Arthur Goldberg

Arthur Goldberg
Født		8. aug. 1908[1][2][3][4] Chicago
Død		19. jan. 1990[1][3][5] (81 år) Washington D.C.
Beskjeftigelse		Dommer, diplomat, advokat, politiker, jurist
Utdannet ved		DePaul University Northwestern University School of Law (–1930) (akademisk grad: Juris Doctor) Harrison Technical High School Northwestern University (–1929) (akademisk grad: Bachelor of Science)
Ektefelle		Dorothy Kurgans Goldberg (1931–1988) (avslutningsårsak: ektefelles død)
Parti		Det demokratiske parti
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Æresgravlunden i Arlington (1990)[6]
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser		Presidentens frihetsmedalje (1978) Labor Hall of Honor (1995)[7]
9. arbeidsminister i USA
1961–1962
President		John F. Kennedy
Forgjenger		James P. Mitchell
Etterfølger		W. Willard Wirtz
USAs ambassadør til FN
1965–1968
President		Lyndon B. Johnson
Forgjenger		Adlai Stevenson
Etterfølger		George W. Ball
Arthur Goldberg på Commons

Arthur Joseph Goldberg (født 8. august 1908 i Chicago, død 19. januar 1990 i Washington, D.C.) var en amerikansk statsmann og jurist som i løpet av sin karriere tjenestegjorde som arbeidsminister, høyesterettsdommer og FN-ambassadør.

Goldberg startet sin karriere med å studere ved DePaul University og siden ved Northwestern University School of Law, hvor han ble uteksaminert med magna cum laude i 1930. Utover 1930-tallet opparbeidet han seg som en advokat med spesialisering innenfor arbeidsrett. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som etterretningsoffiser i Office of Strategic Services, hvor han blant annet hadde som oppgave å opprettholde kontakt med arbeiderbevegelsen som lå under bakken i Europa.

Etter krigen (i 1948) ble han generalkonsul i Congress of Industrial Organizations (CIO), og han fungerte som forhandler og rettslig rådgiver i sammenslåingen av fagforbundet American Federation of Labor og CIO i 1955. Han tjenestegjorde også som generalkonsul hos fagforeningen United Steelworkers. På denne tiden var han allerede kjent i Det demokratiske partiet og innenfor fagforeningspolitikken, noe som gjorde at han ble utnevnt til arbeidsminister av president John F. Kennedy i slutten av januar 1962. Som arbeidsminister var han blant annet mentor til Daniel Patrick Moynihan.

I slutten av september 1962 ble Goldberg utnevnt til høyesterettsdommer ved De forente staters høyesterett, som erstatter for Felix Frankfurter som måtte trekke seg på grunn av sykdom. Som høyesterettsdommer frontet han sitt syn på dødsstraff etter voldtekt, og mente at denne praksisen burde avskaffes på grunnlag av praksisen generelt i det internasjonale samfunnet. Denne problemstillingen kom siden opp i flere rettssaker i USA utover 1970-tallet. For øvrig var senere høyesterettsdommer Stephen Breyer ansatt under Goldberg i denne perioden.

Goldberg gikk av fra embetet i juli 1965 og ble umiddelbart utnevnt til USAs ambassadør til FN som erstatter til den da nylige avdøde Adlai Stevenson. Som FN-ambassadør var han regnet som en av hovedbidragsyterne til FNs sikkerhetsråds resolusjon 242, som kom i etterkant av seksdagerskrigen i Midtøsten. Hans rolle som FN-ambassadør under denne krigen kan også ha vært grunnen til at Sirhan Sirhan, mannen bak likvidasjonen av Robert F. Kennedy, også hadde ytret et ønske om å ta livet av Goldberg.^[8] I frustrasjon om hvordan Vietnamkrigen utviklet seg, sluttet han deretter som ambassadør i 1968, og begynte å arbeide for advokatselskapet Paul, Weiss, Rifkind, Wharton & Garrison i New York City.

I 1970 bestemte han seg for å stille til valg som guvernør i New York, men tapte valget til fordel for Nelson Rockefeller. Etter valgtapet dro han tilbake til sin advokatpraksis i Washington, D.C., hvor han også ble president for American Jewish Committee. Under president Jimmy Carter tjenestegjorde Goldberg som amerikansk ambassadør under Beogradkonferansen om menneskerettigheter i 1977, og året etter ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje. Arthur Goldberg døde den 19. januar 1990 i Washington, D.C. og ble siden gravlagt i Æresgravlunden i Arlington.

• Goldberg, Arthur J. AFL-CIO: Labor United. New York: McGraw-Hill, 1956.
• Goldberg, Arthur J. Equal Justice: The Supreme Court in the Warren Era. Chicago: Northwestern University Press, 1971. ISBN 081010363X
• Goldberg, Arthur J. The Defenses of Freedom: The Public Papers of Arthur J. Goldberg. Daniel Patrick Moynihan, ed. 1st ed. New York: Harper & Row, 1966.

• Abraham, Henry J. (1992). Justices and Presidents: A Political History of Appointments to the Supreme Court (3rd utg.). New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-506557-3. 
• Cushman, Clare (2001). The Supreme Court Justices: Illustrated Biographies, 1789–1995 (2nd utg.). (Supreme Court Historical Society, Congressional Quarterly Books). ISBN 1568021267. 
• Frank, John P. (1995). Israel, Fred L., red. The Justices of the United States Supreme Court: Their Lives and Major Opinions. Chelsea House Publishers. ISBN 0791013774.  Mangler |etternavn1= i Editors list (hjelp)
• The Oxford Companion to the Supreme Court of the United States. New York: Oxford University Press. 1992. ISBN 0195058356. 
• Martin, Fenton S. (1990). The U.S. Supreme Court: A Bibliography. Washington, D.C.: Congressional Quarterly Books. ISBN 0871875543. 
• Stebenne, David (1996). Arthur J. Goldberg: New Deal Liberal. New York: Oxford University Press. ISBN 0195071050. 
• Urofsky, Melvin I. (1994). The Supreme Court Justices: A Biographical Dictionary. New York: Garland Publishing]. s. 590. ISBN 0815311761. 

• (en) Arthur Goldberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• DoL.gov – Hall of Secretaries, Arthur J. Goldberg – Biografien til Goldberg hos U.S. Department of Labour.