Filolaos
- Denne artikkelen omhandler den førsokratiske filosofen. For den korintiske statsmannen og lovgiveren, se Filolaos fra Korint.
| Filolaos | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 470 f.Kr. Crotone, Taranto | ||
| Død | ca. 390 f.Kr. Theben | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, astronom, matematiker, politiker, musikkteoretiker, skribent | ||
| Nasjonalitet | Crotone | ||
Filolaos (ca. 470 f.Kr. – ca. 385 f.Kr.), gresk Φιλόλαος, var en gresk førsokratisk filosof, sterkt influert av den pytagoreiske skolen.[1]
Diogenes Laertius regnet Filolaos, Pythagoras og Arkhytas som de tre mest innflytelsesrike pytagoreerne.[1]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Svært lite er kjent om Filolaos' liv. Han kom fra Magna Graecia-området, mest sannsynlig fra byen Kroton,[2] alternativt fra Tarantos eller Metapontion.[1] For å skille ham fra statsmannen Filolaos fra Korint omtales han i blant som Filolaos fra Kroton.
Seint på 400-tallet flyktet Filolaos til Hellas etter at det var brutt ut forfølgelser av pytagoreerne i Sør-Italia, og oppholdt seg en tid i Theben.
Pythagoras døde rundt tjue år før Filolaos ble født og det er ikke kjent hvem som var Filolaos' lærere. De mest innflytelsesrike filosofene fra generasjonen før ham er Anaxagoras og Empedokles, og det kan gjenfinnes trekk av Anaxagoras' tanker i Filolaos' filosofi. Filolaos kan også ha vært i kontakt med pytagoreeren Hippasos (ca. 530–450?), da Filolaos i likhet med Hippasos beskjeftiget seg mye med hvordan de harmoniske intervallene kan uttrykkes matematisk.[1]
Filolaos skal bare ha skrevet ei bok, kjent under tittelen Om naturen. Dette er den tradisjonelle tittelen på førsokratiske avhandlinger og det er tvilsomt om tittelen stammer fra ham selv. Boka er delvis bevart i form av drøyt tjue fragmenter, hvorav bare elleve regnes som autentiske. Filolaos' bok kan være den første boka fra en pytagoreers hånd som tar for seg den pytagoreiske naturfilosofien, og var sannsynligvis Aristoteles' hovedkilde til hans beskrivelse av pytagoreisk filosofi. Platon ble beskyldt for å ha plagiert deler av Filolaos' bok i Timaios-dialogen, men det er en tvilsom påstand, selv om det finnes enkelte likheter.[1]
Lære
[rediger | rediger kilde]Om naturen
[rediger | rediger kilde]Åpningssetningen i Om naturen er:
- «Naturen (fysis) i verdensaltet (kosmos) er satt sammen av grenseløse ting og av grensedannende ting, både verdensaltet som helhet og alt som finnes i det.»[3]
Filolaos' filosofi kretser rundt motsetningen mellom «grenseløse» (ápeira) og «begrensende» (peraínonta) ting. Denne motsetningen holdt han som en primær forutsetning - et gitt faktum. Dessverre blir ikke de to grunnleggende begrepene definert eller eksemplifisert i de bevarte fragmentene, så det er noe uklart hva han mener med «begrensere» og «ikke-begrensere». Til forskjell fra Platon snakker ikke Filolaos om abstrakte prinsipper som uendelighet og endelighet, men om konkrete objekter som kan sanses. Evigheten og naturen i seg regner han som ikke-sansbar. Bare begrensende ting kan sanses.
Filolaos skriver i Om naturen at «det første som ble satt sammen, det som eksisterer i sfærens [universets] sentrum, kalles ildstedet»[4] Siden Filolaos eksplisitt skriver at sentralilden er «satt sammen» må den i likhet med alt annet i verden ha blitt satt sammen av en «begrensende» og en «grenseløs» ting. Ildstedet er her den begrensende tingen, mens ilden som sådan er det grenseløse som begrenses av sin plassering i universets sentrum.[1]
Filolaos' kosmologiske modell
[rediger | rediger kilde]Filolaos var talsmann for - og i det minste delvis opphavsmann til - en kosmologisk modell som arrangerer himmellegemene i ti konsentriske sirkler rundt et postulert ildsted i sentrum av universet. Fikstjernene befinner seg på den ytterste sirkelen, videre innover følger de fem planetene, deretter sola, månen og jorda. Pytagoreisk nummerteori krever tallet ti, så innerst la han ifølge Aristoteles til en postulert «motjord» som han plasserte på en rett linje mellom jorda og ildstedet. Jorda vender alltid baksida mot ildstedet og siden menneskene befinner seg på framsida kan de ikke observere ilden direkte, bare indirekte via sola. Fordi sola er bygd opp av et glassaktig materiale fungerer den lik en linse som reflekterer og forsterker sentralildens lys og varme.
Modellen til Filolaos forklarer elegant enkelte grunnleggende kosmologiske fenomener, f.eks. sola, månen og planetenes tilsynelatende vandring gjennom zodiaken. Mer sofistikerte planetbevegelser, som planeters retrograde bevegelse, klarer modellen derimot ikke å forklare. Retrograd planetbevegelse, dvs at en planet til tider tilsynelatende stopper og beveger seg bakover før den vender tilbake til den ordinære vandringen gjennom zodiaken, ble først forklart av Evdoksos fra Knidos nesten hundre år etter Filolaos.
Fra et astronomihistorisk perspektiv er Filolaos' kosmologiske modell interessant ved at det er en av de første modellene som betraktet jorda som et ordinært himmellegeme og ikke det sentrale punktet hele kosmos roterer rundt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Carl Huffman: «Philolaus» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy (Summer 2016 Edition)
- ^ Jamblikos, Vita Pythagorica, s. 148
- ^ Åpningssetningen i Om naturen. Sitert i Huffman som «Nature (physis) in the world-order (cosmos) was fitted together out of things which are unlimited and out of things which are limiting, both the world-order as a whole and everything in it. (Fr. 1)»
- ^ Sitert i Huffman som “The first thing fitted together, the one in the center of the sphere, is called the hearth.”
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Carl Huffman: «Philolaus» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy