Bladskjærerbier
Bladskjærerbier | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Megachile Latreille, 1802 | |||
Populærnavn | |||
bladskjærerbier | |||
Hører til | |||
buksamlerbier, bier, Apoidea, broddvepser, stilkvepser, Vepser | |||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 1100 i verden, ca. 100 i Europa, 10 i Norge | ||
Habitat: | åpne områder, tørrmark | ||
Utbredelse: | hele verden | ||
Inndelt i | |||
Bladskjærerbier er en slekt med bier i familien Megachilidae som lever solitært. De tapetserer et bol (rede) med blad de har skåret løs med de kraftige kjevene.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Megachile finnes i hele verden, vanligvis på varme solrike steder. Ti arter i Norge, særlig i sør.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Megachile er mellom 8 og 12 mm lange. Hodet er generelt ganske bredt.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Bladskjærerbiene finnes vanligvis på varme solrike steder, de voksne sees ofte på blomster i mai til august. De lever solitært (ikke i samfunn) og lager sylindriske bol i gammelt morkent treverk eller i hulrom i jorden. Bolet fores innvendig med biter av blad fra ulike trær, som roser, pære og andre. Larvene lever i bolet av såkalte biebrød, en blanding av nektar og pollen, som hunnen etterlater seg sammen med egget. Etter puppestadiet bryter (skjærer) den voksne bien seg ut fra bolet.
Norske arter
[rediger | rediger kilde]- Slekt Megachile
- Underslekt Megachile s.str.
- Megachile alpicola Alfken, 1924
- Megachile centuncularis (Linné, 1758)
- Megachile lapponica Thomson, 1872
- Megachile ligniseca (Kirby, 1802)
- Megachile pyrenaea Pérez, 1890
- Megachile versicolor F. Smith, 1844
- Underslekt Xanthosarus
- Megachile circumcincta (Kirby, 1802)
- Megachile lagopoda (Linné, 1761)
- Megachile nigriventris Schenck, 1870
- Megachile willughbiella (Kirby, 1802)
- Underslekt Megachile s.str.
Utenlandske arter
[rediger | rediger kilde]De mest kjente utenlandske bladskjærerbiene: Nest etter honningbia er Megachile (Eutricharaea) rotundata den biearten med størst økonomisk betydning. Den brukes kommersielt til bestøving av blålusern. Artens opprinnelige utbredelse er tempererte deler av Eurasia, men ikke Nord-Europa, den er nå innført til Nord-Amerika. Livshistoriene til de mellom- og sydeuropeiske Megachile (Chalicodoma) parietina og Megachile (Chalicodoma) sicula ble dokumentert av den franske entomologen og forfatteren Jean-Henri Fabre. Verdens største bie er Megachile (Callomegachile) pluto. Den finnes på øygruppa Molukkene i Indonesia og bygger bol i termittuer. Megachile (Callomegachile) sculpturalis kommer opprinnelig fra Øst-Asia, men har nå spredd seg til USA hvor den ble rapportert første gang i 1994. I 2008 ble den fotografert i Frankrike. Det er en stor art som vekker mye oppsikt.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sandhall, Åke. (norsk oversettelse: Olsvik, Hans) Cappelens naturhåndbøker: Småkryp. Cappelen. Side 156. ISBN 82-02-13551-6
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) bladskjærerbier i Encyclopedia of Life
- (en) bladskjærerbier i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bladskjærerbier hos Artsdatabanken
- (sv) bladskjærerbier hos Dyntaxa
- (en) bladskjærerbier hos Fauna Europaea
- (en) bladskjærerbier hos Fossilworks
- (en) bladskjærerbier hos ITIS
- (en) bladskjærerbier hos NCBI
- (en) Kategori:Megachile – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Megachile – detaljert informasjon på Wikispecies