Wikipedia:Torget: Forskjell mellom sideversjoner

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Velkommen til Torget!

Torget er:

• stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen wikiformatering
• stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia-samfunnet
• stedet for sosialisering

Arkiv Tidligere arkiv 2008, 2009, 2010, 2011 2012, 2013, 2014, 2015 2016, 2017, 2018, 2019 2020, 2021, 2022, 2023 2024 januar, februar, mars, april mai, juni, juli, august september, oktober

Hei, på bakgrunn av noen nylige slettediskusjoner om liste-artikler vil jeg gjerne høre om vi kunne sette opp en .... liste (sic!) over kriterier for lister, som et styringsverktøy i vurderingen av hva slags lister som det er behov for på bokmåls-Wikipedia, og hva slags lister som med fordel kan avvikles fordi katalogstrukturen gjør jobben (bedre). Nå nettopp hadde jeg lyst til å slettenominere Liste over norske kjøpesentre - som motstykke tenker jeg at f.eks. Lister over kulturminner i Norge er det behov for, bl.a. fordi de listene egentlig er utarbeidet av Riksantikvaren, og vi bidragsytere bruker dem til å supplere leksikonet med flere artikler om kulturminner i Norge. Det kan godt være at det allerede finnes noen "liste-kjøreregler" som jeg ikke har kjennskap til, og i så fall er jeg takknemlig for å bli henvist dit. Orland påpekte i en av de nylige slettediskusjonene at lister som fremstår som kun en "tilfeldig samling av informasjon" er overflødige - jeg er enig, men klarer vi å definere grensen litt skarpere? (Jeg tar opp spørsmålet vel vitende om at enkelte bidragsytere oppfatter alle fremstøt som gjelder sletting som en rød klut - jeg håper på en diskusjon der vi ikke må gjennomgå de samme generelle argumentene om sletting som vi har lest mangfoldige ganger før.) Mvh Annelingua (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 13:59 (CET)[svar]

Hva med å begynne i hjørnet "vi tar med lister som har kilde for å være liste" ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 14:07 (CET)[svar]

Klar og tydelig avgrensning med grunnlag i kilder er det avgjørende momentet for min de. Hvor går grensen mellom et kjøpesenter og et bygg som 'bare' har 5-10 forretninger i seg? I praksis er svaret antagelig lite mer enn 'eier av bygget er bygget som kalles et kjøpesenter er bedre i marketsføring enn eieren av bygget som 'bare' har noen forretninger i seg', så man må heller bruke kildene for å se hva det er som er kjøpesenter og hva som ikke er. For kulturminner har vi Riksantikvaren som autoritet som sier hva som er og ikke er kulturminne. Har vi noen tilsvarende autoritet som sier hva som er kjøpesenter og ikke? Hvis ja, så er det helt greit å bygge ut liste fra den. Hvis nei, er det mulig å kanskje grave frem et flertall av kilder som oppgir alle kjøpesentere i X fylke? Hvis ja, skal det vel være mulig å sette sammen mesteparten av det man trenger, og det siste er sikkert mulig å fylle ut gjennom uavhengige kilder. Det går også an å bygge slike lister fullstendig med uavhengige referenser, men det gjør det gjerne vanskelig å holde dem oppdatert. Hvis et kjøpesenter stenger, og det ikke finnes en autoritet som kan fortelle oss at det har stengt og når det har stengt, blir ting fort knotete. Dette blir også veldig vanskelig når listen består av noe mindre enn et kjøpesenter, ergo noe en enkeltperson kan selv lage eller bli for å bli oppført. Hvis vi har 'liste over norske skuespillere', hvis vi ikke har en tydelig avgrensning og autoritet, blir det håpløst å oppføre bokstavelig talt alle som noen sinne har vært med i noe som helst, og det blir fort fritt frem å oppføre hvem som helst.

Men hvis listen i bunn og grunn ender opp med å være tilnærmet kildeløs utenom kanskje noen enkeltoppføringer, så er listen for min del bygget opp på feil premiss, og da er det bare å slettenominere, og deretter slette hvis man ikke har noen solid autoritet man kan peke på for å si hva som skal og ikke skal være med i den.

Wikipedia:Lister har en del å si, og jeg er i det store og det hele enig i hva den har å si. Telaneo (Diskusjonsside) 16. des. 2022 kl. 14:12 (CET)[svar]

For kulturminner har vi Riksantikvaren som autoritet som sier hva som er og ikke er kulturminne. Dette er en feilaktig påstand. RA og deres forlengede arm i fylkeskommunene, kan definere hva som er vernede kulturminner på nasjonalt og regionalt nivå, mens også kommunene kan regulere kulturminner til vern. Og - de fleste - kulturminner er faktisk helt uten vern. Lister over kulturminner i kommuner vil alltid være et utvalg av de mest interessante kulturminner av ulike typer - avhengig av kompetanse til den som har laget lista. Et godt utgangspunkt for en slik liste vil være en kommunal plan for kulturminner. Krg (diskusjon) 25. des. 2022 kl. 00:18 (CET)[svar]

Angående kulturminnelister, er det heller ikke rett fram. Se Diskusjon:Liste over kulturminner i Asker for en diskusjon rundt hva som bør med. - 4ing (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 14:45 (CET)[svar]

Liste over norske kjøpesentre har informasjonsverdi utover kategorisystemet d at det oppgis nøkkelinformasjon. Elementene i listen er vel stort sett notable hver for seg, noe som er et pluss. Problemet er vel avgrensing og definisjon, eller "kilde for å være liste" som Autokefal kaller det. Så er det problemet med vedlikehold som Telaneo påpeker: Lister fører til at informasjon blir lagt to steder og dermed må vedlikeholdes to steder (med kategorisystemet er dette automatisert). Jeg vil si at denne ligger i gråsonen for hvilke lister som hører hjemme på WP, men ikke en opplagt slettekandidat i mine øyne. Jeg har større problemer med lister av denne typen: Liste over kjente bergensere - listen er veldig lang og uklare/ikke kildebelagte kriterier for utvalg. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2022 kl. 17:18 (CET)[svar]

I mitt hode: Entydig og kildebelagt avgrensing (fortrinnsvis en autoritativ kilde), listen bør være endelig (ikke potensielt uendelig) og ikke for lang, dessuten en fordel at hvert av elementene i listen er notable. Listen som helhet bør fortrinnsvis være kildebelagt (dette er et strengt kriterium og det finnes trolig en gode lister der dette ikke er 100 % oppfylt). I så måte oppfyller Liste over mottakere av Nobels fredspris kriteriene. Mens Liste over gitarister ikke oppfyller noen av disse kriteriene. Lister vil dermed ligne veldig på kategorisystem; så for at lister skal ha informasjonsverdi bør de antakelig være i tabellform og innholde flere kolonner med nøkkelinformasjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2022 kl. 15:50 (CET)[svar]

Eksempel på liste med merverdi (utover kategorisystemet) fordi den inneholder nøkkelinformasjon: Liste over veitunneler i Norge (eneste minus er at listen er veldig lang med rundt 1000 elementer og dermed tung å redigere). Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2022 kl. 16:08 (CET)[svar]

Dette var jo for så vidt et grei ting å diskutere, hvis man vil lage "regler, Annelingua, men når du legger til dette etter ditt innlegg "(Jeg tar opp spørsmålet vel vitende om at enkelte bidragsytere oppfatter alle fremstøt som gjelder sletting som en rød klut - jeg håper på en diskusjon der vi ikke må gjennomgå de samme generelle argumentene om sletting som vi har lest mangfoldige ganger før.)" synes jeg hele dette innlegget mister seriøsitet dessverre.

Du påstår att enkelte oppfatter alle fremstøt mot sletting negativt (rød klut). Hvem gjør det? Hva jeg kan se er "vi" inkluderere sjelden med i slettediskusjoner, men når "vi" mener noe er galt må vi da virkelig få lov å si fra. Det er derfor vi har slettediskusjoner.

Du vil heller ikke ha visse argumenter i tråden?? Men hvorfor spør du da hvis du allerede i spørsmålet avfeier viktige argumenter i diskusjonstråden. De fleste ting i en slik tråd har "vi" hørt maaange ganger tidligere uansett.

Ja, jeg vet dette var en avsporing. Til listediskusjonen vil jeg altså si at dette blir for meg et nytt forsøk på å lage "regler" (relevanskriterier). Det er jeg mot. Dette kan avgjøres ved slettediskusjonene. Hilsen Colosseum (diskusjon) 18. des. 2022 kl. 21:13 (CET)[svar]

I spørsmålet om hva det er "behov" for, vil vi mene forskjellig. Vi må leve med det. Jeg vil til og med anbefale at vi vi lærer oss å sette pris på at våre egne meninger møtes med motstand - gang etter gang. Misnøye er fremskrittets mor. Jeg vet at jeg ofte får mine forestillinger slipt i en diskusjon. I hver fall etterpå!

Svaret på det interessante spørsmålet som er stilt i tråden, gis vel i hvert fall delvis i artikkelen wp:lister. Den inneholder mange gode argumenter for hva en liste skal inneholde. Jeg tror nok at det beste er å gi argumenter til vurderinger i de konkrete tilfeller som dukker opp, slik den veiledningen gjør, og ikke endelige svar.

I veiledningen sondres det blant annet mellom Gode Lister og vanlige lister. En god liste må blant annet tilfredsstille kriteriet "vi tar med lister som har kilde for å være liste" slik Autokefal Dialytiker har nevnt ovenfor. Dersom Liste over gater i Lillesand ikke inneholder noen kilde, vil den ikke være en GL. Men den kan heller ikke slettes, for vi vet at det finnes en begrensning for denne listen, og det er kommunens yttergrense. Liste over Gutta på Skauen vil ikke kunne bli stående uten en pålitelig kilde som etablerer en ytre grense. Men Liste over medlemmer av Lingekompaniet vil nødvendigvis ha en ytre formell begrensning. Den kan bli stående, men ikke bli GL uten kilde.

Jeg minner forøvrig at temaet de nylig avholdte slettediskusjoner om lister, var det saksbehandlingen som var temaet. Listene var for dårlige til å bli stående, og det var det ingen egentlig uenighet om. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. des. 2022 kl. 14:35 (CET)[svar]

Jeg har ikke så mye å tilføye her. Det viktigste i mine øyne er at listene må være forankret utenfor Wikipedia. Enten i ei faktisk og utvetydig gruppe av enheter (som Liste over ordførere i Inderøy, Norrøne bokverk, eller Verdensarven i Tyskland – for å vise eksempler på lister som har grunnlag i historisk virkelighet, redaksjonelle utvalg eller juryerte beslutninger), eller i et verifisertbart utvalg (som Liste over norske kunstnerhjem og Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Cate Blanchett). Forankringen utenfor Wikipedia er viktig av flere grunner. I arbeidet med Liste over Norges monarker møtte vi vi flere spørsmål om hvor mange av borgerkrigstidens tronpretendenter vi skulle ta med. Da er det nyttig å basere lista på eksterne autoriteter. (Og i andre enden av samme gate: i Liste over pattedyr i Norge har vi ei fotnote i ingressen som trekker inn mennesket og viltlevende/rømte husdyr, helt uten at det er forankret i noen kilder. Ren synsing, med andre ord.)

Andre har allerede vært inne på forskjellen mellom Liste over gitarister (jfr Wikipedia:Sletting/Liste over gitarister) og Rolling Stones liste over 100 største gitarister gjennom tidene. Det er et av de merkeligste trekkene ved engelsk Wikipedia at de tillater alle disse uferdige, uverfiserte arbeidslistene som f.eks. en:List of museums in Norway og en:List of Norwegian jazz musicians.

Og jeg vil gjerne gjenta en gammel kjepphest: det å gjøre ferdig lister er nyttig og viktig leksikonarbeid, når vi tar utgangspunkt i lister over vesentlige forhold. Vi har mange som gjør litt eller mye med filmartikler. Men hvis arbeidet tar utgangspunkt i lister som f.eks. AFI’s 100 Years…100 Stars eller Liste over Amanda-prisvinnere er vi noenlunde trygge på at vi jobber med de viktigste artiklene. Og selvsagt finnes det unntak; det finnes viktige skuespillere som aldri nådde helt opp til prisene, eller gamle prisvinnere som er glemt i dag; men hovedtendensen er like fullt at listene gir oss hjelp til å skrive leksikon om de viktige tingene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. des. 2022 kl. 12:06 (CET)[svar]

Jada, jeg vet dette har vart tatt opp tidligere, men det har dessverre ikke skjedd noen forbedring i "saken".

Når vi først er inne på lister er det en liste jeg er flau over på nowiki og det er denne listen over "Norges største tettsteder";

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Norges_st%C3%B8rste_tettsteder

Den burde enten fjernes helt eller omskrives. Den er feilaktig og bruker SSB`s synsing og hvordan de definerer tettsteder. Wikipedia er jo ikke på noen måte nødt til å la seg styres av SSB. SSB kan statistikk og tall, men geografi og by/tettsteder skjønner de åpenbart ikke noe av.

Eksempel; flere tettsteder slåes sammen, f. eks. Stavanger/Sandnes, men i nord splitter man Tromsø. Ganske fantastisk. I den andre tabellen lenger ned står det altså at Bodø er Nord-Norges største tettsted!!

Sånn kan man ikke ha det i et leksikon. Hvordan skal man kunne stole på wiki når man bruker statistikk på den måten? Å unnskylde med at "vi" kun bruker SSB og demmes statistikk er uansvarlig, mener jeg.

Man kunne starte siden med at; "Dette er de største tettstedene/byene i Norge, basert på tall fra SSB. I noen tilfeller er det også tatt hensyn til hvordan man vanligvis oppfatter tettstedet eller byen." Mvh Colosseum (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 15:35 (CET)[svar]

Problemet for den listen er at den underliggende definisjonen som må gjøres, ikke finnes i noen andre kilder vi kan bruke. By er ikke lenger et relevant begrep, og tettsted brukes i hytt og gevær, uten at noen av denne bruken forankres i noe som ansees som autoritativt. Man har til en viss grad et antall steder som ansees som byer, men jeg har aldri hørt om noen form for kilde på dette som det er naturlig å gå til, og stole på; og selv en liste over byene, vil ha det tilhørende problemet med lokal geografisk avgrensning, selv for byer som Oslo og Kristiansand. Hvorvidt noen av oss i det hele tatt skjønner geografi, er forøvrig heller ikke like klart: Har vi egentlig noen definisjon av begrepet by som vil gjøre det klart hvor f.eks Oslo begynner og slutter ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 17:49 (CET)[svar]

Tettsted og kommune er veldefinerte ting i norsk kontekst og velegnet for lister, men by og sted er det ikke og dermed ikke egnet. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. des. 2022 kl. 17:56 (CET)[svar]

Ja, og nei. Kommuner er selvsagt, men tettsteder er kun definert av SSB, og det er tydeligvis en del folk her som har problemer med resultatene av den aktiviteten... Jeg har en delvis forståelse for problemet man belyser med eksempelet Tromsø, men som jeg påpeker: UTENOM SSB har vi ingen enkelt kilde som er i nærheten av å være autoritativ; og lokale definisjoner er ofte heller ikke beskrevet i tekster på en slik måte at de er anvendelige for våre behov for kilder. Altså --- er vi på fisketur i tyttebærlia, som jeg engang beskrev noe annet med... Jeg tror jeg her bare ønsker folk fortsatt God Jul, og sier at jeg(/vi?) får komme tilbake til dette når noen har oppdaget andre/bedre/brukbare kilder for sånne lister. Mere generelt sagt: "Kilder, kilder, KILDER!..." Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. des. 2022 kl. 18:14 (CET)[svar]

Ja, mange ser problemet men hvorfor blir det da ikke gjort noe med det? Kan ikke være noe problem å bruke tallene på riktig måte. Byene er jo ikke blitt borte bare for at SSB har delet/slått sammen på diverse plasser. Tromsø er fortsatt Tromsø og Sandnes er fortsatt Sandnes. Hilsen Colosseum (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 15:11 (CET)[svar]

Det er ikke lenger (de siste 30 år) noen formell definisjon av by i Norge, se https://snl.no/bykommune. Åndalsnes og Otta (2000 innbyggere) kaller seg by, men ikke Bærum (120.000 innbyggere). Så det er veldig vanskelig å lage liste over byer. Men SSBs tettstedsbegrep er i praksis en beskrivelse av sammenhengende bymessig bebyggelse uten hensyn til administrative grenser. Dessuten er det en meget god kildesituasjon. Liste over Norges største tettsteder er altså en god type liste. Autokefal har imidlertid et godt poeng med at "tettsted" brukes anderledes i dagligtalen. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. des. 2022 kl. 18:34 (CET)[svar]

Nei Erik d.y., listen er helt håpløs for de plasser SSB har valgt å splitte eller slå sammen. Det går godt an å lage en liste på tettstedområder/byer, hvor man tar for seg de faktiske realitetene i landet, og ikke SSB`s "rare" oppdeling av tettstedene i Norge. Hilsen Colosseum (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 18:43 (CET)[svar]

Det finnes ingen mer autoritativ kilde enn SSB for hvor tettstedsgrensene går. Å bruke noe annet som kilde eller å flytte rundt på statistikken til SSB blir original forskning, synsing, eller enda mer misvisende enn det det allerde er. At du mener statistikken deres er teit og misvisende kan så være, men da må det nesten fikses ved kilden, eller så må vi finne en bedre og mer autoritativ, men det finnes ikke. Forslaget ditt om hvordan siden kunne ha begynt ville umiddelbart bli problematisk i å finne ut av hva som er oppfattelsen av en enkeltby eller enkelt tettsted, og det er veldig vanskelig å argumentere mot at man ikke skal ta SSB avgrensninger for god fisk, og enda vanskeligere å begynne å si at det er greit å grave rundt i statistikken for få ting til å gå opp med hva nå enn oppfattelsen av en by eller tettsted er og hva forskjellen i befolkning og størrelse er mellom den oppfattelsen og SSBs avgrensninger. Telaneo (Diskusjonsside) 22. des. 2022 kl. 18:10 (CET)[svar]

Å bruke SSB statistikk på en fornuftig og reell måte har ikke noe med original forskning å gjøre. Det er tydelige tall på alle disse områdene og det er bare å bruke dem på en mer riktig måte enn SSB gjør. For, igjen, jeg vil påstå at "alle" skjønner at her er det noe virkelig galt når wiki forteller at Bodø er største by i Nord-Norge. Tromsø har snart 70.000 innbyggere og Bodø rundt 40.000. Dette er bare et eksempel på tull.

Jeg mener altså at vi gjør en feil ved å bruke disse SSB tallene i et leksikon og at vi må se litt bak tallene. SSB driver her med synsing, det skal ikke vi gjøre. I dette tilfellet med Tromsø er det ikke noe tvil hvor stort tettstedet Tromsø er. Det er ikke synsing i det hele tatt. Det finnes 3 tall for de 3 bydelene. Det er bare å legge dem sammen så har man tallet for Tromsø. Så enkelt.

Å lene seg på SSB rare måte å gjøre dette på er ikke bra for nowiki. Jeg prøver bestandig forklare for folk hvor nøye vi alle er på at wiki skal være riktig og rett men det blir ekstra vanskelig å få folk å forstå når wiki presenterer denne typen tabell uten forankring i hvordan realiteten faktisk er. Et leksikon må fortelle sannheten.

"Våres" oppgave er å formidle kunnskap til folket, og det gjør man ved å tolke statistikken på rett måte, og med hjelp av denne formidle det rette og sanne bildet av tettstedsproblematikken. Hilsen Colosseum (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 19:54 (CET)[svar]

Vi etterstreber ikke sannhet. Vi etterstreber verifiserbarhet. SSB er en god og verifiserbar kilde. Det er det som er forankringen i virkeligheten. Hvis du er uenig i den, må du nesten ta opp problemet på den enden, eller finne en tilsvarende god autoritativ kilde. Det at de tre bydelene eventuelt skal plusses sammen blir din tolkning, synsing og syntese, som blir original forskning, med mindre du kan finne en god autoritativ kilde på at det er slik. Telaneo (Diskusjonsside) 22. des. 2022 kl. 19:59 (CET)[svar]

Å si at "vi", altså wikipedia, ikke etterstreber sannhet er en drøy påstand, Telaneo. Verifiserbarhet er et nøkkelord, og det betyr at man må ha en bra kilde, og det i sin tur betyr at man ønsker selvsagt så mye sannhet det er mulig å få. Dette henger tett sammen. Et leksikon etterstreber selvsagt sannhet. Hilsen Colosseum (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 16:08 (CET)[svar]

Den måten å formulere det på er ganske så vanlig, og folk flest oppfatter hva som er poenget: Nemlig at det er kildene som definerer hva vi kan skrive, ikke hva vi måtte vite, individuelt eller som gruppe... Dette henger også sammen med at vi ikke kan bedrive originalforskning, og bakgrunnen for alle disse punktene ligger i at folk tillates å være anonyme. Anonyme brev er det ingen normale mennesker som stoler på, og det samme vil logisk gjelde anonyme medarbeidere i (f.eks) et leksikon. Helt enkelt. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 16:50 (CET)[svar]

Enig i mye av det, men det er ikke en ganske vanlig måte å formulere seg på. Wikipedia vil selvsagt ha sannhet. Hilsen Colosseum (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 21:54 (CET)[svar]

Igjen, ikke original forskning i det hele tatt. Det er bare måten man bruker de tallene. Enten vil man bruke tallene i samsvar med realiteten, eller så bruker man SSB`s måte, hvilken ikke er i samsvar med hvordan det faktisk er. Kilden er den samme!! Hilsen Colosseum (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 20:13 (CET)[svar]

Og, dette er da din mening. Den skal du så klart få ha, og ingen sier at du ikke kan mene akkurat hva du vil, men det er også åpenbart at vi ikke kan begynne artikkelen men «Dette er en liste over de største tettstedene i Norge, slik Bruker:Colosseum definerer dem.». TommyG (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 21:36 (CET)[svar]

Jaja .... unødig kommentar det der TommyG. Jeg har allerede foreslått starten på artikkelen tidligere. Jeg lurer på hva ville skje hvis SSB fant det hensiktsmessig å dele opp Oslo i flere tettsteder, og at tettstedet Oslo da fikk 150.000 innbyggere og ikke ens var Norges største tettsted uten havnet et godt stykke ned på tettstedslisten. Hva da? Hilsen Colosseum (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 21:42 (CET)[svar]

hvem er egentlig SSb og hva kvalifiserer dem til å ta så brede besluttninger... betegnelser på sånt som dette er noe mange land sliter med og prøver og utbedre, men det er stadig noen som har innvendinger og får det til å endre betydningTigerfraMars (diskusjon) 23. des. 2022 kl. 03:21 (CET)[svar]

Statistisk sentralbyrå. Telaneo (Diskusjonsside) 23. des. 2022 kl. 03:23 (CET)[svar]

så mye forstår da jeg også... må jeg virkelig si at jeg ikke er tilbakeståendeTigerfraMars (diskusjon) 23. des. 2022 kl. 03:36 (CET)[svar]

Litt mat for tanken: Denne videoen om ChatGPT forteller kanskje litt om hvordan framtidas databrukere vil bruke lister? (fra 12:28) Og søke alt annet... Kimsaka (diskusjon) 23. des. 2022 kl. 12:10 (CET)[svar]

Det er ikke "fremtidas" lister, det er ad-hoc lister produsert på basis av en databrukers egen interaksjon med et system som inkluderer funksjonalitet vi finner i sånne ting som søkemotorer/-databaser. Denslags bruker vi allerede, og det er ikke det vi snakker om her. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. des. 2022 kl. 18:23 (CET)[svar]

Liste over steder i Sogn og Fjordane mener jeg er diskutabelt. Uklar avgrensing og formål: Ingressen sier "tettsteder, grender og steder" som omfatter temmelig mye og uten klar avgrensing hva som er et "sted". Se også Lister over steder i Norge. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. des. 2022 kl. 13:02 (CET)[svar]

Jeg er i en del tilfeller lite glad i pila som vises på lenker til omdirigeringssider, fordi den ødelegger en ellers ren design. Det er ikke noe galt i å vise pil for lenker som har god grunn til å være omdirigering, men jeg vil gjerne oppfordre til å fjerne omdirigering for «systemsider» og i menyer:

• Sida Wikipedia:Kategorier er en omdirigering, og dette viser igjen på omtrent samtlige wp-sider. Og gir også enkelte små, rare piler her og der i menyer. Dette ser ut til å være et fenomen kun på norsk wp.
• Ta en titt øverst på Torget-sida: Her er f.eks menyvalget Snarvei en omdirigering. Uff!
• På Sida Sachsenhausen er diskusjonssida en omdirigering, og pila som vises i side-hodet er ikke pen. Jeg kjenner ikke grunnen til denne omdirigeringen og forstår den ikke.

Ikke den største sak i verden, men vil være fint om noen kan rydde litt opp i dette. Det vil gi penere sider. Toba (diskusjon) 21. des. 2022 kl. 14:38 (CET)[svar]

Du har skrudd på tilleggsfunksjonen 'Vis et ikon etter lenker som går via en omdirigering.'. Du kan skru den av i instillingene dine, så forsvinner ikonet. Telaneo (Diskusjonsside) 21. des. 2022 kl. 14:47 (CET)[svar]

Takk til Telaneo for tilbakemelding! Det er godt mulig at jeg har satt denne innstillingen aktivt, men jeg kan ikke huske at jeg noen gang har vært inne i innstillingsmenyen. Jeg kan altså skru av samtlige piler, men da mister jeg også informasjon for regulære sider. Innstillingsmuligheten tar litt av brodden i innlegget mitt, men ikke alt: Jeg vil holde fast på en oppfordring om å unngå omdirigeringer i systemsider som påvirker menyer. En design må være robust for brukerinnstillinger. Toba (diskusjon) 21. des. 2022 kl. 16:14 (CET)[svar]

@Toba: Jeg har endra lenka til Kategori:Kategorier slik at den ikke lenger går via en omdirigering. Jeg har også gjort en endring i MediaWiki:Gadget-redirect.css sånn at ikonene kun legges til på ting som «vanlige brukere» (her altså alle som ikke er grensesnittadministratorer) kan gjøre noe med – så da skal den forsvinne fra snarveiene øverst, diskusjonssidefaner o.l. Jon Harald Søby (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 14:06 (CET)[svar]

@Jon Harald Søby: En fin julepresang, tusen takk! Toba (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 19:20 (CET)[svar]

Sjekk artikkelen Arielle Kebbel, som jeg nettopp opprettet. Den laget jeg ved å legge inn formatering/maler som henter fra Wikidata:

Infoboks skuespiller
Referanser
references /
Eksterne lenker
* Offisielt nettsted
* Filmperson
Autoritetsdata
STANDARDSORTERING:XXXXXXX
Kategori:Skuespillere fra USA

Deretter ba jeg ChatGPT: «Skriv en Wikipedia-artikkel om den amerikanske skuespilleren Arielle Kebbel». Svaret - første forsøk - kopierte jeg rått inn. Voila!

(Jeg har foreløpig latt den stå slik, ikke sjekket, ikke mer formatert ellert fiffet på)

Så hva tenker vi om dette? Kimsaka (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 11:40 (CET)[svar]

Jeg mener å ha sett artikler angående AI-produserte Wikipedia-artikler et par år tilbake, men det har jo blitt ganske stor pågang av AI-innholdsgenerering i det siste (som også har fått ganske blandede tilbakemeldinger på sosiale medier, spesielt rundt grafikk og tekst). Jeg mener også å ha lest om et Wikimedia-prosjekt som skriver artikler basert på Wikidata-innhold, men jeg finner det ikke i skrivende stund. Jeg er ikke så optimistisk angående dette.

I henhold til artikkelen, så er det noen feil og ting som strider imot artikkeloppsettsnormer, men det er jo noe som ganske lett kan fikses, spesielt for små artikler som den. Det kan nok framstå større problemer ved en større bolk med tekst, men ikke noe som ikke kan fikses. Det største problemet er vel mangel på kilder. Jeg har sett andre slike generatorer som henter kilder, også, og den jeg prøvde viste ganske tydelig hvor lett det var for den å blande flere mennesker og konsepter sammen. EdoAug (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 12:31 (CET)[svar]

Sjekk Linda Darnell. Der ba jeg ChatGPT formatere mer på wikivis, og vise kilder spesifikt... Kopiert rått inn fra ChatGPTs resultat... Kimsaka (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 13:07 (CET)[svar]

Jeg forsynte begge artiklene med en advarsel i toppen. Fakta er:

• Det går utrolig raskt å lage dem.
• De ser tilforlatelige ut. Artikkelen med kilder gir jo ved første øyekast et nokså solid inntrykk.
• Men jeg har - strengt tatt - ikke peil på om det som står der er riktig...
• Noe av innholdet er åpenbart feil!

AI har, som EdoAug anfører, eksistert en stund. Men med ChatGPT har dette blitt folkeeie, noe som vi, på et aller annet vis, blir nødt til å forholde oss til. Kimsaka (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 13:43 (CET)[svar]

Jeg antar dere med AI mener kunstig intelligens? Wikipedia på cebuano er prosjektets nest største og har 198 bidragsytere, se List of Wikipedias. Det virker ikke helt "naturlig". Det er åpenbart ikke lett å stanse dette - ånden er ute av flasken. Men ideelt sett burde slike artikler merkes, som "uberørt av menneske-ånd". Selv når vi setter inn en infoboks som ("automatisk") henter stoff fra Wikidata, bør vi gå gjennom opplysningene med et kritisk blikk. Også de som ikke skriver på norsk, gjør feil! Trygve Nodeland (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 14:17 (CET)[svar]

Cebuano-prosjektet er ikke helt sammenlignbart. Der er det en bruker som har botgenerert artikler fra en database, og alt som står er korrekt. For ChatGPT er det litt annerledes. Anbefaler denne artikkelen for å få litt innblikk i hva det er og hvorfor det kan være et problem: [1]. --- Løken (diskusjon) 27. des. 2022 kl. 15:47 (CET)[svar]

"Alt som står er korrekt" er nok en sannhet med modifikasjoner. På cebwp påstås det blant annet at Jordalsnuten er 120 moh. Det er uvisst hvor denne opplysningen kommer fra, men jeg har erfart at mange av disse artiklene beregner høyder ut fra kartdata. - 4ing (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 22:04 (CET)[svar]

Ja, alt kommer fra et datasett. Men poenget består. Ikke sammenlignbart. --- Løken (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 22:17 (CET)[svar]

Som Bruker:Løken skriver, en god del av artiklene på CebuanoWiki er de fleste av artiklene maskinvaregenerert basert på data fra Viewfinder Panoramas og GeoNames (Q830106). De opprettes av en bot sv:Användare:Lsjbot/Algoritmer laget av svensken sv:Sverker Johanson. @4ing Interessant nok, gitt at høyden for Jordalsnuten (Q31482105) med SSR ID 130784 har referanse for fra Norgeskart.no så er jo også denne høyden maskinvaregenerert ved at en algoritme har beregnet høyden ved interpolasjon, altså ingen menneskelig involvering med fysisk måling er foretatt. Stedsnavn i Voss og Aurland kommune Høyde (anslått ved interpolering): 936.5 moh [2]. Som det så flåsete blir skrevet ovenfor; Også de som ikke skriver på norsk, gjør feil 158.248.26.89 29. des. 2022 kl. 00:52 (CET)[svar]

Hvor mye problem er dette egentlig, og i så fall for hvem: Houston eller oss?

Eksemplene som Kimsaka viser til synes tilforlatelige artikler, men de er korte. Hvordan vil samme programvare klare å lage noe som f.eks Mary Somerville, på over 11 tusen ord, som Mewasul har arbeidet med, og hvor endel andre har bidratt? Eller samenes historie, som Frankemann har arbeidet med i lengre tid?.

Og dersom denne programvaren klarer det, hvem er det et problem for? I så fall kan jo Mewasul, Frankemann og andre lene seg tilbake og lese en enorm mengde med utmerkede artikler om alle mulige emner, på norsk bokmål. Selv om det fratar gamle gubber som meg gleden ved å forsøke å løfte en artikkel som slaget om Stalingrad, så må det vel ansees å være et fremskritt, eller?

Til det siste (at programvare kan klare å skrive lange og gode leksikalske artikler), så kan jeg ikke se noen prinsipielle hindre for at det før eller siden vil skje. Jeg tror dog det vil ta mange titalls år, og ser en parallell med forsøkene med selvkjørende biler. Å kjøre i Phoenix (eller lage korte artikler) er én sak, å få en selvkjørende bil til å komme rundt i Roma (eller skrive lange og gode artikler) er mer krevende. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 14:13 (CET)[svar]

Ja Trygve W Nodeland har definitivt rett når han skriver at ånden er ute av flasken. Da jeg startet denne tråden var det blant annet fordi jeg hadde sett hvordan programmet spredte seg som ild i tørt gress blant skoleelever - mens lærere (og skolen) virket helt overrumplet...

Om ikke Wikipedia-samfunnet skal bli like overrumplet tror jeg vi bør

• lære oss hvordan dette virker
• diskutere hvordan det kan påvirke WP
• finne ut om vi kan bruke det til noe nyttig

Når Ulflarsen lurer på «hvor mye problem er dette egentlig» må jeg bare svare: Jeg vet ikke. Men her er noen betraktninger etter litt pusling med dette.

Hvordan virker ChatGPT?

ChatGPT er (foreløpig) gratis å bruke. Man trenger bare en e-postadresse og et mobilnummer for å registrere seg som bruker, og det er (nesten) selvforklarende.

ChatGPT tar utgangspunkt i info fra to nivåer: For det første fra programmets egen akkumulerte store base med innhold/språk. For det andre fra chatt'en brukeren selv har med programmet. Derfor er det lett for brukeren å fore ChatGPT med opplysninger, det være seg harde fakta eller rent vrøvl.

Det ser ut til at programmet aksepterer alt som kan virke plausibelt, med protesterer på mer åpenlyst tøv (Jeg fikk glatt utstyrt Jens Stoltenberg med en fortid i Unge Høyre, men ChatGPT ville ikke uten videre skrive at han hadde tre armer).

Når man bruker programmet aksepterer man at ChatGPT lærer fra det man taster inn. Så undrer jeg selvsagt om tøvet jeg har tastet de siste dagene vil inngå i programmets base, slik at Stoltenberg nå får et evig liv med tre armer og bakgrunn i UH? Eller hvordan ChatGPTs base blir seendes ut etter at noen millioner skoleelever har tastet i vei?

Språklig virker ChatGPT OK på bokmål, og programmet takler wikipedia-sjangeren nokså greit.

Man kan få programmet til å angi kilder og formatere tekst som man vil, det er mest et spørsmål om å formulere formaterings-oppgaven riktig. Det man kan gjøre med søk-erstatt i tekstbehandling kan man gjøre like lett, eller lettere, med ChatGPT.

Å skrive langt er heller intet problem. Det er bare å be programmet skrive nye avsnitt om nye poenger...

Å skrive på ulike språk er heller intet problem. Skriv en artikkel på norsk. Når du er ferdig ber du rett og slett ChatGPT skrive den på svensk. Eller fransk. Eller...

Hvordan kan det påvirke WP?

De som patruljerer Wikipedia og sletter vandalisme vil være godt kjent med skoleelever som kjeder seg i timen og morer seg med pubertal tulling med WP. Åpenlys vandalisme, lett å avdekke, raskt å tilbakestille. Hva skjer når elevene kan boltre seg med ChatGPT og tullet får en plausibel innpakning?

Vi får stadig nye bidragsytere, som vi bedømmer og verdsetter etter det de bidrar med. Seriøst formulerte bidrag blir verdsatt, blant annet fordi de er seriøst formulert. Nå kan det godt være at skinnet vil bedra, at den minst konstruktive nykommer vil framstå som en solid, seriøs skribent...

Vi har rutiner for å slette fremmedspråklige artikler eller (klomsete) maskinoversatte artikler, noe som også har beskyttet oss mot POV-pushing fra den store verden. Nå kan en bidragsyter som ønsker å pushe en artikkel på tvers av språkversjonene rett og slett bruke ChatGPT til å skrive på de språk som ønskes...

Den mest åpenbare konklusjonen: Patruljering og sjekk av både artiklenes innhold og av selve kildene blir viktigere og mer krevende.

Kan vi bruke det til noe nyttig?

Tja. Programmet kan godt brukes til å skrive for Wikipedia. Men da må man ettergå og sjekke hver bidige setning, - og hver eneste kilde. I praksis kan det kanskje fungere for korte artikler om temaer man har innsikt i. For lange artikler tror jeg det vil være en kavete, upraktisk arbeidsform.

Dersom man tar ChatGPTs bidrag for god fisk og ikke sjekker ender man opp som med artikkelen Linda Darnell. Siden ingen i denne tråden har ettergått/kommentert den ChatGPT-artikkelen konkret: Gjør det! (Den ser finfin ut. Det er den ikke)

Det mest lovende med ChatGPT er kanskje muligheten til å skrive artikler på flere språk? Er man først fornøyd med en bokmålsartikkel skrevet ved hjelp av ChatGPT er det som sagt enkelt å få den til å skrive samme artikkel på nynorsk, fransk, samisk, svensk, japansk... Hvordan godt språk som japansk eller samisk fungerer må andre vurdere. Så lenge man kan språkene man behandler virker dette ihvertfall nokså greit. Kimsaka (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 09:07 (CET)[svar]

Tema for et wikitreff! Trygve Nodeland (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 11:46 (CET)[svar]

"Den som er uten SIMM kaste den første stein" - som denne filmens Ludditter utrykker. Og så kastet de stein. Ikke at det hjalp. Andrez1 (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 16:55 (CET)[svar]

Til Trygve Nodeland: Hva med Wikitreff tirsdag 14. februar, på Deichmann, samme rom som tidligere, altså møterom Kampen? Hvis noen kan forberede seg og si noen velvalgte ord om dette programmet, så desto bedre... Jeg kan bestille rom, om du og andre sørger for resten. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 18:13 (CET)[svar]

Foreslår at vi ser kritisk på hva slags navn vi bruker på ulike slags konflikter. Vi har en del artikler som har brukt ulike bøker som mal, og da omtalt krig i en form hvor det pakkes inn, som Napoleons felttog i Russland 1812. Greit nok at det var et felttog, men det var først og fremst en invasjon, et overfall, et angrep, med mord, brann, voldtekt, sult, brann og død. Jeg har foreslått at den konkrete artikkelen endrer navn (se Diskusjon:Napoleons felttog i Russland 1812), men anser at det er noe som gjelder for flere artikler om krig, og at vi bør endre navn til å mer direkte beskrive hva det faktisk er.

Hvordan slike forskjønnende betegnelser kan misbrukes ser vi klarest ved Putins invasjon av Ukraina nå i år, den blir som kjent konsekvent omtalt som en «militær spesialoperasjon». Ja, vi må skrive om krig, men vi kan ikke være så nøytrale at vi fjerner oss fra de overgrep som angrepskrig medfører, og vi må huske at den eneste krig som kan forsvares - er en forsvarskrig. Ulflarsen (diskusjon) 27. des. 2022 kl. 22:54 (CET)[svar]

Eh, ja, kanskje - men for det første har jeg litt problemer med å anerkjenne noen av de to (historiske) partene som klart bedre enn den andre, selv om Napoleon altså har en viss fortjeneste av sin oppstramning av fransk administrasjon, og helt spesielt arbeidet med Code Napoleon... For det annet, så skal vi være litt forsiktige med å legge inn våre sym- eller antipatier - vi skal beskrive, ikke forsvare eller anklage. Ja, ordvalg er viktig - noe som gjør at vi må være forsiktig med å skulle overstyre våre kilders bruk av betegnelser; vi er tross alt ikke lærde professorer som skriver faglitteratur på basis av våre egne studier, vi er samlere av kilder, og forfattere av sammendrag på basis av disse kilder... Så, joda, vi skal veie våre ord - men ikke uten videre gjøre egne valg av ord i fraværet av kilder... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 27. des. 2022 kl. 23:22 (CET)[svar]

Slik jeg ser det dreier det seg ikke om å anse den ene parten bedre enn den andre, en invasjon er en invasjon - uansett. Følgelig snakker vi om invasjonen av Normandie, ikke felttoget i Normandie, osv. Vedrørende sympatier og antipatier, så mener jeg mange av våre krigsartikler reflekterer en falsk objektivitet i dette, som det ikke er dekning for i nyere historieskriving. Det er utdatert, og følgelig bør vi slutte med det. Vi har hatt tilsvarende artikler, som felttoget i Polen, og vi har nok andre slike artikler som bør sees på. Ulflarsen (diskusjon) 27. des. 2022 kl. 23:33 (CET)[svar]

Joda, vi snakker om den innledende invasjonen av Normandie, og det påfølgende slaget om Normandie, selv om jeg ser at vår artikkel om Operasjon Overlord pr dato er ute av takt med den engelske. Hva objektivitet angår - vi skal objektivt referere hva våre kilder sier, ikke hva vi personlig måtte mene om det aktuelle tema. Saklighet er faktisk ikke noe som KAN gå ut på dato, og følgelig kan vi trygt fortsette med det. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 27. des. 2022 kl. 23:50 (CET)[svar]

Jeg har allerede vist til samme artikkel på engelskspråklig Wikipedia, og i Europeisk politisk historie: 1750–1950 står følgende på side 153: «Preussen måtte betale utgiftene ved de franske okkupasjonsstyrkene, og i 1811 måtte kongen gå med på å stille troppekontingenter til Napoleons disposisjon for invasjonen i Russland.».

Vedørende utsagnet om at saklighet ikke kan gå ut på dato, det er så, men det er like opplysende som å si at jorda er rund. Hva som derimot ikke bare kan, men ofte har gått ut på dato, er ulike historikeres vurdering av dette og hint. Det er slikt som henger igjen i titler på en del av våre artikler, og det gamle slagget bør vi kvitte oss med. Ulflarsen (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 00:04 (CET)[svar]

Til Autokefal Dialytiker's siste setning; - "Saklighet er faktisk ikke noe som KAN gå ut på dato, og følgelig kan vi trygt fortsette med det." - ; sak-likhet er ikke noe evig og uforanderlig, tvertimot er det mer knyttet opp imot en tid og en kulturs diskurs der og da. Og det kan forvitre til maner og ende opp som manierisme; med alle ytre tegn til sak-likhet. Og ikke så mye mer. Å tolke inn en tids verdier i en annen tids valg kan være å ikke forstå fortiden. Når var det herskerne bandt seg til masten på at det de gjorde skulle være så godt og moralsk forsvarlig? 1600-1700-tall?Andrez1 (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 18:24 (CET)[svar]

Slik jeg ser det, er et felttog en bestanddel av en større konflikt, slik som en krig. En invasjon forutsetter simpelthen at man marsjerer inn i en fremmed statsmakts territorium, uansett kontekst, altså at troppene krysser en landegrense. På den annen side er det jo noen uttrykk som er blitt såpass etablert at det ville virke unaturlig å slutte å bruke dem; Bonapartes felttog i Russland er et av dem, mener nå jeg. Asav (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 19:04 (CET)[svar]

Enig. I følge NAOB er felttog en større militær operasjon eller selvstendig avsnitt av en større krig. Så er det nok også et foreldet uttrykk. Ingen taler om Russlands felttog i Ukraina, det er en invasjon. Ordet brukes kanskje i overført betydning, slik NAOB også viser til, som i nok en skanse i Thatchers felttog mot fagbevegelsen var erobret. (Har felttog egentlig skanser?). Men er det foreldet også når Napoleon omtales? Det er vel av betydning? Hvordan beskriver historikerne Napoleons hærferd, krigstog, angrepskrig, i dag? Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jan. 2023 kl. 11:00 (CET)[svar]

Enig i at felttog er et foreldet uttrykk som passer dårlig for samtidige forhold. For Napoleons tid passer det godt, synes jeg. Derimot bør vi være forsiktige med uttrykk som angrepskrig og forsvarskrig – det er åpenbart et spørsmål om POV. --84.209.128.159 7. jan. 2023 kl. 12:13 (CET)[svar]

Hei! Ser Stavanger ligger inne som bokmålskommune. Men etter sammenslåingen skal den være nøytral. Dette skal være hentet automatisk fra "kinfo" - som altså må ha feil info. Noen som kan fikse? Hadle Andersen (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 13:12 (CET)[svar]

Fikset Tholme (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 14:47 (CET)[svar]

I forbindelse med Wikipedia:Kandidatsider/Liste over mottakere av Nobels fredspris påpekte @Orland at det er ganske mange og overlappende navigasjonsmaler. Jeg er enig og tror det er tid for en sanering. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. des. 2022 kl. 15:36 (CET)[svar]

... ta hensyn til de alleryngste Wikipedia-skribentene, slik jeg oppfordrer om ved hvert årsskifte. Iblant skjer det at en ung bidragsyder gjerne vil forbedre oppslagsverket, og det er ikke alltid det holder en formal minstestandard. Da er det ekstra viktig at man redigerer bidraget med nennsom hånd – og ikke minst unngår å føre det opp til sletting dersom det i det hele tatt lar seg unngå. Om disse unge blir skuffet over et for brutalt møte med Wikipedia, kan det føre til at de ikke ønsker å delta mer, så husk at dette er morgendagens Wikipedia-skribenter.

Ellers ønsker jeg dere et godt, trygt og ikke minst fredelig 2023! (Og et fritt Ukraina, om jeg tør fremme et personlig håp!) Asav (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 17:48 (CET)[svar]

...og takk for året som er gått! Vennlig hilsen Erik d.y. 31. des. 2022 kl. 18:01 (CET)[svar]

Signerer Asav. Ulflarsen (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 19:52 (CET)[svar]

Takk for det gamle, og godt nytt år. Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 22:09 (CET)[svar]

Godt Nyttår til alle nye og gamle wikipedianere! Hilsen Frankemann (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 12:04 (CET)[svar]

Strålende oppfordring! Godt nytt år til alle som er med på å lage Wikipedia, og som spiller hverandre gode. Hilsen Elisabeth Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 10:57 (CET)[svar]

På samme vis som noen så seg nødt til ta en prat om Kevin. Nå når året er iferd med å gå ut av tiden; som det heter med sosialdemokratiske identitetsmarkører; Fremad kammerater, og aldri glemme. (Og da er det Brecht og NKP som fører ordet.) Det har vært et Annus horribilis for å si det med den avtroppede engelske dronningen, hun hadde noen erfaringer med 1992. Selv så jeg ikke så svart på 1992, det var en mer blandet erfaring; noe som kan indikere at hva noe er eller ikke: har endel med ståsted å gjøre. Det er litt Ways of Seeing ute å går. Og da kan det være noe å hente i å skille imellom hva noe er, og hva noe blir sett som av noen. Selv har jeg^[hvem?] ingen klokkertro på hva noe er. Jeg ser at andre^[hvem?] ser dette anderledes. Av personlige grunner holdt jeg en stund øye med lokalavisens innrykkede annonser i forbindelser med noens bortgang. Siste par ord er i seg selv en forskjønnende omskrivning. Andre^[hvem?] ville ha brukt ord som kolla vippen og tatt repern om det samme saksforhold. Monty Python’s Dead Parrot-sketsj er så tidløs på dette at NO:WP ikke ser noen grunn til å tidfeste denne. I lokalavisen gikk noen stille bort, andre gikk hjem til sin skaper, noen gikk ut av tiden. Og noen døde brått. Og så telte jeg opp og holdt en privat liten statistikk hver dag. Ways to go -lissom. Nå er 2022 snart slutt og ifølge manges^[hvem?] tradisjon vil det være rimelig å hevde at året forlot denne verden med et smell. "Same procedure as every year", og så går året stille ut av tiden til sin skaper med et smell. Men det er noe brått ved årets bortgang. Som alle års bortgang. Og så kommer minneordene, om det er i aviser eller ved annen sermoni. Noen benytter det som en anledning til omtrent å helgenforklare det andre ser som alt annet. Andre tegner et bilde som er mer gjenkjennelig. Engelsk tradisjon har vært at noens bortgang (og med det tap av evne til å ivareta tilsvarsrett) ikke er noe hinder for også kritisk omtale av den bortgangne. Om litt er 2022 historie. Om hundre år er allting glemt. Manns minne blir stadig kortere. Å pøse på med glemselens slør over et år som, for noen, og noen steder, framfor alt var preget av blodtåke, nahh, Fog of war], der var Krigståke; utgjør ingen entydig Endlösung der 2022-frage. For den som vil ha det litt mer forsonende blikket på det snart forgangne [her er 80 år unge Casablanca : Play it Sam, Play As Time Goes By. (Den er litt heteronormativ i anslaget, det er det lov å se bortifra, og velge å ta til seg grunnbudskapet.) I ett år med litt shootout i OK Corral, i diverse overførte betydninger, som for de involverte vil framstå som a case of do or die, [her er en singout fra samme Gin-jointen. Nå begynner jo ikke det nye året før kl 0100 inatt, om NO:WP ikke skal insistere på et lokalt perspektiv på enhver nyhet. Benytter alikevel anledningen til å ønske alle et nytt år. Ikke et godt nytt år, det ville være å ta stilling. Men et Riktig nytt år til dere alle. Andrez1 (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 18:37 (CET)[svar]

👍 Flott oppsummering! --84.209.128.159 2. jan. 2023 kl. 11:46 (CET)[svar]

Er det, med hjelp av en eller annen form for "krumspring" (les:koding) mulig å legge inn helt egendefinerte felter i en infoboks? Fortrinnsvis adskilt fra øvrig informasjon med en overskrift som har mørk grå bakgrunn, slik mange infobokser er oppdelt. Evt. mulighet for en "blanko"-infoboks der det ikke er forhåndsdefinerte felter, hvor man kan skrive hva som helst som attributt, for å bruke databasespråk? Rent konkret tenker jeg akkurat nå på en utenlandsk animasjonsfilm hvor det hadde vært flott å få inn informasjon om den norske lydproduksjonen i en infoboks, i stedet for å skrive i et avsnitt i artikkelen. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 18:01 (CET)[svar]

Mal:Infoboks? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 18:08 (CET)[svar]

Denne malen er tenkt brukt som en grunnmal og metamal, dvs. en mal som brukes for å konstruere andre maler. Den er ikke ment å brukes direkte i artikler i hovedrommet.

///Mvh. 1000mm (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 18:12 (CET)[svar]

Sånn kan det gå, facepalm fra meg. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 18:19 (CET)[svar]

Fort gjort, og hver sin gang. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 18:22 (CET)[svar]

Det at den infoboksen har den meldingen i dokumentasjonen er i og for seg svaret på spørsmålet ditt: Ja, det er mulig, men man gjør det egentlig ikke. Å lage ny infoboks fra bunn av gjør det litt for lett å finne opp hjulet på nytt i mange artikler, så man ligger bedre an hvis man heller lager ny infoboks-mal og lar den bli gjenbrukt i andre relevante artikler. Hvis malen du ellers kunne ha tenkt deg å bruke bare mangler noen parametere du vil legge til, går det an å legge inn i den malen fremfor å lage ny. Og hvis det er noe som ikke kommer til å dukke opp i altfor mange artikler uansett, så er det kanskje best å ikke gjøre infoboksen noe tyngere og heller få det inn i brødteksten. Telaneo (Diskusjonsside) 2. jan. 2023 kl. 06:10 (CET)[svar]

Nei, den meldingen er ikke et svar på spørsmålet mitt. Den er en beskjed om at man ikke skal bruke grunnmalen {{infoboks}} i artikler, men en av de spesialiserte undermalene, alt etter hvilken en som er relevant for den aktuelle artikkelen. Spørmålet mitt gikk på om det er mulig å legge inn selvvalgt parameter, noe som kan være aktuelt i mange slags sammenhenger. I det konkrete eksemplet om en animasjonsfilm, så vil fakta om norsk lydproduksjon være aktuell for mange andre animasjonsfilmer, og sånn sett noe som kan legges inn som et eget "avsnitt" i {{infoboks film}}. Det må da være mulig å kombinere med {{infoboks film/wikidata}}. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 11:35 (CET)[svar]

Jeg er ikke sikker på om jeg helt skjønner spørsmålet, men er det noe slikt du tenker på?

| venstre01={{ValgfriEtikett01|}}
| høyre01={{ValgfriOppføring01|}}
| venstre02={{ValgfriEtikett02|}}
| høyre02={{ValgfriOppføring02|}}
osv.? Det er isåfall ingenting i veien for dét, såvidt jeg kan skjønne. Asav (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 15:35 (CET)[svar]

Lørdag 4. februar er det årsmøte i Wikimedia Norge (WMN), og der skal det blant annet velges nye representanter i styret (se Årsmøte 2023, Vedtekter for Wikimedia Norge, Valgkomiteen for Wikimedia Norge og styret). Siden jeg ikke kan se at det har vært noen melding om det, minner jeg om det, og at de av bidragsyterne som synes WMN kan og bør spille en rolle i å støtte bidragsyterne, tenker over om de kan være åpne for å stille til valg. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 3. jan. 2023 kl. 21:30 (CET)[svar]

Takk for at du deler viktig info, Ulf! Alle WMNO-medlemmer har også fått e-post. Valgkomiteen er i gang med arbeidet og på utkikk etter gode kandidater. Hilsen Elisabeth Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 10:09 (CET)[svar]

Jeg har sendt en epost til valgkomiteen@wikimedia.no, men fått beskjed i retur at denne adressen kanskje ikke finnes. Er du snill og undersøker det? Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 10:15 (CET)[svar]

Oi, ikke bra! Takk for beskjed. Har varslet rette vedkommende og regner med at det rettes opp raskt. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 10:59 (CET)[svar]

@Trygve W Nodeland, @Ulflarsen: Beklager, det var feil innstillinger på epostgruppene for komiteene. Nå skal begge komiteene kunne kontaktes av hvem som helst på valgkomiteen og kontrollkomiteen @wikimedia.no. Takk for at dere sier fra! Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 6. jan. 2023 kl. 10:41 (CET)[svar]

Selv takk. Nå vil det løsne for styrerekrutteringen! Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jan. 2023 kl. 10:47 (CET)[svar]

Håper at bidragsytere til, og brukere av, Wikimedia-prosjektene vil spille inn temaer. Hva er nyttig, eller hyggelig, å sette på planen for årets wikitreff? Treffene arrangeres av frivillige ildsjeler, men også oss ansatte i WMNO. Og kanskje noen vil dra i gang noe nytt i nærmiljøet sitt eller digitalt? Vil du ha praktisk eller økonomisk hjelp, kan WMNO stille med ressurser.

Kommenter her, eller send en e-post til Jon Harald Søby eller [meg]. Eller kanskje vi kan snakkes på dagens wikilunsj? : ) Hilsen Elisabeth Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 11:15 (CET)[svar]

Hei alle,

Som annonsert nærmer det seg årsmøte i WMNO og jeg har tenkt å be styret foreslå endring av vedtektens § 4 bokstav f, som begrenser medlemmenes mulighet til å fremme forslag til årsmøtet.

f) Forslag må ha støtte fra fem stemmeberettigede medlemmer før det kan behandles.

Jeg mener det er udemokratisk at ikke alle medlemmer kan fremme forslag, uavhengig av om forslagsstiller er del av en syklubb/gruppering.

Kanskje er det gode grunner for å begrense muligheten til å fremme forslag? Hva mener du?

Fedrikljone (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 16:19 (CET) (styremedlem, WMNO)[svar]

Med dagens medlemstall i WMNO, vil vel et krav om fem stemmeberettigede nærme seg et krav til enstemmighet? Spøk til side, det er nesten slik at jeg ikke kjenner fem andre medlemmer av foreningen. Medlemslisten er ikke offentlig. Jeg stilte et spørsmål til en kollega forleden, men han var ikke medlem. Slike regler forekommer ofte for å unngå kverulanter, eller i verste fall "kupp". Når et forslag for Årsmøtet må fremsettes innen en viss forhåndsfrist, kan styret sørge for at forslagene ryddes i og klargjøres ved behov. Da blir det hverken kverulering eller kupp. Et styre vil alltid synes at forslag utenfra er litt besværlige, ettersom de enten ikke selv har tenkt på det forslaget innebærer, eller ikke er enige i det. Men det gir selvsagt ikke grunn til å sette opp en mur mot reformer! Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2023 kl. 12:40 (CET)[svar]

I mange infobokser er riktig, eller det mest oppdaterte innbyggertall i feks utenlandske kommuner etc, mens i artikkelen er det som var når artikkelen ble opprettet, feks 10-15 år siden. Er det mest riktig å oppdatere teksten, eller finnes det en konsensus om feks fjerne data i artikkelen og la det ligge i infoboksen? Flums (diskusjon) 6. jan. 2023 kl. 13:22 (CET)[svar]

Tallet i infoboksen kommer antagelig fra wikidata. Hvis noen i utlandet vedlikeholder slike tall, er det bedre å stole på infoboksen og fjerne det utdaterte i artikkelteksten. Det handler uansett om tillit til hvilken oppdatering som er mest troverdig. Gabriel Kielland (diskusjon) 6. jan. 2023 kl. 13:30 (CET)[svar]

Det allerbeste er jo å oppdatere selve Wikidata i slike tilfeller! Asav (diskusjon) 6. jan. 2023 kl. 16:26 (CET)[svar]

Anbefaler at man i teksten knytter innbyggertallet til et konkret tidspunkt, f.eks. «Oslos innbyggertall passerte 600.000 i 2019», som vil være korrekt og konsistent også selv om infoboksen senere oppdateres med tall for 2020, 2021 osv. --84.209.128.159 7. jan. 2023 kl. 12:22 (CET)[svar]