Bohdan Khmelnytskyj
| Bohdan Khmelnytskyj | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1595 Zjovkva (kildekvalitet: muligens) Tsjyhyryn (kildekvalitet: sannsynlig) Subotiv (Kronen til det polske kongeriket, Polen-Litauen) | ||
| Død | 27. juli 1657[1] Tsjyhyryn (Det kosakkiske hetmanatet) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, krigsherre, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Olena Chaplynska (1649–1651) Anna Zolotarenko (1651–)[2] Hanna Somko (1623–1647) | ||
| Far | Michał Chmielnicki | ||
| Barn | Tymofiy Khmelnytsky Catherine Bogdanovna Khmelnytsky Elena Khmelnytsky Jerzy Chmielnicki | ||
| Nasjonalitet | Polen-Litauen (–1648) Det kosakkiske hetmanatet (1648–) | ||
| Gravlagt | Illinska Church in Subotiv (Subotiv) | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Bohdan Mykhajlovytsj Khmelnytskyj (ukrainsk: Богда́н Миха́йлович Хмельни́цький; russisk: Богда́н Миха́йлович Хмельни́цкий – Bogdan Mikhajlovitsj Khmelnitskij; født ca. 1595 formodentlig i Tsjyhyryn, død 6. august 1657) var en kosakkleder (hetman) som ledet en oppstand mot Polen-Litauen i 1648–1654. Han stod bak Perejaslav-traktaten i 1654, som forente Russland og Ukraina.
Khmelnytskyj var opprinnelig i polsk tjeneste, men etter den såkalte Czapliński-affæren der en lokal adelsmann blant annet beslagla eiendommen hans og pisket sønnen til døde ble han en innbitt motstander av polakkene. Da han slik ble personlig konfrontert med rettsløsheten, forlot han i 1646 sin familie for å ta opp kampen mot Polen.[3]
I løpet av 1647 reiste han rundt i Ukraina og samlet støtte blant kosakkene, og i løpet av 1648 fikk han erobret Kyiv og etablert en de facto uavhengig ukrainsk stat, kjent som Det kosakkiske hetmanatet.
Khmelnytskyj var opprinnelig alliert med Krim-khanatet, men da disse sviktet ham, kom polakkene på offensiven. Han måtte da se seg om etter nye allierte, og i 1653 aksepterte han den russiske tsarens overherredømme. Dette førte til unionen mellom Ukraina og Russland, noe som kom til permanent å endre maktbalansen i Øst-Europa i Russlands favør.
Massakrer av jøder
[rediger | rediger kilde]Under oppstanden mot Polen-Litauen antas det at en stor del av den jødiske befolkningen ble massakrert, og tallene varierer ifølge noen forskere fra noen titusener og opp til 500 000.[4] [5] En annen forsker mener at tallene ligger et sted mellom 6 000 og 14 000.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rodovid-ID 219099[Hentet fra Wikidata]
- ^ Serhii Plokhy: Das Tor Europas. Die Geschichte der Ukraine. Aus dem Englischen von Anselm Bühling u. a. Hoffmann und Campe, Hamburg 2022, s. 155. ISBN 978-3-455-01526-3.
- ^ Kilder som sier at 40 000–100 000 jøder ble drept: Naomi E. Pasachoff, Robert J. Littman. A Concise History Of The Jewish People, Rowman & Littlefield, 2005, ISBN 0-7425-4366-8, s. 182. David Theo Goldberg, John Solomos. A Companion to Racial and Ethnic Studies, Blackwell Publishing, 2002, ISBN 0-631-20616-7, s. 68. Michael Clodfelter. Warfare and Armed Conflicts: A Statistical Reference to Casualty and Other Figures, 1500–1999, McFarland & Co Inc, 2002, s. 56.
- ^ Dubnow, Simon (1916). History of the Jews in Russia and Poland. Philadelphia: Jewish Publication Society. s. 156–57.
- ^ Magocsi, Paul Robert (1996). A History of Ukraine. University of Toronto Press. s. 201. ISBN 0-8020-7820-6.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Bohdan Khmelnytsky – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Bohdan Khmelnytsky – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Biografi i Encyclopedia of Ukraine (en)