Bortrykkelsen

Bortrykkelsen eller opprykkelsen (gresk ἁρπάζω, harpazo, dansk bortrykkelsen, svensk uppryckandet og engelsk rapture)^[1] er en forventet hendelse ifølge endetidslæren hos noen kristne grupper som forestiller seg at alle troende brått kommer til å bli fjernet fra denne verden og ført til himmelen når Jesus kommer tilbake slik Guds historiske plan er beskrevet i Bibelen.^[2] Ifølge Paulus' første brev til tessalonikerne skal først de døde vekkes til live, før alle som tror på Jesus som Guds sønn, både de gjenoppståtte døde og de levende, skal «bli rykket bort (...) i skyene for å møte Herren i luften».^[3]

Det er flere teologiske syn på forløpet av begivenhetene ved verdens undergang og dommedag.^[2] Millenarisme (eller kiliasme) er forestillingen om en total transformasjon av verden i fremtiden. Etter sin gjenkomst, skal Kristus dømme gode og onde mennesker og opprette tusenårsriket på jorden da Djevelen skal være bundet. Endetidsmytologien omfatter også den store trengselen (tribulation) før Jesu komme, bortrykkelsen og Guds krig i Harmageddon.

Den fredelige transporten skal skje før eller under «den store trengselen», en periode med stor lidelse før verdens ende.^[2][4] Bibelen forteller at hendelsen vil inntreffe når Jesus Kristus, Guds sønn som gjenoppstod fra døden etter korsfestelsen og fór til himmelen, vender tilbake til jorda for å hente sin menighet (ofte kalt «bruden»).^[5]

Forskjellige kirkesamfunn og kristne trosretninger har ulike teologiske tolkninger av profetiene i Johannes åpenbaring og andre tekster som handler om Jesu gjenkomst («Jesu annet komme»), dommedag, endetidskampen ved Harmageddon, verdens undergang, tusenårsriket og Guds nye jord.^[2]

Den moderne troen på bortrykkelsen som en konkret henting av rettroende, oppstod i USA i 1850-årene.^[1] Forestillingen om at fromme plutselig skal fjernes i de siste tider, og at ikke-troende og andre blir tilbake på jorda, er utbredt i kristenkonservative, evangelikale grupper,^[1] og tildels i amerikansk populærkultur. Læren om «bortrykkelsen» betyr mindre i de fleste kristne miljøer i Norge.

Begrepet «bortrykkelse» nevnes i første tessalonikerbrev 4:17 i Det nye testamente i Bibelen.

¹⁸ For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. ¹⁷ Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

Paulus' første brev til tessalonikerne kapittel 4, vers 16 og 17.^[6][3][7]

Også i Matteus-evangeliet kapittel 24 blir det hevdet at Jesus skal komme tilbake for å ta med seg sine utvalgte tilhengere:

Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.

Matteus-evangeliet kapittel 24, vers 37-41^[8]

Dispensasjonalister og andre som tror at visse bibelpassasjer handler om fremtiden og ikke den tiden de er skrevet i, mener at bortrykkelsen vil skje enten før, under eller etter de begivenhetene som blir beskrevet i Johannes' åpenbaring som noen ganger kalles «Antikrists regime». Bibelforskere mener at Antikrist enten er en fortidsperson, eller en som ennå ikke er kommet. Selve ordet «antikrist» stammer fra apostelen Johannes som bruker det til å beskrive motstandere av den kristne menighet eller av Kristi lære.

I nesten alle religioner forutsies det et klimaks, en slutt for jorden og menneskeheten slik vi kjenner den, og en tid da noe nytt skal begynne.^{[trenger referanse]} For visse grener av kristendommen er bortrykkelsen en del av innledningen til dette klimakset. For andre er det en del av avslutningen eller en begivenhet som inntreffer underveis.

Troen på en nær forestående Dommens dag da Jesus kommer tilbake, får flere kristne grupper og sekter, ikke minst innen pinsebevegelsen og amerikansk evangelikalisme, til å se for seg en konkret bortrykkelse og dommedagskrigen Harmageddon.

Bortrykkelseslæren ble særlig populær da den amerikanske presten C.I. Scofield (1843–1921) utgav en bibel med fotnoter der han viste hvordan ulike bibelsteder, især i Johannes Åpenbaring, Thessalonikerbrevet og Daniels bok, kunne brukes til å forutsi jordens fremtid.

Jan Luykens tredelte illustrasjon av «bortrykkelsen» slik den blir beskrevet i Matteus-evangeliet kapittel 24: «Slik skal det være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.»^[9] Fra The 1795 Bowyer Bible.

• Eskatologi, endetidslære
• Kiliasme (chiliansme), ideen om at Kristus skal opprette «Tusenårsriket» på jorden
• Millenarisme, forestillingen om en framtidig, total transformasjon av verden
• Jesu gjenkomst
• Dommens dag (Dommedag eller Den siste dom), dagen da Kristus ved alle tings ende, de dødes oppvåkning og sin gjenkomst på jorden skal holde dom over gode og onde mennesker
• Den store trengsel eller Messias-veene, trengsler forut for Messias' komme
• Harmageddon, Guds store utryddelseskrig ved Dommens dag
• Tusenårsriket, tidsperioden da Djevelen skal være bundet