Bak Slottet

Bak Slottet er et strøk i indre by i Oslo langs Slottsparkens vest- og nordkant. Strøket ble anlagt med byvillaer i hager fra 1840-årene for å gi den nye kongeboligen passende omgivelser. Dette var Skandinavias første regulerte byvillaområde, og det første bymessig utbygde området av det som i tiårene som fulgte ble vestkanten. I dag holder ambassader og institusjoner til i strøket.

Strøket omfatter bebyggelsen langs Parkveien fra Colbjørnsens gate til Wergelandsveien, kvartalene mellom Parkveien og Inkognitogata fra Colbjørnsens gate til Uranienborgveien, og Wergelandsveien 15-29 (fra Linstows gate til Parkveien). Byantikvarens gule liste tar også med bebyggelse langs Oscars gate og Meltzers gate.

Nabostrøkene er Frogner i sør, Briskeby og Uranienborg i vest, Homansbyen i nord og det navnløse strøket rundt Holbergs plass i nordøst. Strøket tilhører Bydel Frogner.

I og med at en stor del av bebyggelsen benyttes til institusjoner og kontorer, er befolkningen liten, under 500 mennesker. Regnes Oscars gate med, er den vesentlig større.

Langs Parkveien ligger Estlands og Israels ambassader, langs Wergelandsveien ligger ambassadene til Japan og Canada. Andre institusjoner langs denne gaten er Kunstnernes Hus, Lektorenes Hus og Litteraturhuset i Oslo (tidligere lærerskole).

Området langs Parkveien var en del av parkbeltet som kong Karl Johan ville anlegge for å forbinde Slottsparken med Kongsgården på Bygdøy. Kongens kjøp av løkken Lille Frogner i 1827 kan ha vært en del av denne planen, men sønnen Oscar I solgte den i 1848. Deler av planen ble realisert langt senere ved opparbeidelsen av Bygdøy allé fra 1890. Den ble planlagt med ridesti i midten, dobbelt så bred som den ble anlagt, men bystyret ville spare utgifter til tomtekjøp. Bare i høybrekket ved Frogner kirke har gaten den planlagte bredden. Ridestien ble innsnevret og lagt langs søndre fortau, men forsvant i 1930-årene.

Gyldenløves gate ble anlagt i 1870-årene med ridesti i midten som en annen utløper fra Slottsparken mot åpne landskaper i nord.

Slottsarkitekten H.P. Linstow regulerte området mellom Slottet og byen i 1838. Byen skulle avsluttes med Slottet. Den delen av Slottsparken som ligger bak Slottet, ble anlagt i landskapsstil med få formelle elementer som minnet om representativ bypark. Strøket bak ble planlagt av stadsingeniør Christian Heinrich Grosch i 1850-årene og skulle være landlig med villaer, etter inspirasjon fra villaforsteder som ble bygget i England fra 1820-årene, og i bevisst motsetning til den samtidige, urbane bebyggelsen langs Karl Johans gate. Villaene som vendte mot Slottet, skulle ha 35 alen (21,7 meter) forhage og dermed videreføre noe av det parkliknende landskapet i bymarken med sine landsteder. De to gatene langs parken ble kalt Store og Lille Parkvei (fra 1864 henholdsvis Parkveien og Wergelandsveien).

«Grotten» i Slottsparkens nordøstlige hjørne ble tegnet av H.P. Linstow for Henrik Wergeland og sto ferdig i 1841.

Det første området som ble utparsellert (1846), var tomtene Wergelandsveien 15-29 (som hadde tilhørt Grønnebergløkken), Parkveien 27-31 og Uranienborgveien 1-3.

Byløkken Incognito ble i 1865 kjøpt av et konsortium anført av byggmester E. Mortensen og utparsellert. Løkkebygningen fra 1700-tallet ble i 1865 ombygd i sveitserstil og er stadig intakt (Parkveien 49).

Parkveien 27 sto ferdig cirka 1846, tegnet av Johan Henrik Nebelong. Denne, byens eldste privatvilla i mur, har kvadratisk grunnplan, flatt tak med elegant støpejernsbalustrade (langs takkanten) og er bygget i empirestil med trekk fra italiensk renessanse. Huset kalles «Mysosten» eller «Bertelosten» (bilfirmaet Bertel O. Steen holdt til her 1896-2007).

Parkveien 27 og trevillaene Parkveien 29 og 31, oppført cirka 1847 og tidlige eksempler på sveitserstil, ble fredet i 2002. Den øvrige bebyggelsen i strøket ble fra 1962 til 1976 vernet som spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven § 26 nr. 6.

Langs Wergelandsveien kom trevillaer (murtvang ble innført i strøket i 1858), de fleste er revet. Flere av de 1900-tallbygninger som erstattet trevillaene er godt kjent:

• Lektorenes Hus (nr. 15, 1958), opprinnelig Linstows privatbolig
• Kunstnernes Hus (nr. 17, 1930)
• Litteraturhuset i Oslo (nr. 29), opprinnelig Johan Henrik Nebelongs privatbolig, ny bygning 1932 for Oslo lærerhøgskole, tegnet av arkitet Henry Coll.

Utstykkingen av tomter nedover langs Parkveien foregikk til 1854. Mange av villaene her er bygget i 1870-årene.

Strøket Bak Slottet ble forbilde for Homansbyen, som ble anlagt fra 1858. Navnet «Bag Slottet» er brukt så tidlig som 1867.

Inkognitogata 5 ble bygget 1872 og har siden 1906 vært bolig for Sveriges ambassadør.

«Villa Parafina», Parkveien 45, ble tegnet av Henrik Nissen og sto ferdig i 1877. Huset er nå Regjeringens representasjonsbolig. Tilstøtende bygningskompleks i Riddervolds gate 2, oppført 1891, ble tatt i bruk som statsministerbolig i 2009.

• Oslo byleksikon, 2000-utgaven, side 52, 104, 173, 216-17, 337-38, 487
• Ulf Hamran: «Villastrøket fra 1840-årene Bag Slottet». St. Hallvard, 1963, 2., 3. og 4. hefte, side 49-84. Gir bakgrunnen med planene for Slottet og omgivelsene, inspirasjonen fra England, og opplysning om hvilken dokumentasjon som finnes om hver enkelt bygning i strøket
• Oslo bys historie, bd. 3 side 180
• Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget, 1984, side 128
• Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Kunnskapsforlaget 2008, side 33-34, 662, 63-64, 102-3, 167

• (en) Bak Slottet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Byantikvarens Gule liste. Søk på BAG SLOTTET i kolonnen Bevaringsområde (lest 28. mars 2009)
• Flyfoto, Mysosten markert med grønt, mulighet for kart (lest 28. mars 2009)