Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Forskningsetikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forskningsetikk er tillempningen av fundamentale etiske prinsippervitenskapelig aktivitet. Området omfatter blant annet planlegging og gjennomføring av eksperimenter på mennesker og dyr, lovregulering av genetisk forskning og bioteknologi samt forebygging av forskningsjuks, plagiering og uredelighet innen forskning.

Forskningsetikken er mest utviklet innen medisinsk forskning, der grunnstenen er Nürnbergkodeksen (utviklet i forbindelse med Legeprosessen i 1947)[1][2][3][4][5] og Helsinkideklarasjonen[6] fra 1964.

I Norge er forskningsetikken regulert gjennom Lov om organisering av forskningsetisk arbeid[7] og Lov om medisinsk og helsefaglig forskning[8]. Disse lovene forvaltes av De nasjonale forskningsetiske komiteene og De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ WEINDLING, PAUL (2001). «The Origins of Informed Consent: The International Scientific Commission on Medical War Crimes, and the Nuremberg Code». Bulletin of the History of Medicine. 1. 75: 37–71. ISSN 0007-5140. Besøkt 3. oktober 2022. 
  2. ^ Publisert: 05.05.2009. «Nürnbergkodeksen». Forskningsetikk (på norsk). Besøkt 3. oktober 2022. 
  3. ^ Weisleder, Pedro (1. januar 2022). «Leo Alexander's Blueprint of the Nuremberg Code». Pediatric Neurology (på English). 126: 120–124. ISSN 0887-8994. PMID 34844134. doi:10.1016/j.pediatrneurol.2021.10.015. Besøkt 2. oktober 2022. 
  4. ^ Alexander, L. (1976). Ethics of human experimentation. Psychiatric Journal of the University of Ottawa. 1(1-2), 40–46.
  5. ^ Nils Jacobsen (2010). «Integritet i klinisk forskning | Den norske tannlegeforenings Tidende». www.tannlegetidende.no (på norsk). doi:10.56373/2010-4-11. Besøkt 3. oktober 2022. «Eksperimentene på fanger under naziregimet førte til den såkalte Nürnbergkodeksen i 1947, der grunnleggende prinsipper for medisinsk forskning på mennesker ble slått fast. Viktige punkter var frivillighet og informert samtykke for deltakerne, en fordelaktig nytte-risiko-analyse og rett til å trekke seg uten følger.» 
  6. ^ Helsinkideklarasjonen
  7. ^ Forskningsetikkloven
  8. ^ Helseforskningsloven

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]