Eloy

Eloy
Opphav		Tyskland
Periode		1969–
Musikalsk karriere
Sjanger		Progressiv rock, space rock
Aktive år		1969–
Plateselskap		EMI, SPV, Harvest
Nettsted		www.eloy-music.de
IMDb		IMDb
Medlemmer
Frank Bornemann Hannes Folberth Michael Gerlach Klaus-Peter Matziol Stephan Emig
Tidligere medlemmer
Erich Schriever Manfred Wieczorke Helmuth Draht Wolfgang Stöcker Fritz Randow Luitjen Janssen Detlef «Pitter» Schwaar Detlev Schmidtchen Jürgen Rosenthal Hannes Arkona Jim McGillivray Bodo Schopf Kristof Hinz
Eloy på Commons

Eloy er et tysk progrockband som ble stiftet i 1969. Bandet er et av de mest populære tyske bandene fra 1970-tallet, og gjennomgikk flere forandringer gjennom deres lange karriere med Frank Bornemann (gitarist, vokalist) som eneste aktive igjen av originalmedlemmene. Gruppen skiftet fra å være et politisk temabasert hardrockband til å bli et virtuøst progrockband som liknet på en blanding mellom Jethro Tull og Pink Floyd. Senere i karrieren ville de igjen vise retning mot hardrock, men med sterke progressive elementer.

Eloy ble grunnlagt av Frank Bornemann (gitar, harmonica, perkusjon), Erich Schriever (vokal, keyboard), Manfred Wieczorke (gitar, bass, vokal), Helmuth Draht (trommer), og Wolfgang Stöcker (bass). De tok deres bandnavn fra det futuristiske menneskelige løpet i romanen Tidsmaskinen av H.G. Wells og ga ut den første singelen «Daybreak» i 1970. Året etter kom deres debutalbum Eloy. Denne utgivelsen var preget av konvensjonell hardrock med politiske meninger, og er en uregelmessighet i bandets katalog. Erich Schriever, som var ansvarlig for bandets politiske tekster forlot dem rett etter utgivelsen av albumet og det samme gjorde Helmuth Draht, som ble erstattet av Fritz Randow (trommer).

Utgivelsen av Inside i 1973 gjorde bandet til et fullverdig progrockbasert band. Etter albumet, som solgte godt, forlot Wolfgang Stöcker bandet og ble erstattet av Luitjen Janssen (bass). Utgivelsene Floating (1974) og Power and the Passion (1975) økte Eloys anseelse og suksess. Det sistnevnte albumet ble innspilt med en ekstra gitarist i Detlev Schwaar, og er gruppens første konseptalbum. Til tross for suksessen brøt gruppen opp i 1975 på grunn av indre splittelser angående hvilke retninger bandet burde ta. Noen medlemmer ville fortsette med virtuøse konseptalbum innen progrock, mens andre ville ha en mer tilbakeholden tilnærmelse.

Eloy gjennomstod allerede i 1976 med Frank Bornemann som produsent og den kreative kraften bak bandet, som fikk nye medlemmer i Klaus-Peter Matziol (bass, vokal), Detlev Schmidtchh3en (keyboard, vokal), og Jürgen Rosenthal (trommer, vokal). Det var med denne medlemsrekken Eloy ble den mestselgende tyske gruppen til da, med forseggjorte konseptalbum som Dawn (1976) og Ocean (1977). I 1978 ble Eloy Live utgitt og i 1979 kom Silent Cries and Mighty Echoes, som er gruppens mestselgende album.

Schmidtchhen og Rosenthal sluttet etter utgivelsene og ble erstattet av Hannes Folberth (keyboard, vokal) og Jim McGillveray (trommer). Gruppen fikk også en ekstra gitarist i Hannes Arkona. Denne medlemsrekken utga Colours i 1980, som banet vei for gruppens tilnærming mot hardrock igjen. Utgivelsene Planets (1981) og Time to Turn (1982) var to deler av et science fiction-basert konseptalbum og som grunnla gruppens tiltagende dominans av keyboard. Eloy ga så ut Performance (1983) og Metromania (1984) for så å bli splittet igjen grunnet musikalske uenigheter etter en serie med avslutningskonserter i England. Eloy gjenoppstod nok en gang i 1988, denne gang med en duo bestående av Frank Bornemann og den allsidige instrumentalisten Michael Gerlach. De ga ut albumet Ra samme år, med samme lydbilde som fra Colours (1980).

Ra ble etterfulgt av Destination (1992). Begge disse albumene solgte godt og klatret på de tyske albumlistene. Flere av de tidligere Eloy-medlemmene gikk sammen i 1993 for å spille inn eldre låter til samlealbumene Chronicles I (1993) og Chronicles II (1994). I 1994 ga bandet sammen med den tidligere bassist og vokalist ut Klaus-Peter Matziol The Tides Return Forever. Denne trioen ga i 1998 ut albumet Ocean 2: The Answer, som hadde med en ny trommeslager i Bodo Schopf.

• Frank Bornemann, gitar, vokal, harmonica, perkusjon, produsent, låtskriver (1969–)
• Erich Schriever, vokal, keyboard, låtskriver (1969–1971)
• Manfred Wieczorke, gitar, bass, vokal (1969–1975)
• Helmuth Draht, trommer (1969–1971)
• Wolfgang Stöcker, bass (1969–1973)
• Fritz Randow, trommer (1971–1975)
• Luitjen Janssen, bass (1973–1975)
• Detlev Schwaar, gitar (1975)
• Klaus-Peter Matziol, bass, vokal (1976-1984, 1994-)
• Detlev Schmidtchen, keyboard, vokal (1976–1979)
• Jürgen Rosenthal, trommer, vokal (1976–1979)
• Hannes Folberth, keyboard, vokal (1980–1984, 2009–)
• Jim McGillveray, trommer (1980–1984)
• Hannes Arkona, gitar (1980–1984)
• Michael Gerlach, (1988–)
• Bodo Schopf, trommer (1998–2016)
• Kristof Hinz, trommer (2016–2018)
• Stephan Emig, trommer (2018–)

• 1971 – Eloy
• 1973 – Inside'
• 1974 – Floating
• 1975 – Power and the Passion
• 1976 – Dawn
• 1977 – Ocean
• 1978 – Live
• 1979 – Silent Cries and Mighty Echoes
• 1980 – Colours
• 1981 – Planets
• 1982 – Time to Turn
• 1983 – Performance
• 1984 – Metromania
• 1988 – Ra
• 1992 – Destination
• 1993 – Chronicles I
• 1994 – The Tides Return Forever
• 1994 – Chronicles II
• 1994 – The Best of Eloy Volume 1
• 1996 – The Best of Eloy Volume 2
• 1998 – Ocean 2: The Answer
• 2000 – Chronicles, Volume 1 & 2
• 2003 – Timeless Passages
• 2009 – Visionary
• 2017 – The Vision, the Sword and the Pyre, Part I
• 2019 – The Vision, the Sword and the Pyre, Part II
• 2023 – Echoes from the Past

• Offisielt nettsted
• (en) Eloy (band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Eloy på Discogs
• (en) Eloy på MusicBrainz
• (en) Eloy på Spotify
• (en) Eloy på Songkick
• (en) Eloy på Last.fm
• (en) Eloy på AllMusic