Ender

Ender
Stripeand (Anas superciliosa)
Nomenklatur
Anatinae Leach, 1820
Populærnavn
ender
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Fugler
Orden		Andefugler
Familie		Andefamilien
Økologi
Antall arter:		120 (127)
Habitat:		tilknyttet vann og sjø
Utbredelse:		kosmopolitisk, unntatt i Antarktis
Inndelt i
se inndeling

Ender (Anatinae) er én av fire underfamilier i andefamilien (Anatidae). Gruppen omfatter de «typiske» endene og deles videre inn sju tribus, hvorav to er monotypiske. Man regner med cirka 120 nålevende arter, samt sju som er utdødd etter år 1600. Disse deles videre inn i 40 ulike slekter. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til om enkelte av de nålevende artene fortsatt eksisterer.

Utbredelsen er kosmopolitisk, med unntak for i Antarktis. Som sådan inngår andefamilien som én av tre familier i ordenen andefugler (Anseriformes). Hannen kalles andrik, hunnen and.

Ender skiller seg fra plystreender (Dendrocygninae) gjennom morfologiske og atferdsmessige forskjeller. Plystreender ligner mer på små, slanke gjess, og de uttrykker en karakteristisk plystrende lyd når de flyr, eter og sosialiserer. Ender skiller seg fra skarvender (Oxyurinae) gjennom morfologiske forskjeller i stjerten. Skarvender særpreges av en stiv, kort stjert med smale fjær. Ender skiller seg fra svaner og gjess gjennom en betydelig mindre fysisk størrelse, og ved at de har svømmelapp på baktåen, noe svaner og gjess mangler.

Ender viser tydelig kjønnsdimorfisme, gjennom at hannens fjærdrakt er mer prangende enn hunnens, som ofte er kamuflasjefarget.

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).^[1] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).^[2][3] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

• Anseriformes, andefugler
  • Anatidae, andefamilien
    • Dendrocygninae, plystreender
    • Oxyurinae, skarvender
    • Anserinae, svaner og gjess
    • Anatinae, ender (7 tribus, 40 slekter, 127 arter, inkludert 7 utdødde)
      • Mergini, fiskender (10 slekter, 23 arter, inkludert 2 utdødde)
      • Tadornini, gravender og gravgjess (5 slekter, 16 arter, inkludert 2 utdødde)
      • Cairinini, skogender (7 slekter, 11 arter, inkludert 1 utdødd)
      • Hymenolaimini (monotypisk), kaskadeand
      • Merganettini (monotypisk), strømand
      • Aythyini, dykkender (7 slekter, 20 arter)
      • Anatini, grasender (9 slekter, 55 arter, inkludert 2 utdødde)

I Norge har det vært vanlig å dele ender i tre grupper, etter levevis: grasender (bl.a. slektene Aix, Anas og Marmaronetta), som eter planter på grunt vann; dykkender (bl.a. slektene Aythya, Somateria, Melanitta, Bucephala), som dykker etter virvelløse dyr; fiskender (slekten Mergus), som jakter og eter fisk. Dette systemet har ingen sammenheng med virkelig slektskap mellom artene, og gravand og mange andre arter faller utenfor.

Følgende stamtre viser slektskap mellom de ulike delgruppene i andefamilien. Treet bygger på morfologiske og molekylærgenetiske studier og følger Taxonomy in Flux (v. 2.63).^[4] Det hersker imidlertid en viss uenighet om dette, med henvisning til treet i HBW Alive ovenfor.^[1]. Det er blant annet vanskelig å finne aksept for tribusene Biziurini og Callonettini.

Under følger en alternativ systematisk inndeling med et utvalg av ender. Noen fordeler disse i seks stammer, andre i sju.

• stamme Tadornini – gravender og gravgjess
  • strømand (Merganetta armata)
  • amazongås (Neochen jubata)
  • slekt Chloephaga (5 arter)
  • beltegravand (Radjah radjah)
  • slekt Alopochen (1 art, 2 nylig utdødd)
  • slekt Tadorna (5 arter, 1 nylig utdødd)
  • gravand (Tadorna tadorna)

• stamme Mergini
  • harlekinand (Histrionicus histrionicus)
  • labradorand (Camptorhynchus labradorius) (utdødd)
  • havelle (Clangula hyemalis)
  • stellerand (Polysticta stelleri)
  • slekt Somateria (3 arter) – ærfugler
  • slekt Melanitta (4 arter)
  • slekt Bucephala (3 arter)
  • lappfiskand (Mergellus albellus)
  • hjelmfiskand (Lophodytes cucullatus)
  • slekt Mergus (4 arter, 1 nylig utdødd)

• stamme Cairinini
  • knoppand (Cairina moschata)
  • slekt Aix (2 arter)
    • brudeand (A. sponsa)
    • mandarinand (A. galericulata)

• stamme Callonettini
  • prydand (Callonetta leucophrys)

• stamme Aythyini – dykkender
  • mankeand (Chenonetta jubata)
  • kaskadeand (Hymenolaimus malacorhynchos)
  • slekt Sarkidiornis (2 arter)
  • mahogniand (Pteronetta hartlaubii)
  • blåvingegås (Cyanochen cyanoptera)
  • marmorand (Marmaronetta angustirostris)
  • jungeland (Asarcornis scutulata)
  • rosenhodeand (Rhodonessa caryophyllacea) (kanskje utdødd)
  • rødhodeand (Netta rufina)
  • peposacaand (Metopiana peposaca)
  • fløyelsand (Phaeoaythia erythrophthalma)
  • slekt Aythya (12 arter)

• stamme Anatini – grasender
  • tigerand (Salvadorina waigiuensis)
  • duskand (Lophonetta specularioides)
  • bronsevingeand (Speculanas specularis)
  • slekt Tachyeres (4 arter) – dampskipsender
  • gulkinnand (Sibirionetta formosa)
  • knekkand (Querquedula querquedula)
  • slekt Punanetta (3 arter)
  • slekt Spatula (6 arter)
  • slekt Anas (36 arter, 3 nylig utdødd)

• «Taxonomy in Flux: Version 2.63». 8. oktober 2013. Besøkt 16. april 2014. 
• P.O. Syvertsen m.fl. «Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990–2008: norske navn på verdens fugler». Norsk ornitologisk forening. Besøkt 8. april 2014. 
• C. Perrins (1987). D. Attenborough, red. Europas fugleliv. Gyldendal. ISBN 82-05-16950-0. 

• (en) ender i Encyclopedia of Life
• (no) ender hos Artsdatabanken
• (sv) ender hos Dyntaxa
• (en) ender hos Fossilworks
• (en) ender hos ITIS
• (en) ender hos NCBI
• Anatinae – detaljert informasjon på Wikispecies