George Curtis

George Curtis
Født		3. des. 1919 West Thurrock
Død		17. nov. 2004 (84 år) Basildon
Beskjeftigelse		Fotballspiller, fotballtrener
Nasjonalitet		Storbritannia
Sport		Fotball
Posisjon		Midtbanespiller
Høyde		173 centimeter
Klubb(er)		Margate F.C. (1936–1938) (spillerkjøp/lån: utlån) Southampton FC (1947–1952) Arsenal FC (1936–1947) Valenciennes FC (1952–1953) Chelmsford City F.C. (1953–1954)

George Curtis (født 3. desember 1919 i West Thurrock, død 17. november 2004 i Basildon, England) var trener for Rosenborg fra 1969 til 1970, og igjen i 1976. Han førte klubben til seriemesterskap i 1969, og til sølvplassering sesongen etter.

Han måtte imidlertid gi seg, da mange anså Rosenborg for å spille kjedelig fotball. Dette kan forsåvidt forstås med en målforskjell på 15-5 i løpet av 18 kamper, men det må også tas med at Rosenborgs faste målscorere, Odd Iversen og Harald Sunde, forsvant til Belgia etter Georges første sesong som trener for klubben. Nils Arne Eggen og Tor Røste Fossen tok over etter Curtis denne sesongen.

Han kom tilbake som trener for Rosenborg igjen i 1976, etter å ha vært engasjert som landslagstrener for Norge i perioden 1971 til 1974,^[1] men var sterkt redusert etter en bilulykke hvor også hans norske kone omkom. Han ble ingen suksess det året, og Nils Arne Eggen (som tidligere hadde vært kaptein under Curtis) måtte igjen overta som trener, syv serierunder før slutt. Rosenborg havnet til slutt på 8.-plass den sesongen.

Curtis var aktiv som spiller både før og etter andre verdenskrig. Han utmerket seg som en «elegant og dyktig» midtbanespiller for de engelske topplagene Arsenal og Southampton. For sistnevnte er han bokført med mer enn 170 kamper og totalt 11 mål.

• – «This is a ball», var hans berømte presentasjonsreplikk overfor Rosenborg-spillerne vinteren 1969.
• – «Du må itj gå så fort fræm, no», var Odd Iversens like berømte svar.
• – «Vis meg en god taper, og jeg skal vise deg en taper».
• – «De norske spillerne var i hvert fall gode på innkast!», sa en forbannet landslagstrener etter at Norge tapte 1-2 for Luxembourg i 1973.