Konstantin Bogajevskij

Konstantin Bogajevskij
Født	12. jan. 1872; Feodosia
Død	17. feb. 1943 (71 år); Feodosia
Beskjeftigelse	Kunstmaler
Utdannet ved	Det russiske kunstakademiet
Nasjonalitet	Det russiske keiserdømmet; Sovjetunionen
Utmerkelser	Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
	Konstantin Bogajevskij på Commons

Konstantin Fjodorovitsj Bogajevskij (russisk: Константин Фёдорович Богаевский; født 12. januar^jul./ 24. januar 1872^greg. i Feodosija, død 17. februar 1943 samme sted) var en russisk kunstmaler kjent for sine symbolistiske landskapsmalerier.

Liv og arbeid

Bogajevskij ble født i byen Feodosija øst på Krim (i dagens Ukraina), av foreldre med tyske og italienske aner. Sine første læretimer i kunst fikk han med Ivan Ajvazovskij.

Fra 1891 til 1897 studerte Bogajevskij ved St. Petersburgs kunstakademi i klassen til Arkhip Kuindzji. Kunsten til den unge Bogajevskij var lite likt på kunstakademiet, han var sågar forbigående utestengt fra undervisningen for å «mangle talent».^{[trenger referanse]} Til tross for dette hadde Kuindzji alltid stor tiltro til eleven sin og vernet om han.^{[trenger referanse]} I 1898 reiste Bogajevskij til Italia og Frankrike. Der fikk han kjennskap til verkene til Claude Lorrain, som han kunngjorde som sin rette læremester.^{[trenger referanse]} Første utstillingen hans i Moskva fant sted i 1898.

Symbolist-landskap

Etter 1900 begynte Bogajevskij å arbeide i fødebyen Feodosija. Hovedtema i verkene hans var symbolist-landskap i et ikke-eksisterende land (mellom hans venner kjent som Bogajevia) som han bare så i sine drømmer.^{[trenger referanse]} Landskapene minner om landskapet i hjemtraktene på Krim, og ofte la maleren verkene sine til fantasilandet Kimmeria.^{[trenger referanse]} Bogajevskij ble en populær maler etter at poeten Maksimilian Volosjin publiserte en serie med essays med tittelen Konstantin Bogajevskij. Volosjin lovpriset symbolismen i Bogajevskijs malerier.^{[trenger referanse]} Samtidig dro han ofte paralleller mellom Bogajevskij og Nicholas Roerich.

Bogajevskij var medlem av Mir iskusstva (Unionen av russiske kunstnere) og Zjar-Tsvet. I 1906 stilte han ut sine malerier på Exposition de l'Art Russe i Paris, organisert av Sergei Diaghilev. Fire år senere la han ut på en reise til Vest-Europa, besøkte innimellom Italia. Han ble der kjent med malerkunsten til Albrecht Dürer, Albrecht Altdorfer og Andrea Mantegna. Kunsten til disse personlighetene fikk sterk innvirkning på Bogajevskij og hans senere verk.^{[trenger referanse]}

Hjem til Feodosija

Bogajevskij flyttet i 1912 til Feodosija, der han holdt seg resten av livet sitt. Han opprettholdt et mangeårig vennskap med en annen kjent feodosier, en skald av et ikke-eksisterende land, Aleksandr Grin.^{[trenger referanse]} Også med Koktebel-gruppen i russisk intelligentsia pleiet han et nært forhold, blant annet med Maksimilian Volosjin, Marina Tsvetajeva og Osip Mandelstam.^{[trenger referanse]}

Etter oktoberrevolusjonen minket interessen for Bogajevskijs malerier.^{[trenger referanse]} Men han ble ikke forfulgt av sovjeterne. Et av hans verk fra 1932, Havn i en forestilt by, ble til og med priset som et sosialist-realistisk maleri av kraftverkstasjonen ved elva Dnjepr.

Han døde i hjembyen Feodosija, 71 år gammel.