Bohuslav Martinů

Bohuslav Martinů
Født	Bohuslav Jan Martinů; 8. des. 1890; Polička
Død	28. aug. 1959 (68 år); Liestal; Basel
Beskjeftigelse	Klassisk komponist, librettist, komponist
Utdannet ved	Prahas musikkonservatorium
Ektefelle	Charlotte Martinů
Far	Ferdinand Martinů
Nasjonalitet	USA (1952–); Cisleithania (1890–1918); Tsjekkoslovakia (1918–)
Gravlagt	Bohuslav Martinůs grav
Medlem av	American Academy of Arts and Letters
Utmerkelser	Guggenheim-stipendiet (1953); Rome Prize; 2. klasse av T.G. Masaryks orden (1991) (posthum)
	Musikalsk karriere
Sjanger	Opera, symfoni, klassisk musikk, ballett
Instrument	Fiolin
Nettsted	https://www.martinu.cz
IMDb	IMDb
	Notable verk
	Ariane, Concerto for Oboe and Small Orchestra, Les Larmes du couteau, What Men Live By, The Opening of the Wells, Julietta, The Epic of Gilgamesh, The Greek Passion
	Bohuslav Martinů på Commons

Bohuslav Martinů (født 8. desember 1890 i Polička i Böhmen, død 28. august 1959 i Liestal ved Basel) var en tsjekkisk neoklassisistisk komponist.

Liv

Martinů var sønn av en skomaker. Landsbyboerne samlet sammen penger slik at den begavede gutten fikk studere ved konservatoriet i Praha. Fra 1906 studerte han fiolin hos Josef Suk og fra 1909 også orgel og komposisjon. Til tross for at Martinů var en lite flittig student lyktes det ham å få diplom som fiolinlærer i 1912. I årene 1913 og 1914 var han reservefiolinist ved den tsjekkiske filharmonien i Praha. Hæren bedømte ham som tjenestudyktig, så under første verdenskrig arbeidet han som musikklærer på hjemstedet. Fra 1918 til 1923 var Martinů igjen fiolinist ved den tsjekkiske filharmonien. I årene 1922 og 1923 fikk han igjen komposisjonsundervisning hos Josef Suk, før han i 1923 reiste til Paris for der å fullføre komposisjonsstudiene hos Albert Roussel. Martinů bodde i Paris inntil han flyktet fra byen under den tyske innmarsjen i 1940. Etter ni måneder på reisefot slo han seg ned i USA der han i årene 1942–1945 arbeidet som komposisjonslærer i Massachusetts, i 1948 ved Princeton University og ved Mannes School of Music i New York i 1948–1953. Han ble amerikansk statsborger i 1952 og vendte tilbake til Europa for å bo i Nice fra 1953 til 1955 og en kort tid i Roma. Deretter underviste han et år ved Curtis Institute of Music i Philadelphia. Sine siste leveår tilbrakte Martinů i Sveits.

Kjente elever er Alan Hovhaness, H. Owen Reed, Jan Novák, Vítězslava Kaprálová, Howard Shanet og Burt Bacharach.

Musikkstil

Bohuslav Martinů, 1943
Foto: Bohuslav-Martinů-Zentrum in Polička

Martinů var en tilpasningsdyktig komponist og skrev svært hurtig. Hans omfangsrike og mangfoldige verk karakteriseres av en tett forbindelse med tsjekkisk folkemusikk og et «musikantisk» og ofte vitalt og dansbart preg. Rytmikken lever i et attraktivt spenningsfelt mellom regelmessige og uregelmessige elementer og inneholder stadige taktomslag. Harmonikken er relativt tradisjonell, men får likevel et eget preg gjennom helt nye sammenhenger og klangfarger; at han holdt fast på en utvidet tonalitet utelukker ikke at han også kunne bygge opp skarpe dissonanser. Martinů foretrakk frie, rapsodiske former; grunnlaget for musikken hans var ikke så mye temaer som motiver han lar gjennomgå mangefasetterte omvandlinger.

I utgangspunktet var Martinů influert av impresjonistisk musikk, men etter at han ble kjent med musikken til Igor Stravinskij og Groupe des Six i Paris orienterte han seg mot neoklassisismen og bygde delvis inn elementer fra jazzen i tonespråket sitt.^[9] Med enkelte unntak viser sene verk en tendens til en avslappet diatonikk.

Martinůs musikkforståelse sto i motsetning til den tradisjonelle oppfatningen fra romantikken. For ham var ikke musikken en subjektivt følt bekjennelse, men heller en lek med toner. Derfor har han også skrevet mye som kan karakteriseres som musikk til hjemmebruk.

Martinů regnes til de mest betydelige tsjekkiske komponistene. I senere tid har verkene hans blitt oppført i stigende grad, særlig gjelder dette orkesterverkene og kammermusikken.

Litteratur

Aleš Březina: Die Martinů-Manuskripte in der Paul Sacher Stiftung Basel. In: Schweizer Jahrbuch für Musikwissenschaft 14, 1994, ISSN 0259-3165, S. 157–174.
Michael David Crump: The Symphonies of Bohuslav Martinů. An Analytical Study. University of Birmingham, Birmingham 1986, (avhandling).
Harry Halbreich: Bohuslav Martinů - Werkverzeichnis und Biografie. 2. reviderte utgave. Schott, Mainz u. a. 2007, ISBN 3-7957-0565-7.
Brian Large: Martinů. Duckworth, London 1975, ISBN 0-7156-0770-7.
Charlotte Martinů: Mein Leben mit Bohuslav Martinů. Orbis, Praha 1978.

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Bohuslav Martinu, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bohuslav-Martinu, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b RKDartists, «Bohuslav Martinu», RKD kunstner-ID 310700^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d regionální databáze Krajské knihovny Vysočiny, tritius.kkvysociny.cz, besøkt 22. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 9767, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Databáze Vojenského historického archivu, besøkt 30. november 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01080381, besøkt 23. november 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Guggenheim fellows ID bohuslav-martinu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Minibiografi, classical.net.

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Bohuslav Martinů – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bohuslav Martinů – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bohuslav Martinů på Internet Movie Database
(no) Bohuslav Martinů hos Sceneweb
(en) Bohuslav Martinů hos The Movie Database
(en) Bohuslav Martinů på Discogs
(en) Bohuslav Martinů på MusicBrainz
(en) Bohuslav Martinů på Spotify
(en) Bohuslav Martinů på Songkick
(en) Bohuslav Martinů på AllMusic
(de) Verk av og om Bohuslav Martinů i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Bohuslav Martinů Biografi – naxos.com
Martinu Festtage
Klassika – Martinů på klassika.info
Bohuslav Martinu Foundation
Bohuslav Martinů Zentrum in Polička
John Cratons Bohuslav Martinu biografi

[hash-2041e59035b5165a91601b51e49949d2b5d33118-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Bohuslav Martinu, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bohuslav-Martinu, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e3f7e60fd57a19a620f403bcf0bc3c7519ed92fc-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e22c6c6b05992cd1a8f68aab8a5354d232a9f255-3] RKDartists, «Bohuslav Martinu», RKD kunstner-ID 310700^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9094792cd638cc20d9280f07179f07fc4d6c5a7f-4] regionální databáze Krajské knihovny Vysočiny, tritius.kkvysociny.cz, besøkt 22. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-58393f4ea841fc26ebbe04494cc782413bfb5d32-5] Archive of Fine Arts, abART person-ID 9767, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d26b7a9cfc6a2be55d3a4244a12276105569ba46-6] Databáze Vojenského historického archivu, besøkt 30. november 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-997e48144b51b95b2580b50323afc26e73a7e38a-7] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01080381, besøkt 23. november 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-33443462153e3ba7a920617448c53a93012526ed-8] Guggenheim fellows ID bohuslav-martinu^{[Hentet fra Wikidata]}

[ccorg-9] Minibiografi, classical.net.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]