Charles Robberts Swart

Charles Robberts Swart
Født		5. des. 1894[1][2][3] Winburg
Død		16. juli 1982[1][2][3] (87 år) Bloemfontein
Beskjeftigelse		Politiker, journalist
Utdannet ved		University of the Free State Columbia University Graduate School of Journalism
Ektefelle		Cornelia Wilhelmina de Klerk
Parti		Nasjonalistpartiet
Nasjonalitet		Sør-Afrika
Sør-Afrikas 1. president
31. mai 1961–1. juni 1967
Etterfølger		Jozua François Naudé
Generalguvernør i Unionen Sør-Afrika
1960–1961
Forgjenger		Lucas Cornelius Steyn
Charles Robberts Swart på Commons

Charles Robberts Swart (født 5. desember 1894 i Winburg, død 16. juli 1982 i Bloemfontein) var den siste generalguvernøren i Unionen Sør-Afrika fra 1960 til 1961, og den første presidenten i Republikken Sør-Afrika fra 1961 til 1967.

Swart ble født den 5. desember 1894 på gården Morgenzon i Winburg-distriktet, en del av Boer-republikken i Oransjefristaten (som ble en britisk koloni i 1902, og en provins i Unionen Sør-Afrika i 1910)^[4]

Han var det sjette av syv barn, sønn av Hermanus Bernardus Swart (1866–1949) og Aletta Catharina Robberts (1870–1929). Den andre boerkrigen brøt ut da han var bare fem år gammel. I løpet av krigen ble han, sammen med sin mor og sine søsken, flyttet til konsentrasjonsleiren i Winburg. Det var kun to av de tre guttene som overlevde oppholdet i konsentrasjonsleiren. Faren hans ble skadet og tatt til fange av britene under slaget om Paardeberg. Han krigsfange ble holdt som krigsfange i Groenpunt og Simonstad til slutten av krigen.

Da Swart var sju år begynte han på den offentlige skolen i Winburg. Han gikk senere til en C.N.O.-skole, en skole opprettet av afrikanderne, som respons på Lord Milners anglofisering av de offentlige skolene. Senere ble skolene slått sammen, noe som resulterte i at Swart ble flyttet opp et trinn. Han var bare 13 år da han tok sin eksamen.

Han ble kjent som skrankeadvokat i 1914, og han tilbrakte en kortere periode i Hollywood, hvor han spilte i stumfilmer, før han fikk start på sin politiske karriere.

Den høyeste bygningen i Bloemfontein, Sør-Afrika (CR Swarts Building), som er oppholdssted for provinsens administrasjon, samt noen av regjeringens departementer, ble oppkalt etter ham. Bygningen som også er kjent som «Den frie stats stolthet», har en restaurant som går rundt sin egen akse i 26. etasje.

Fra 1923 til 1938 satt han som parlamentsmedlem for Ladybrand. Han ble så leder i Nasjonalistpartiet i Oranjefristaten og parlamentsmedlem for Winburg i 1939. Som vaskeekte republikaner var han medlem av Nasjonalistpartiet i mange år. Han ble utpekt til justisminister da Nasjonalistpartiet vant makten i 1948 og var ansvarlig for lovendringene som gav mer makt til South African Police når det gjaldt å slå ned anti-apartheidsaktivitet. Fra 1949 til 1950 var han minister for utdanning, kunst og vitenskap og ble utøvende statsminister i 1958.

Swart ble utpekt til generalguvernør i 1960. I likhet med sin forgjenger, Dr. Jansen, nektet han å avlegge ed til dronning Elizabeth II – eller å gå med den seremonielle uniformen. I en folkeavstemning de året etter stemte en liten majoritet blant de hvite for å grunnlegge en republikk. I 1961, etter å ha signert en ny grunnlov utarbeidet av parlamentet, ba han Dronningen om å bli løst fra sin stilling, og han ble deretter valgt til president for den nye republikken av parlamentet, en ny stilling som erstattet monarken og generalguvernøren som statsoverhode. Nelson Mandela og andre fargede motstandsledere prøvde å protestere mot endringene innad regjeringen ved å planlegge en tre-dagers storstreik blant ikke-hvite arbeidere, men regjeringen avfeide planene på forhånd ved å trakassere de som var uenige.^[5]

Selv om han ble valgt for en syv år lang periode, var Swart kun president i seks år, før han pensjonerte seg i 1967. Han døde i 1982. Swart var populært kjent som «Blacki» (Swart er afrikaans for "svart").^{[trenger referanse]}