Ernst Gennat

Ernst Gennat
Født		1. jan. 1880 Plötzensee
Død		21. aug. 1939 (59 år) Berlin
Beskjeftigelse		Offentlig tjenesteperson, kriminolog
Embete		Kriminalrat (1935–)
Akademisk grad		Abitur
Utdannet ved		Luisengymnasium Berlin (–1898) (akademisk grad: abitur) Humboldt-Universität zu Berlin (1901–1905)
Nasjonalitet		Det tyske riket
Gravlagt		Südwestkirchhof Stahnsdorf
Ernst Gennat på Commons

Ernst August Ferdinand Gennat (født 1. januar 1880 i Plötzensee i Preussen i Det tyske rike, død 20. august 1939 i Berlin) var direktør for kriminalpolitiet i Berlin. Han virket under tre politiske systemer i løpet av sin tredve år lange karriere som en av de mest begavede og fremgangsrike kriminologer i Tyskland. Han arbeidet blant annet med Fritz Haarmann- og Peter Kürten-sakene.

Bak hans rygg gav hans kolleger ham vennlig tilnavnene «Buddha der Kriminalisten» eller «Der volle Ernst» på grunn av hans kroppsfylde.^[1]

I barndommen bodde han hos sine foreldre i stabskvarterene knyttet til straffeanstalten i Berlin-Plötzensee. Han tok sin abitur, examen artium, den 13. september 1898, og begynte ved Friedrich-Wilhelms-universitetet den 18. oktober 1901. I de mellomliggende to år antas det at han avtjente militærtjeneste.

Den 12. juli 1905 forlot han universitetet uten avslutningseksamen, kort før semesterslutt. Grunnen var at han hadde fått ansettelse i politiet – han hadde begynt i 1904 og klart opptaksprøven som kriminalpolitibetjent den 30. mai 1905. To dager etter begynte han som detektivassistent, og 1. august ble han forfremmet til kriminaldetektiv.

Da Ernst Gennat begynte i kriminalpolitiet hadde den ingen egen drapsavdeling. Det var også bare siden 25. august 1902 at man hadde en drapsberedskap ved at det ble tildelt øremerkede politifolk etter behov i de enkelte tilfellene. Dette var fortsatt ikke annerledes da Berlin-politiet ble reorganisert 1. juni 1925. Det var bare på grunn av Gennats innsats og påtrykk at det ble opprettet en egen mordkommisjon. Han ble da, i en alder av 45 år, forfremmet til inspektørløytnant. Han var blitt hoppet over for denne forfremmelse tidligere; hans kraftige kritikk av forholdene i kriminalpolitiet hadde bremset ham.

Etter opprettelsen av Zentrale Mordinspektion oppnådde avdelingen hurtig det ene store gjennombrudd etter det andre i vanskelige mordsaker under Gennats lederskap. I 1931 løste mordkommisjonen 108 av sine 114 forbrytelser, det vil si en oppklaringsrate på 94,7 prosent.

Hans avdeling var organisert som en stående etterforskningsgruppe med to reserveenheter. Den aktive gruppen hadde en ledende drapsinspektør og en junior; under disse inspektørene arbeidet det fire, opptil ti, kriminalpolitifolk, en stenograf og en hundefører. Reservegruppene hadde også en senior- og en juniorleder (knyttet sammen i et såkalt «Mord-Ehe» /drapsekteskap) pluss to til tre politifolk og en stenograf. Sammensetningen av den aktive gruppe ble endret hver fjerde uke for å sikre at hver politibetjent i mordkommisjonen opparbeidet nok variert erfaring.

Ernst Gennat reorganiserte meget av strukturen av hvordan drap skulle etterforskes. Han utviklet det meste av det som idag går under betegnelsen gjerningsmannsprofilering. Hans arbeide er dokumentert i artikler som for eksempel publikasjonen «Die Düsseldorfer Sexualverbrechen» (1939) om Peter Kürten. Her ble Gennat den første til å benytte uttrykket «Serienmörder» (seriemorder).

Under Det tredje rike var han i stand til å fortsette sitt arbeide selv om han holdt sin distanse til nazistpartiet. Hans meritter gjorde at han til og med ble forfremmet i 1934 og i 1935 – da til visedirektør for hele politistyrken i Berlin.

Han giftet seg med kriminalinspektør Elfriede Dinger kort før sin død. Han led av kreft, men dødsfallet kom så brått på at det sannsynligvis skyldtes et slag.

Ernst Gennat inspirerte den fiktive skikkelse inspektør Karl Lohmann, som først opptrer i Fritz Langs film M (1931, med undertittelen – Eine Stadt sucht einen Mörder) og Das Testament des Dr. Mabuse (1932). Han opptrer også i kriminaldramaet Babylon Berlin, inspirert av Volker Kutschers Gereon Rath-romaner.

Gennat opptrer som en sentral skikkelse i Philip Kerrs roman Metropolis.

• Ernst Gennat: Die Düsseldorfer Sexualmorde. In: Kriminalistische Monatshefte 1930, S. 2–7, 27–32, 49–54, 79–82.
• Ernst Gennat: Der Kürtenprozeß. In: Kriminalistische Monatshefte 1931, S. 108–111, 130–133.

• Karl Berg: Der Sadist, Der Fall Peter Kürten. Belleville, München 2004 ISBN 3-923646-12-7 (Gerichtsärztliches und Kriminalpsychologisches zu den Taten des Düsseldorfer Mörders Peter Kürten)
• Dietrich Nummert: Buddha oder der volle Ernst. Der Kriminalist Ernst Gennat (1880 - 1939). In: Berlinische Monatsschrift, 1999, Heft 9, S. 64 - 99 Volltext
• Franz von Schmidt: Vorgeführt erscheint. Erlebte Kriminalistik. Stuttgarter Hausbücherei, Stuttgart 1955
• Franz von Schmidt: Mord im Zwielicht. Erlebte Kriminalgeschichte. Verlag Deutsche Volksbücher, Stuttgart 1961
• Regina Stürickow: Habgier. Berlin-Krimi-Verlag, Berlin-Brandenburg 2003 ISBN 3-89809-025-6 (Historischer Kriminalroman, basierend auf dem authentischen Mordfall Martha Franzke von 1916)
• Regina Stürickow: Der Kommissar vom Alexanderplatz. Aufbau Taschenbuch-Verlag, Berlin 2000 ISBN 3-7466-1383-3 (Biografie)
• Regina Stürickow: Mörderische Metropole Berlin, Kriminalfälle 1914 - 1933. Militzke, Leipzig 2004 ISBN 3-86189-708-3
• Regina Stürickow: Mörderische Metropole Berlin, Kriminalfälle im Dritten Reich. Militzke, Leipzig 2005 ISBN 3-86189-741-5

• (en) Ernst Gennat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Polizeihistorische Sammlung Berlin