De anatoliske beyliker

De anatolske beyliker (tyrkisk: Anadolu Beylikleri, osmantyrkisk: Tevâif-i mülûk, Beylik) var små tyrkiske fyrstedømmer, som ble ledet av en bey. Fyrstedømmene ble etablert i Anatolia etter Rum-sultanatets fall på slutten av 1200-tallet. Det osmanske rike overtok senere som dominerende makt.

Seldsjukkene etablerte fra slutten av 1000-tallet den sterkeste stat i Anatolia, Rum-sultanatet. De anatolske fyrstedømmene, betegnet som beyliker eller emirater, oppsto i Anatolia etter dette seldsjukksultanatets fall på slutten av 1200-tallet. I slaget ved Kösedağ i 1243 tapte Rum-sultanatet for mongolene og Rum-seldsjukkene ble vasaller under ilkhanene basert i Persia. I denne situasjonen oppsto det et makttomrom i Anatolia. Forskjellige tyrkiske fyrstedømmer vokste fram, øst for Det bysantinske riket i de sentrale og østlige delene av Anataolia. Blant dynastiene som etablerte seg var osmanene, karamanidene, artukidene, danishmendene, saltukidene og mengujekidene.^[1]

Ordet «beylik» betyr et territorium under ledelse av en bey. Bortsett fra i Anatolia, blir uttrykket brukt om osmanske statlige institusjoner i de stort sett selvstyrte regentskapene ved kysten av dagens Tunisia og Algerie på slutten av 1500-tallet.^[2]

• Mehmet Fuat Köprülü (translated by Gary Leiser) (1992). The Origins of the Ottoman Empire. State University of New York Press. ISBN 0-7914-0819-1.  (limited preview)
• Westermann Großer Atlas zur Weltgeschichte (tysk)

• (en) Anatolian beyliks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Osmanlı Medeniyeti (Ottoman Civilization)» (på tyrkisk). Arkivert fra originalen 1. august 2005.