Elektrum

Elektrum eller elektron er en naturlig forekommende legering av sølv og gull, og med spor av kobber og andre metaller. Betegnelsen er latin, og betyr «rav». Det har sin bakgrunn at legeringen av ca. 80 % gull og 20 % sølv gir en lys gul farge som minner om rav.^[1]

Elektrum har også blitt produsert kunstig. Antikkens grekere kalte det for «gull» eller «hvitt gull» i motsetningen til «foredlet gull». Dets farge går fra blekt til skinnende gult, avhengig av andelen gull og sølv. Andelen av gull i naturlig elektrum i dagens vestlige Anatolia strekker seg 70 % til 90 %, i motsetningen til 45–55 % i elektrum som ble benyttet i myntene til antikkens Lydia i det samme geografiske området. Dette antyder at en grunn for oppfinnelsen av mynt i dette området var å øke profitten fra seignorage ved utstedte valuta med lavere gullinnhold enn det som var i det vanligvis sirkulerende metallet.

Elektrum ble benyttet så tidlig som 3000-tallet f.Kr. i det gamle rike i Egypt, tidvis som et ytre lag på pyramidens topp og obelisker.

Elektrum ble benyttet av teologen Tertullianus som eksempel på et tertium quid, med hvilket han mente en blanding med sammensatte egenskaper.^[2]

Elektrum ble også benyttet i å lage drikkebeger og mynter i antikken. Blant de eldste myntene i elektrum er funnet ved arkeologi i Artemistempelet i Efesos i Anatolia (nær den moderne byen Selçuk i dagens Tyrkia).^[3]

• «Elektrum» i Nordisk familjebok, 2. opplag, 1907 (svensk)
• Første mynt (svensk)
• Løve mynter av elektrum i antikkens Lydia (ca 600 f.Kr. (engelsk)