Claudio Acquaviva
| Claudio Acquaviva | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. sep. 1543[1][2] Atri | ||
| Død | 31. jan. 1615[1][3][4][5] (71 år) Roma[6] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Far | Giovanni Antonio Aquaviva | ||
| Nasjonalitet | Spania[7] | ||
Claudio Acquaviva (latinsk navneform: Claudius Aquaviva; født 14. september 1543 i Atri nær Napoli, død 31. januar 1615 i Roma) var en italiensk jesuitt og ordensgeneral fra 1581 til sin død.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Acquaviva stammet fra Huset Acquaviva. Han var yngste sønn av Giovanni Antonio Aquaviva, som var 9. hertug av Atri. Denne adelsfamilien var kjent for å fremme humanistisk kultur.[trenger referanse] Hans bestefar, Andrea Matteo Acquaviva (1456–1528), var en condottiere og humanist hvis bror Belisario Acquaviva (1464–1528), hertug av Nardo, også var en lærd mann.[trenger referanse] Claudios nevø var Rodolfo Acquaviva (1550–1583), jesuittmisjonær og martyr i India.
Etter tidlige studier innen humaniora (latin, gresk og hebraisk) og matematikk, studerte han jurisprudens i Perugia, og deretter ble han utnevnt til pavelig kammerer av pave Pius IV.
Jesuitt
[rediger | rediger kilde]I 1568 trådte Acquaviva som 25-åring inn i Societas Jesu (jesuittordenen). Etter å ha fullført sine studier fikk han meget raskt viktige oppgaver.[trenger referanse] Med årene bekledte han vervene som provinsial i Napoli og senere i Roma.
Jesuittenes ordensgeneral
[rediger | rediger kilde]Pater Acquaviva ble i 1581 utsett til jesuittordenens general. Han overtok etter pater Everard Mercurian, som døde i august året før. Dermed ble han med sine 38 år den dittil yngste av deres ordensgeneraler.[trenger referanse]
Han er blitt kalt ordenens andre grunnlegger, og representerer et høydepunkt i jesuitterordenens historie.[trenger referanse] Selv født neapolitaner klarte han å sprenge den spanske dominans i sin orden.[trenger referanse] Under hans ledelse nådde de jesuittiske misjoner sitt høydepunkt likesom også ordenens teologiske innsats.[trenger referanse]
Misjonene vokste kraftig i India og Japan, og ble etablert i Kina, under Alessandro Valignano. Acquaviva så videre jesuittmisjoner etablerte i Paraguay og Canada. Han fremmet også en forsterket innsats i protestantiske deler av Europa, ikke minst arbeidet blant engelske recusants under den elisabetanske era.[trenger referanse]
En vanskelig ting for de rent innerkirkelige forhold var forholdet til pave Sixtus V, som var negativt innstilt til jesuittene.[trenger referanse] Med utsøkt takt og handlekraft klarte Acquaviva å nøytralisere problemet, idet paven måtte konsentrere seg om å prioritere den motsetning som derved oppstod mellom ham og kong Filip i Spania.[trenger referanse]
Pater Aqvaviva fant det mest tilrådelig å lenge bånd på pater Juan de Mariana, en spansk jesuitt som hadde utviklet et lære om tyrannmord.[trenger referanse] Dette hadde utløst en dyp indignasjon i Frankrike.[trenger referanse]
Pater Acquaviva gav ordenen dens klassiske håndbok i sjelesorg; Directorium exercitoriums S. Ignatii og dens grunnleggende studieordning; Ratio studiorum Societatis Jesu.
Skrifter i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Reghelen der tydlycke coadiuteuren. die den eervv. p. Claudius Aquaviva … 1610, 12 S. (Digitalisat)
- Ratio atque institutio studiorum per sex patres ad id iussu R.P. praepositi generalis deputatos conscripta, Romae, in Collegio Societatis Iesu, 1586 (Romae, excudebat Franciscus Zanettus, 1586);
- successive edizioni:
- Ratio atq. institutio studiorum, Romae, in Collegio Societatis Iesu, 1591 (Romae, in Collegio eiusdem Societatis, 1591);
- Ratio atq. institutio studiorum Societatis Iesu, Neapoli, in collegio eiusdem Societatis. Ex typographia Tarquinii Longi, 1598 (Neapoli, apud Tarquinium Longhum, 1599);
- R(everendi) P(atri) Claudii Aquavivae Societatis Iesu Praepositi Generalis, Industriae pro superioribus eiusdem Societatis: Ad curandos Animae morbos, Romae, in Collegio Societatis Iesu, 1606.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 2242, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani claudio-acquaviva[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 6795[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0000598[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 130141361, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI vs68cl5d3skgjsh, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Raffaele Aurini, Acquaviva d'Aragona Claudio, in Dizionario bibliografico della Gente d'Abruzzo, vol. III, Teramo, Ars et Labor, 1958, e in nuova edizione ampliata, a cura di Fausto Eugeni, Luigi Ponziani, Marcello Sgattoni, Colledara, Andromeda editrice, 2002, vol. III, pp. 55–62;
- Alessandro Guerra, Un generale fra le milizie del papa, la Vita di Claudio Acquaviva scritta da Francesco Sacchini della Compagnia di Gesù, Milano, F. Angeli, 2001;
- Broggio, Paolo (ed.), I gesuiti ai tempi di Claudio Acquaviva. Strategie politiche, religiose e culturali tra Cinque e Seicento, 2007
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Svensk uppslagsbok, Lund 1929