Brugde
| Brugde | |||
|---|---|---|---|
 Brugde
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cetorhinus maximus Gunnerus, 1765 | |||
| Populærnavn | |||
| brugde[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Underrekke | Virveldyr | ||
| Klasse | Haier og skater | ||
| Orden | Håbranner | ||
| Familie | Brugdefamilien | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  VU — Sårbar | |||
| Norsk rødliste: | |||
 EN —
Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | tempererte hav | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
Brugde (Cetorhinus maximus) er en haiart som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten er filtereter som i hovedsak eter plankton og er ufarlig for mennesker.
Som voksen har brugda vanligvis en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter. Dette gjør den til havets nest største fisk, etter hvalhaien.
Når brugda eter svømmer den nær overflaten med gapet åpent, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Brugda er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav.
Brugdas lever kan utgjøre ca. 25 % av totalvekten. Den antas å spille en rolle både for lagring av energi og for regulering av oppdrift. Leveren utnyttes kommersielt for utvinning av olje.
Brugda er i dag utrydningstruet på grunn av overfiske og er fredet i de fleste farvann. Fisket etter brugde er hovedsakelig på grunn av oljen, men også finnen, som er populær å bruke i haifinnesuppe. Ellers benyttes også andre deler av haien for eksempel i tradisjonell kinesisk medisin og som afrodisiakum i Japan, noe som har lagt ytterligere press på bestanden.
Bruk av hai i tradisjonell kinesisk medisin er i stor grad begrunnet i overtroen om at haier ikke får kreft (noe som ikke stemmer), og at hai derfor kan brukes til behandling av kreft hos mennesker.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Brugda finnes i tempererte farvann i nord og sør; i Atlanterhavet så vel som i Stillehavet. I Norge er brugden mest observert fra Trøndelag og nordover.[3]
I 2019 startet et forskningsprosjekt mellom skotske forskere og Havforskningsinstituttet for å finne ut mer om blant annet haiens vandringsmønster ved satelittmerking.[4][5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022.
- ^ Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24. november 2021). «Fisker. Vurdering av brugde Cetorhinus maximus som EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
- ^ Stranden, Ingrid Lindgaard (12. februar 2023). «Etterlyser mer informasjon om Norges største hai, brugde». NRK. Besøkt 27. april 2023.
- ^ «Se video: Merker hai på 8 meter!». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 27. april 2023.
- ^ «Har du sett brugde?». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 27. april 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) brugde – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) brugde i Encyclopedia of Life
- (en) brugde i Global Biodiversity Information Facility
- (no) brugde hos Artsdatabanken
- (sv) brugde hos Dyntaxa
- (en) brugde hos FishBase
- (en) brugde hos Fossilworks
- (en) brugde hos ITIS
- (en) brugde hos NCBI
- (en) Kategori:Cetorhinus maximus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Cetorhinus maximus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- «Brugde på bytur», fra en side om turmål i Lofoten
- «Brugde», fra fiskeri.no
- «Sjekk det beistet!», nyhetsartikkel om fisker fra Vågsøy som fanget en 250 kg tung brugde
- "Etterlyser med informasjon om Norges største hai", NRK artikkel 12.02.2023
