Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Autódromo do Estoril

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Portugals flagg Autódromo do Estoril
Sted Estoril, Portugal
Tidssone UTC
Hovedløp MotoGP, Le Mans Series
Lengde 4,36 km
Svinger 13
Banerekord 1.13,041 (Ayrton Senna, McLaren-Honda, 1992)

Autódromo do Estoril (offisielt: Autódromo Fernanda Pires da Silva) er en 4,36 km lang racerbane i Portugal, hvor Formel 1s Portugals Grand Prix ble arrangert fra 1984 til 1996.

Estoril ble bygget i 1972 på et steinete platå ikke langt fra Estoril i Portugal. Banen har to hårnålssvinger, betydelig høydeforskjell, og en lang start/mål langside. De første årene var det flere klubbløp, og et Formel 2-løp. Men banen ble ikke vedlikeholdt etter at det tidligere selskapet som eide den ble tatt over av staten mellom 1975-78. Før internasjonal motorsport returnerte i 1984, måtte mye gjøres for å få banen i stand igjen.

Estoril ble et populært løp på F1-kalenderen. Det var flere kjente øyeblikk på banen, som da tre ganger verdensmester Ayrton Senna vant sitt første løp i 1985, Nigel Mansells beryktede sort flagg-episode etter et sammenstøt med Senna i 1989, Jacques Villeneuves forbikjøring av Michael Schumacher på utsiden i den siste svingen i 1996 og Riccardo Patrese som ble kastet i luften på start- mål langsiden i 1992.

Opp gjennom årene har Estoril flere ganger hatt problemer med sikkerheten, og ble flere ganger underkjent ved sikkerhetsundersøkelser. Estoril ble ofte brukt som testbane om vinteren for flere av teamene.

Estoril ble droppet fra F1-kalenderen til 1997 sesongen, men forble arrangør for andre løp, som sportsbilracing, Dallara World Series med flere. Den 23. oktober 2005 arrangerte Autódromo do Estoril den tredje runden i den første sesongen i A1 Grand Prix.

Vinnere av Formel 1-løp på Estoril

[rediger | rediger kilde]
Sesong Dato Vinnende fører Vinnende team Rapport
1996 22. september Canadas flagg Jacques Villeneuve Williams-Renault Rapport
1995 24. september Storbritannias flagg David Coulthard Williams-Renault Rapport
1994 25. september Storbritannias flagg Damon Hill Williams-Renault Rapport
1993 26. september Tysklands flagg Michael Schumacher Benetton-Ford Rapport
1992 27. september Storbritannias flagg Nigel Mansell Williams-Renault Rapport
1991 22. september Italias flagg Riccardo Patrese Williams-Renault Rapport
1990 23. september Storbritannias flagg Nigel Mansell Ferrari Rapport
1989 24. september Østerrikes flagg Gerhard Berger Ferrari Rapport
1988 25. september Frankrikes flagg Alain Prost McLaren-Honda Rapport
1987 20. september Frankrikes flagg Alain Prost McLaren-TAG Rapport
1986 21. september Storbritannias flagg Nigel Mansell Williams-Honda Rapport
1985 21. april Brasils flagg Ayrton Senna Lotus-Renault Rapport
1984 21. oktober Frankrikes flagg Alain Prost McLaren-TAG Rapport

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]