisjonen var en norsk statlig kommisjon som evaluerte myndighetenes håndtering av koronapandemien i 2020.^[1] Kommisjonen ble oppnevnt av Erna Solbergs regjering 24. april 2020.^[2]

Kommisjonen skulle i henhold til mandatet levere sitt arbeid innen utgangen av mars 2021, men fikk utsatt frist til 14. april 2021.^[2][3] Kommisjonen leverte sin første rapport 14. april 2021, og fikk i oppdrag å fortsette arbeidet til pandemien var over. Egil Matsen overtok da som leder av kommisjonen.^[4] Kommisjonen besluttet selv at den ville evaluere håndteringen frem til 31. oktober 2021.^[5] Kommisjonen la frem sin andre rapport 26. april 2022.

• Stener Kvinnsland (leder, avgikk april 2021)
• Egil Matsen (overtok som leder april 2021)
• Astri Aas-Hansen
• Geir Sverre Braut
• Knut Eirik Dybdal
• Tone Fløtten
• Rune Jakobsen
• Toril Johansson
• Christine Korme
• Nina Langeland
• Per Arne Olsen
• Pål Terje Rørby

Kommisjonens første rapport, NOU 2021:6, som ble lagt fram 14. april 2021, hadde følgende hovedpunkter:

1. Samlet sett håndterte myndighetene pandemien godt. Det norske samfunnet var godt rustet for en krise – folk stilte opp.
2. Regjeringen var ikke forberedt på en pandemi, selv om det var kjent at en pandemi var en sannsynlig nasjonal krise.
3. I beredskapsarbeidet hadde ikke regjeringen tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer. Det var ingen planer, scenarier eller øvelser som innebar nedstengning av samfunnet. Samfunnskonsekvensene ble ikke vurdert i forkant av nedstengningen.
4. Det var kritisk mangel på smittevernutstyr. Dette var påpekt som et problem både i 2013 (sars) og 2015 (ebola), men uten at regjeringen hadde tatt dette ad notam. Sykehusene ble i for stor grad prioritert i stedet for kommunene når det gjaldt smittevernsutstyr.
5. Det var riktig å sette inn de inngripende tiltakene 12. mars 2020. Politikerne presset på, Folkehelseinstituttet holdt igjen, mens Helsedirektoratet ville ha inngripende tiltak, men gjorde ikke forberedelser i stor nok grad. Det var dessuten uklare roller mellom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
6. Vedtaket om nedstengningen burde vært fattet av regjeringen, ikke av Helsedirektoratet. (etter Grunnlovens paragraf 28)
7. Myndighetene forsikret seg ikke om at smitteverntiltakene var innenfor Grunnloven og menneskerettighetene.
8. Myndighetene brukte smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.
9. Kommisjonen mener myndighetene med jevne mellomrom må vurdere strategien for håndtering av pandemien.
10. At kommunene har et stort ansvar for smittevern, anser kommisjonene som en styrke. Kommunene fikk større oppgaver enn de var forberedt på. Regjeringens pressekonferanser var lenge eneste informasjonskilde for kommunene.
11. Smittevernloven har vært viktig og bør revideres.
12. Kommunikasjonenen fra myndighetene til befolkningen har samlet sett vært god.
13. Regjeringen manglet plan for å håndtere importsmitte høsten 2020. Strengere grensekontroll ble innført, men det manglet verktøy for å gjennomføre den.
14. Selv om alle ble berørt av pandemien, har den rammet skjevt.
15. Barn og unge bærer en stor byrde underpandemien, og det kan få konsekvenser langt utover i livsløpet.
16. Pandemien får høye økonomiske kostnader.
17. Mange forhold kan ikke evalueres før pandemien er over.

Rapporten inneholder over 60 råd og tiltak. Rapporten sendes på høring og skal behandles av Stortinget.

Kommisjonens andre rapport, NOU 2022:5, som ble lagt fram 26. april 2022, hadde følgende hovedpunkter:

1. Norge har håndtert pandemien godt.
2. Det er vist en imponerende fleksibilitet og omstillingsevne.
3. Myndighetene var ikke godt nok forberedt.
4. Intensivberedskapen på sykehusene var ikke god nok, og pandemien medførte til tider stor belastning på intensivavdelingene.
5. Kommunelegene fikk en krevende arbeidssituasjon, og kommunelegefunksjonen var ikke godt nok forberedt.
6. Regjeringen utøvde sterk sentral styring, både i store og små saker.
7. Myndighetene gjorde en god jobb med å skaffe landet vaksiner.
8. Vaksineringen var vellykket, men en annen vaksinefordeling kunne ha ført til færre syke.
9. De inngripende tiltakene for innreise til Norge var hastverkspregede og utsatt for stadige justeringer.
10. Kommunikasjonen fra myndighetene var generelt god, unntatt overfor innvandrerbefolkningen.
11. De som skulle håndtere smittevernet ble informert samtidig som resten av befolkningen, noe som gav dem en krevende arbeidssituasjon.
12. Innvandrerbefolkningen ble mer syk og mindre vaksinert enn resten av befolkningen.
13. Sosiale og økonomiske forskjeller ble forsterket under pandemien.
14. Barn og unge ble ikke skjermet i henhold til myndighetenes målsetting.

I november 2020 ble det oppnevnt en klagenemnd for behandling av klager over Koronakommisjonens avgjørelser etter offentleglova.^[6]

Jonas Gahr Støres regjering oppnevnte 29. april 2022 et utvalg for å evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett og basert på de to rapportene fra Koronakommisjonen.^[7] Utvalget la frem sin rapport som NOU 2023: 16, Evaluering av pandemihåndteringen den 2. juni 2023.^[8]

• Coronakommissionen (Sverige)

• (no) Offisielt nettsted
• (no) NOU 2021:6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien — Rapport fra Koronakommisjonen
• (no) NOU 2022:5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien — del 2 – Rapport fra Koronakommisjonen