En gång i Stockholm

«En gång i Stockholm» er en svensk jazz- og slagersang fra 1963, skrevet av Bobbie Ericson og Beppe Wolgers. Sangen ble fremført av Monica Zetterlund, en av Skandinavias fremste jazzsangere i 1960-årene. Sangen vant svenske Melodifestivalen i 1963 og var Sveriges bidrag i Eurovision Song Contest samme år. Der endte sangen sist uten poeng, sammen med Norge, Finland og Nederland. Dette er fremdeles eneste gang Sverige har fått null poeng i konkurransen.^[2]

Sangen var blant bidragene som deltok i svenske Melodifestivalen 1963, og den ble fremført av Monica Zetterlund med lite orkester og Carli Tornehave med stort orkester. Sangen vant konkurransen og ble Sveriges bidrag til Eurovision Song Contest 1963 i London.

Zetterlund fikk jobben med å representere Sverige i London. Østerrikes delegasjon varslet på forhånd at de kom til å synge deler av sitt bidrag på engelsk, noe som fikk flere artister – blant dem Monica Zetterlund – til å protestere.^[3][4] På denne tiden var det ingen regler som krevde at artistene måtte synge på sitt morsmål. En stund vurderte den svenske delegasjonen om Zetterlund skulle synge den engelske versjonen av «En gång i Stockholm», kalt «Winter City», men valgte til slutt å gå for den svenske versjonen.^[5][6] Da Sverige var tilbake i konkurransen to år senere, sang imidlertid Sverige sitt bidrag på engelsk – noe som førte til at EBU innførte en språkregel fra og med 1966.^[7]

«En gång i Stockholm» måtte også kortes ned med 48 sekunder for å innfri kravet om at sangene ikke måtte overstige tre minutter. William Lind dirigerte bidraget under konkurransen i London.

Konkurransen ble en fiasko for Sverige. «En gång i Stockholm» fikk ikke ett eneste poeng og endte på firedelt sisteplass sammen med Finland, Nederland – og Norge som var representert av Anita Thallaug og «Solhverv».^[8] Dette er fremdeles eneste gang Sverige har blitt stående uten poeng i Eurovision Song Contest. Etter konkurransen konstaterte Monica Zetterlund at Eurovision Song Contest neppe var det riktige forumet for en rolig jazzballade på svensk.^[9][10]

Teksten handler om et forelsket par som tar en seiltur gjennom et vinterlig Stockholm. Beppe Wolgers som skrev teksten, fortalte at han ble inspirert av teaterregissören Per Edström. Ifølge Wolgers pleide Edström å «komma in mitt i vintern och säga att han varit ute och seglat».^[11]

En instrumental versjon med Arne Domnérus lå på Svensktoppen i fem uker fra 14. mars til 12. mai 1963, med en andreplass som høyeste notering.^[12]

Anne-Lie Rydé spilte inn låten på coveralbumet Stulna kyssar 1992.^[13]