Domingo T. Franco
| Domingo T. Franco | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. aug. 1856[1] Mambusao[1] | ||
| Død | 11. jan. 1897[1] (40 år) Rizal Park[1] | ||
| Nasjonalitet | Generalkapteinskapet Filippinene | ||
Domingo T. Franco (født 4. august 1856 i Mambusao, Capiz, Generalkapteinskapet Filippinene, henrettet 11. januar 1897 i Manila) regnes som en av de filippinske nasjonalhelter for sin støtte til landets frigjøringskamp fra spanskestyret 1896–1897.
Domingo T. Franco var en nær medarbeider av Jose Rizal og hadde ansvaret for den nasjonalistiske foreningen La Liga Filipinas dokumenter. Da oppstanden mot Spania brøt ut i august 1896 ble han arrestert og holdt fengslet i Fort Santiago i Manila. Hans hustru ville kjøpe ham fri, men Franco ville ikke være med på det, fordi han mente det ville være et forræderi mot nasjonen.
Den 30. desember (1896 henrettet spanjolene Jose Rizal i håp om at det ville knekke oppstanden som hadde stor fremgang særlig i provinsen Cavite sørvest for hovedstaden, under ledelse av Emilio Aguinaldo. Den 11. januar 1897 henrettet de en ny gruppe fanger, deriblant Franco («De 13 Bagumbayan-martyrene»), på Bagumbayanfeltet rett sør for murene rundt Manilas indre by «Intramuros».