Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

George W. Bush

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George W. Bush
FødtGeorge Walker Bush
6. juli 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
New Haven[5][1]
BeskjeftigelsePolitiker, mental trener, selvbiograf, kunstmaler, rugbyspiller, offiser, statsmann, forretningsdrivende, investor Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelor of Science
Master of Business Administration
Utdannet ved
7 oppføringer
Yale College (19641968) (studieretning: historie, akademisk grad: bachelorgrad)
The Kinkaid School (19591961)
Phillips Academy (19611964)
Harvard Business School (19731975) (akademisk grad: Master of Business Administration)
Davenport College
St. Anthony Catholic School
Yale University
EktefelleLaura Welch Bush (1977–)[5]
FarGeorge H.W. Bush[5][6]
MorBarbara Bush[5][6]
SøskenDorothy Bush Koch
Marvin Bush
Jeb Bush[5]
Neil Bush
BarnBarbara Pierce Bush
Jenna Bush Hager[5]
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Legion
Utmerkelser
32 oppføringer
Storkorskommandør med kjede av Trestjerneordenen
Kjede av Stjerneordenen
Golden Raspberry Award for Worst Screen Couple/Ensemble (2004) (for verk: Fahrenheit 9/11, sammen med: Condoleezza Rice)
Doublespeak Award (2003)[7]
1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (2012)[8]
Storkorset av Vytautas den stores orden
Æresdoktor ved Ohio State University
Golden Raspberry Award for verste skuespiller (2004) (for verk: Fahrenheit 9/11)
National Defense Service Medal
Sankt Georgs seiersorden
Doublespeak Award (2004)[7]
Doublespeak Award (2006)[7]
Doublespeak Award (2008)[7]
Årets person i Financial Times (2002)
Philadelphia Liberty Medal
Trestjerneordenen
Order of the Republic of North Macedonia
Sikatuna-ordenen
Order of Merit of Benin
Ordenen pro merito melitensi
Order of Kuwait
Ungarns fortjenstorden
Sheik Zayeds orden
Abdulaziz-ordenen
Vytautas den stores orden
Stjerneordenen
Order of the National Flag
Amir Amanullah Khan Award
Terra Mariana-korsets orden
Benins nasjonalorden
Al-Khalifa-ordenen
Order of Freedom
Nettstedgeorgewbush.com Rediger på Wikidata
USAs 43. president
20. januar 2001–20. januar 2009
VisepresidentDick Cheney
ForgjengerBill Clinton
EtterfølgerBarack Obama
Texas' 46. guvernør
17. januar 1995–21. desember 2000
ForgjengerAnn Richards
EtterfølgerRick Perry
Signatur
George W. Bushs signatur

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 2000. Blå stater stemte på Al Gore, røde på George W Bush, som seiret med 271 valgmannsstemmer, mot 266 for Gore.
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 2004. Blå stater stemte på John Kerry, røde på George W Bush, som seiret med 286 valgmannsstemmer, mot 251 for Kerry.

George Walker Bush (født 1946) er en amerikansk politiker og forretningsmann. Bush tjente som USAs 43. president fra 2001 til 2009, og var Texas' 46. guvernør fra 1995 til 2000. George Bush er eldste sønn av USAs tidligere president George H.W. Bush og førstedame Barbara Bush. Etter å ha gjennomført sin utdanning ved Yale University i 1968, etterfulgt av Harvard Business School i 1975, arbeidet Bush i oljeindustrien. Han giftet seg i 1977 med Laura Welch, og stilte til valg for Representantenes hus kort tid etter, uten å bli valgt inn. Bush ble senere medeier av baseballaget Texas Rangers, før han i 1994 slo ut Ann Richards i guvernørvalget i Texas. Bush ble valgt til president i 2000 etter et jevnt og kontroversielt valg, hvor han som fjerde president i USA gjennom tidene ble valgt inn med færre stemmer på landsbasis enn sin motkandidat.[9] Bush er andre president i USA som er sønn av en tidligere president.[10] George Bush er bror av Jeb Bush, tidligere guvernør i Florida.[11]

Den 11. september 2001, åtte måneder inn i Bushs første presidentperiode ble USA rammet av et omfattende terrorangrep. Bush erklærte krig mot terror, et internasjonalt felttog som inkluderte krigen i Afghanistan, som startet samme år som terrorangrepet, og som pågår fortsatt, samt Irak-krigen, som pågikk fra 2003 til 2010. I tillegg til en offensiv utenrikspolitikk for fremming av nasjonal sikkerhet, fremmet også Bush endringer innen økonomi, helse, utdanning og velferd, samt et forslag til tillegg til grunnloven for forbud mot likekjønnede ekteskap.[12] Bush gjennomførte omfattende skattekutt, og signerte innføringen av PATRIOT Act, No Child Left Behind Act , Partial-Birth Abortion Ban Act, innførte dekning av medisinutgifter for seniorer omfattet av Medicare, samt finansiering av et program for bekjempelse av aids kjent som PEPFAR. Bush annonserte at USA ikke kom til å implementere Kyoto-avtalen til bekjempelse mot global oppvarming, framforhandlet av president Clintons regjering i 1997, hvor totalt 178 land var blitt enige, men hvor avtalen aldri ble ratifisert av USAs senat.

Den 20. januar 2009 gikk George W. Bush av som president, og ble etterfulgt av Barack Obama fra Det demokratiske parti.

Bush ble født den 6. juli 1946 i New Haven i Connecticut, og vokste opp i Texas. Som ungdom gikk han på den private kostskolen Phillips Academy i Andover Massachusetts, samme skole som faren i sin tid hadde gått på. I 1968 tok Bush en bachelorgrad i historie fra Yale University. Professor Wolfgang Leonhard, en tidligere kommunist, skal ha hatt stor innflytelse på Bushs syn på tyranni og frihet.[13] Bush tok graden Master of Business Administration (MBA) ved Harvard University.

Samtidig som han ble ferdig på Yale, gikk Bush inn i Texas Air National Guard. Her ble han fenrik, og i 1970 ble han godkjent som jagerflypilot. Han fløy da Convair F-102 Delta Dagger. I 1972 ble han satt på bakken etter å ha unnlatt å møte til en helsesjekk, og året etter gikk han ut av forsvaret. Bush forlot militæret 8 måneder for tidlig, for å begynne på Harvard University. Bushs militære karriere ble et tema i valgkampen både i 2000 og 2004.

Etter utdannelsen flyttet Bush tilbake til Texas der han gikk inn i oljebransjen og startet i 1976 sitt eget oljeselskap som han ga navnet «Arbusto», som er spansk for «Bush». Sammen med andre forretningsmenn kjøpte Bush baseball-laget Texas Rangers. Bush solgte seg ut i 1998 med en fortjeneste på 15 millioner dollar.

I 1978 vant Bush det republikanske primærvalget, men tapte valget til Representantenes hus for Demokraten Kent Hance i Texas' 19. distrikt. Han vurderte å stille som kandidat til guvernør i Texas i 1990, men ble sterkt frarådet av foreldrene som mente en guvernørstilling kunne komme i konflikt med farens presidentgjerning.[14] Etter farens valgnederlag i 1992 stod George W. Bush fritt til å sikte mot guvernørstillingen på nytt. Med Karl Rove som leder av valgkampen vant han i 1994 guvernørvalget i Texas mot demokrat og sittende guvernør Ann Richards. Bush ble gjenvalgt som guvernør i 1998.

Bush er gift med Laura Bush, bibliotekar og lærer. De har to døtre, Jenna og Barbara.

Bush' IQ har blitt anslått til å være litt rundt 125, som er litt under gjennomsnittet for 42 amerikanske presidenter og over gjennomsnittet for amerikanske collegestudenter. Bush' IQ er ifølge dette anslaget i øvre 10 % av befolkningen. Ronald Reagans IQ ble i samme undersøkelse anslått til 130, mens Bill Clinton oppnådde nær 150. Personlighetstrekket åpenhet for erfaring (en del av femfaktormodellen) ble anslått på en skala fra 0 til 100, og Bush oppnådde der 0 (null) som er lavest for 42 amerikanske presidenter. Clinton er blant de høyeste med en skår på 82, Jefferson oppnådde 99 av 100.[15]

Bush har tilkjennegitt et kristent livssyn.[16]

Presidentvalget i 2000

[rediger | rediger kilde]

Bush vant presidentvalget i 2000 mot den demokratiske kandidaten Al Gore. Opptellingen av stemmene og utregningen av valgmenn viste seg å være så jevn at den kandidaten som vant Florida ville få flest valgmenn i valgmannskollegiet og dermed vinne presidentvalget. Resultatet etter første opptelling i Florida var så jevnt og stemmedifferansen så liten at ingen med sikkerhet kunne bli utropt til vinner av delstaten.

Striden om opptelling av stemmene i Florida endte til slutt i USAs høyesterett. Høyesterett besluttet, over en måned etter valget, at Floridas høyesterett hadde gått utover sine fullmakter ved å bestemme hvordan valgmennene fra Florida skulle velges, og at den uttrukne kontroll-tellingen av stemmene ikke kunne følge en konsistent standard. Høyesterettsdommernes votering, 5-4, korresponderte til det partiet presidenten som utnevnte dem, hadde tilhørt. Det endelige valgresultatet i Florida ga Bush 537 flere stemmer enn Gore. Denne forskjellen tilsvarte 0,009 prosent av stemmene.

Bush fikk en halv million færre stemmer enn motkandidaten Al Gore, tilsvarende 0,6 prosent av stemmene i landet. Han fikk likevel flest valgmenn, med 271 valgmenn mot Gores 266 (en valgmann i Washington, D.C. avstod fra å stemme på Gore).

Første periode som president (2001–2005)

[rediger | rediger kilde]
President Bush i samtale med Storbritannias statsminister Tony Blair under et NATO-møte
Bush undertegner «No Child Left Behind»-loven. Bush har hatt et stort fokus på å ruste opp skolesystemet i presidentperiodene sine.
Bush sammen med Mahmoud Abbas og Ariel Sharon.

Tidlig i presidentkarrieren satte Bush igang omfattende skattelettelser (inspirert av Reaganomi), som lovet i valgkampen. Dette inneholdt nedsetting av den laveste skatteprosenten fra 15 % til 10 %, og fjerning av den samordnede inntektsskatten for ektepar som gjorde at de hadde høyere skatt. Kritikere mente at skattelettelsene var mest til gagn for de rike, og at det medførte store budsjettunderskudd. Forsvarere av denne skattepolitikken hevder at den ikke førte til en omfordeling fra fattige til rike, spesielt ettersom dette er nesten umulig når de nederste 43 millioner skattebetalere ikke betaler føderal inntektsskatt.[17] Det er også blitt påpekt at en omfattende undersøkelse viste at 90% av underskuddet kommer fra økt forbruk, mens kun 10% kommer fra lavere skatteinntekter.[18] I tillegg har flere kommentert hvordan underskuddet og statsgjelden ikke var særlig oppsiktsvekkende i en historisk sammenheng.[19] Skattelettene ble også forsvart med at de ville stimulere økonomien og skape flere jobber. Eksempelvis så førte halveringen av utbytteskatten til en dobling av skatteinntekten.[20]

I mai 2001 mistet republikanerne sitt knappe flertall i senatet da Vermont-senatoren James Jeffords forlot Det republikanske parti og erklærte seg som uavhengig. Republikanerne vant flertallet tilbake i mellomvalget i november 2002.


Terrorangrepet 11. september 2001 var Bushs første store krise. Som en direkte følge av angrepet på USA fulgte en NATO-støttet invasjon av Afghanistan som startet 7. oktober 2001, der de fjernet Taliban-regimet og innsatte en regjering ledet av Hamid Karzai.

Bush er kjent for uttrykket «Axis of evil». Dette begrepet ble først brukt i en tale 29. januar 2002 for å beskrive «regimer som støtter terror». Landene som Bush trakk frem var Irak, Iran og Nord-Korea.

Bush igangsatte også en invasjon i Irak som startet 20. mars 2003, som felte Saddam Husseins diktatur. Den offisielle begrunnelsen for invasjonen var trusselen som Iraks angivelige masseødeleggelsesvåpen utgjorde, men per 2008 har ingen masseødeleggelsesvåpen blitt funnet.[trenger referanse] Store deler av det internasjonale samfunnet, inkludert FN, Frankrike, Russland og FNs våpeninspektører, trodde før krigen at Irak hadde slike våpen.[trenger referanse] Lederen av våpeninspektørene, Hans Blix, uttalte at man måtte anta at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen.[21]

1. mai 2003, ombord på hangarskipet USS Abraham Lincoln, erklærte Bush at de viktigste krigshandlingene i Irak var avsluttet. Men krigen i Irak ble etterhvert langt vanskeligere enn Bush-regjeringen hadde antatt på forhånd. Blant annet ble det avslørt at amerikanske soldater torturerte irakiske fanger i Abu Ghraib-fengslet.

Innenrikspolitisk hadde USA under George W. Bushs første regjering påført landet et moderat budsjettunderskudd, arbeidsledigheten hadde steget noe, og oppnådde et makspunkt på 6,2%, men sank igjen senere i perioden. Økonomien var til tross for dette sterk, Wall Street-børsen satte flere rekorder, og veksten i BNP var den største på 20 år.[trenger referanse]

Enron-skandalen ble også en innenrikspolitisk skandale for Bush.[trenger referanse] 9. januar 2003 annonserer det amerikanske justisdepartementet en etterforskning av Enron. Enron var USAs største energiselskap og en betydelig politisk maktfaktor med nære bånd til president George W. Bush[trenger referanse] før selskapet gikk konkurs i desember 2001. Flere av sjefene i Enron ble dømt til lange fengselsstraffer i 2004–2005.

Bush ble gjenvalgt over den demokratiske utfordreren John Kerry i 2004. Det var spesielt i sydstatene (som Alabama og Georgia), fjellstatene (som Idaho og Wyoming) og slettestatene (som Nebraska og Kansas) at Bush vant. I nordøst (Massachusetts, med flere) vant imidlertid ikke Bush en eneste stat i 2004. Dette var imidlertid ikke uventet da demokratene tradisjonelt står meget sterkt i nordøst.

Presidentvalget i 2004

[rediger | rediger kilde]

2004-valgkampen mellom Bush og John Kerry ble bitter, ikke minst da Bushs rådgiver Karl Rove tidlig bestemte seg for å angripe Kerrys sterkeste punkt – hans heltedåder i Vietnamkrigen.[trenger referanse] Disse ble effektivt angrepet og stilt i tvil gjennom kampanjen «Swift-boat Veterans for Truth», hvor angivelige objektive og upartiske medsoldater satte spørsmålstegn ved Kerrys egentlige bragder. Reklamene angrep også Kerrys vitnemål mot tidligere soldaters overgrep i Vietnamkrigen. Sterkest effekt fikk derimot en improvisert reklame som harsellerte med Kerrys personlighet – han drev den «europeiske» sporten windsurfing og dette visste Bush-kampanjen å gjenta for at Kerry skulle framstå som en uamerikansk, elitistisk vinglepetter fjernt fra vanlige amerikaneres liv. Reklamen «kerry flip-flop» ble en stor suksess, mens «Wolves Ad» også slo hardt mot Kerry.

Andre periode som president (2005–2009)

[rediger | rediger kilde]

I sin andre periode måtte Bush forklare og avvise påstandene om amerikansk tortur ved Guantanamo. Bush-regjeringen måtte også forsvare at amerikanerne holdt store mengder fanger, uten hverken tiltale eller rettssak, ved marinebasen. Organisasjoner som FN og Amnesty International kritiserte USA for gjentatte brudd på Folkeretten og Menneskerettene.

I 2005 ble visepresident Dick Cheneys stabssjef «Scooter» Libby tiltalt for å ha avslørt CIA-agenten Valerie Plames identitet i et forsøk på å ramme hennes mann som hadde avslørt at president Bush snakket usant om at Irak hadde kjøpt uran i Niger.

29. august 2005 ble New Orleans rammet av Orkanen Katrina. Diket som omringer byen brast og store områder av byen ble lagt under vann, noe som førte til store materielle ødeleggelser og flere dødsfall i byen. President Bush ble utsatt for massiv kritikk på grunn av manglende føderal redningsinnsats. Bush ble også sterkt kritisert for å ha rost FEMAs sjef, Michael D. Brown; «Brownie, du gjør en helsikes god jobb». Brown trakk seg noe senere pga. kritikken.

I januar 2006 uttalte Arlen Specter, republikansk leder av Senatets justiskomite at president George W. Bush kunne bli stilt for riksrett for å ha spionert på amerikanske innbyggere. Dette ble gjentatt av Al Gore 16. januar 2006. Avlyttings-skandalen ble et faktum før jul 2005 da Bush innrømmet at han ved rekke anledninger har gitt NSA tillatelse til å avlytte internasjonale telefonsamtaler og e-post-trafikk uten å få godkjennelse fra en rettslig instans.

I hans andre periode fortsatte motstanden mot Irak-krigen å vokse. Amerikanske soldater ble mistenkt for å massakrere sivile irakere som hevn for militære aksjoner mot dem og torturen i Abu Ghraib-fengselet økte.

I mai 2006 ble det kjent gjennom artikler i USA Today at etterretningsorganisasjonen NSA blant annet har samlet inn flere titall millioner telefonregistre. Presidenten måtte forsvare det som enkelte mener er ulovlig overvåking av amerikanske borgere.

En ny undersøkelse utført ved Quinnipiac universitet publisert 1. juni 2006 viste at Bush er USAs minst likte president siden annen verdenskrig.

I en radiotale 3. juni 2006 oppfordret Bush Senatet til å vedta en endring av grunnloven og dermed forby homofilt ekteskap. Forslaget om en grunnlovsendring skulle behandles i Senatet innen 10. juni og ville etter presidentens plan beskytte ekteskapet fra å bli omdefinert. Forslaget kom som et resultat av at noen delstater tillater homofile ekteskap. Senatet avviste dette forslaget i en avstemning 7. juni.

Popularitet

[rediger | rediger kilde]

I USA fikk Bush de høyeste popularitetsmålingene av noen president noensinne etter terrorangrepene 11. september. Økonomiske problemer, og invasjonen i Irak trakk imidlertid ned på populariteten selv om Bush vant et flertall av stemmene i 2004. Responsen på orkanen Katrina i 2005 førte til at populariteten falt videre. I 2006 vant demokratene kontroll over kongressen, og Bushs lave anseelse straffet republikanerne.[22] Før presidentvalget i 2008 var Bush den minst populære presidenten noensinne.[23]

I Europa har Bush blitt kritisert for alenegang, og upopulær for hans utenrikspolitikk inkludert avvisning av Kyoto-avtalen og bygging av rakettforsvar.[24]

I Afrika er Bush blant de mest populære presidentene noensinne, og langt mer respektert enn Clinton hvis ettermæle er skjemmet av unnfallenhet i Somalia og massakeren i Rwanda.[25] Bushs innsats mot AIDS og malaria, og økning av u-hjelpen er høyt respektert, og har blant annet tiltrukket ros av Bob Geldof.[26][27]

Bush nyter også stor popularitet i Georgia, Kosovo, den kurdiske delen av Irak[28] og Israel.[29]

I nyere tid

[rediger | rediger kilde]

Etter at Barack Obama ble innsatt som president reiste Bush og hans familie fra Andrews Air Force Base til Midland, Texas, før de vendte tilbake til ranchen i Crawford.[30] De kjøpte et hus i bydelen Preston Hollow i Dallas, hvor de slo seg ned.[31]

Bush har deltatt i arrangementer i området Dallas/Fort Worth, som da han sto for myntkastet før åpningskampen da Dallas Cowboys spilte første kamp på lagets nye stadion i Arlington,[32]

Samarbeidsprosjektet

[rediger | rediger kilde]

På president Obamas forespørsel stiftet Bill Clinton og Bush Clinton Bush Haiti Fund, hvis formål var å samle inn penger til nødhjelp og gjenoppbygging etter jordskjelvet i Haiti 2010.[33]

Den 2. mai 2011 ringte president Obama til Bush, som var på restaurant med sin ektefelle, for å informere om at Osama bin Laden hadde blitt drept.[34] Bush deltok sammen med president Obama da tiårsdagen for terrorangrepene 11. september 2001 ble markert i New York City. Ved minnesmerket på Ground Zero, leste Bush opp et brev president Abraham Lincoln skrev til en enke som mistet fem sønner under den amerikanske borgerkrigen.[35]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Library of Congress Authorities, oppført som Bush, George W. (George Walker), 1946-, Library of Congress autoritets-ID no95049848, besøkt 30. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Roglo, Roglo person ID p=george+walker;n=bush, oppført som George Walker Bush[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID bushg[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, oppført som George Bush, abART person-ID 78761[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 12145391X, besøkt 1. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d ncte.org, besøkt 22. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ president.ee, besøkt 13. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Selection and Succession of the President», ushistory.org. Arkivert side fra 1. desember 2010, besøkt 27. mars 2014 (en)
  10. ^ «Life Facts», American Presidents. Arkivert side fra 6. mai 2009, besøkt 27. mars 2014 (en)
  11. ^ «Former US President George W. Bush Campaigns for Brother Jeb | Voice of America - English». www.voanews.com (på engelsk). Besøkt 3. september 2021. 
  12. ^ «Bush calls for ban on same-sex marriages», CNN, 25. februar 2004. Arkivert side fra 15. mai 2009, besøkt 27. mars 2014 (en)
  13. ^ The New Yorker: Running on instinct 12. januar 2004.
  14. ^ Weisberg, Jacob. 2008. The Bush Tragedy: Random House. Side 61.
  15. ^ Simonton, Dean Keith (2006). «Presidential IQ, Openness, Intellectual Brilliance, and Leadership: Estimates and Correlations for 42 U.S. Chief Executives». Political Psychology. 4. 27: 511–526. ISSN 0162-895X. Besøkt 20. november 2020. 
  16. ^ NRK (1. november 2004). «Avgjør religion USA-valget?». NRK. Besøkt 17. desember 2020. 
  17. ^ [1]
  18. ^ [2]
  19. ^ Jan Arlid Snoen: «Et kritisk blikk på det amerikanske budsjettunderskuddet» Arkivert 10. desember 2006 hos Wayback Machine.
  20. ^ [3]
  21. ^ «dlf.info: «Hvem lyver?»». Arkivert fra originalen 10. februar 2007. Besøkt 2. januar 2007. 
  22. ^ Exit polls: Bush, Iraq key to outcome CNN 8. november 2006
  23. ^ Bush's Popularity Reaches Historic Lows CBS News 15. januar 2009
  24. ^ Bush Unpopular in Europe, Seen As Unilateralist
  25. ^ George Bush: a good man in Africa The Guardian 15. februar 2008
  26. ^ – Dette gjorde Bush riktig Aftenposten, 19. januar 2009
  27. ^ Analysis: How George W Bush became an African hero The Daily Telegraph 7. juli 2008.
  28. ^ Bush remains popular in Iraqi Kurdistan, Georgia and Kosovo Arkivert 19. oktober 2011 hos Wayback Machine. aknews
  29. ^ Countries that will miss George Bush
  30. ^ «Bushes Leave Washington, Return to Texas», Fox News Channel, 20. januar 2009. Arkivert side fra 26. februar 2009, besøkt 28. mars 2014 (en)
  31. ^ «Enthusiastic crowds welcome Bush back to Texas», av Angela K. Brown, Fox News Channel, 21. januar 2009. Arkivert side fra 23. januar 2009, besøkt 28. mars 2014 (en)
  32. ^ «Coin toss from George and Laura Bush was a brief taste of luck for Cowboys fans», av Aman Batheja, Fort Worth Star-Telegram, 21. september 2009. Arkivert side fra 7. november 2009, besøkt 28. mars 2014 (en)
  33. ^ «Hillary Clinton meets with Haiti leader after arrival», av Anderson Cooper, Ivan Watson, Arthur Brice, Elise Labott, Richard Roth, Chris Lawrence og Steve Kastenbaum, CNN, 16. januar 2010. Arkivert side fra 19. januar 2010, besøkt 28. mars 2014 (en)
  34. ^ «When Bush Got the Bin Laden Call (While Eating a Souffle)», av Garance Franke-Ruta, The Atlantic, 13. mai 2011. Arkivert side fra 16. mai 2011, besøkt 28. mars 2014 (en)
  35. ^ «Presidents Obama and Bush commemorate 9/11 anniversary» Arkivert 9. oktober 2011 hos Wayback Machine., CNN, 11. september 2011. Besøkt 28. mars 2014 (en)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: George Walker Bush – sitater

Forgjenger  USAs president
2001–2009
Etterfølger
Forgjenger  Texas' guvernør
1995–2000
Etterfølger