Grevskapet Barcelona

Comtat de Barcelona Grevskapet Barcelona
[[Córdoba-kalifatet|←]] 801–1162 [[Aragóns krone|→]]
Den iberiske halvøy 1031
Hovedstad	Barcelona
Språk	Katalansk
Religion	Den katolske kirke
Styreform	Føydalt monarki
Greve av Barcelona
- 801-820	Berà
- 878-897	Wilfred den hårete
- 947-996	Borrell II
- 1131-1162	Ramon Berenguer IV
Historisk periode	Middelalderen
- Grunnlagt	801
- Opphørte	1162
I dag en del av	Spania  Frankrike

Grevskapet Barcelona var opprinnelig en grenseregion for det karolingske dynastiet mot de muslimsk-kontrollerte al-Andalus, og var i perioder underlagt Córdoba-kalifatet.

Området kom under Frankerrikets kontroll etter at dette erobret Girona i 785 og særlig etter at Ludvig den fromme erobret Barcelona i 801 og ble da innlemmet i Frankerriket. Samtidig ble grevskapet Barcelona opprettet, underlagt den frankiske kongen, og den første greven av Barcelona var Berà (801-820).^[1]

Wilfred den hårete var greve av Barcelona da han i 987 ikke anerkjente den franske kongen Hugo Capet som sin overherre da Capet ble fransk konge, og gjorde slik grevskapet de facto til en uavhengig stat.

Gjennom de første århundrene var grevene av Barcelona i konstant krig mot Córdoba-kalifatet og de etterfølgende muslimske kongdømmene. Gjennom ekteskap underla grevene seg også andre katalanske områder og utvidet sin innflytelse langs Oksitania. Barcelona dannet kjernen i det fremvoksende, senere Fyrstedømmet Catalonia.^[2]

I 1164 var Alfons I greve av Barcelona, og arvet dette året kongedømmet Aragón (som Alfons II). Grevskapet ble da videreført som et fyrstedømme innen Aragóns krone, men med Barcelona som den viktigste byen.