Esekiels bok

Esekiel (hebraisk: יְחֶזְקֵאל – Yĕḥæzqêl) er den tredje av de senere profetene i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet. Den følger Jesajaboken og Jeremias bok og kommer selv etter Tolvprofetboken. Rekkefølgen er annerledes i den kristne utgaven hvor Klagesangene kommer før Esekiels bok og følges av Daniels bok. Boken har sitt navn etter profeten og presten Esekiel fra 500-tallet f.Kr. og den nedtegner hans visjoner. Den inneholder taler, dels i bilder, om Israels troløshet og dårlige handlemåte, men også trøst til de bortførte israelittene.

I henhold til teksten i boken opplevde profeten, landsforvist i Babylon, en serie av syv visjoner i løpet av sine 22 år der, fra 593 til 571 f.Kr., en periode som strekker seg fra den endelige ødeleggelsen av Jerusalem i 586 f.Kr. Visjonene, og boken, er strukturert rundt tre temaer: 1 - Israels dom på grunn av landets avgudsdyrkelse og falske profeter (kapitlene 1-24); 2 - nasjonenes dom (kapitlene 25-32); og den framtidige velsignelsen av Israel i form av eskatologiske eller fremtidige profetier og en detaljert beskrivelse av en tempelhelligdom (kapitlene 33-48).^[1]

I nyere tid er en del av Esekiels bok blitt kjent på nytt gjennom den amerikanske filmen Pulp Fiction hvor figuren Jules Winfield, som spilles av skuespilleren Samuel L. Jackson, siterer 25:17 i Esekiels bok hver gang han dreper noen:^[2]

Jeg tar en hard hevn over dem

med flammende straff.
De skal kjenne at jeg er Herren
når jeg hevner meg på dem.