Viggo Kristiansen: Forskjell mellom sideversjoner

Viggo Kristiansen
Født		24. mai 1979[1] (45 år) Kristiansand
Utdannet ved		Kvadraturen videregående skole
Nasjonalitet		Norge
Dømt for		Voldtekt,[2] drapstrussel,[3] seksuelle overgrep mot barn[4]
Dom		Fengsling,[5] forvaring[6]
Frikjent for		Mord,[7] voldtekt[7]
Sonings­sted		Ila fengsel og forvaringsanstalt[8]

Viggo Kristiansen (født 24. mai 1979 i Kristiansand) er en av norsk mann som i 2002 ble dømt for voldtekt og drap i Baneheia-saken. I 2021 ble saken besluttet gjenopptatt av gjenopptakelseskommisjonen. Dommen i 2002 omfattet forvaring med en tidsramme på 21 år og 10 års minstetid for.^[9][10] Voldtektene og drapene ble ifølge dommen utført sammen med kameraten Jan Helge Andersen, som gav en full tilståelse om sin og Kristiansens deltagelse i handlingen.

Ifølge dommen skal Kristiansen ha lokket jentene til seg, truet dem til å kle av seg, voldtatt en eller begge, drept en eller begge med kniv, kledt på dem igjen og skjult likene. Under rettssaken nektet han enhver befatning med saken, men ble likevel dømt, bl.a. som følge av Andersens vitnemål. Ifølge dommen var Viggo Kristiansen «initiativtakar, pådrivar og hovudmann ved utføringa av dei forferdelege handlingane som domfellinga gjeld».^[9] Han har sittet i fengsel siden han ble pågrepet 13. september 2000 og soner sin forvaringsdom på Ila fengsel og forvaringsanstalt. Viggo Kristiansen har begjært straffesaken sin gjenopptatt flere ganger; dette ble avvist for sjette gang av Gjenopptagelseskommisjonen i 2014.^[11]

Kristiansen gikk på mekanikerlinjen ved Kvadraturen skolesenter i Kristiansand. Før han ble pågrepet jobbet Kristiansen som søppeltømmer i Kristiansand kommune. I forvaringsanstalten har han utdannet seg til sveiser og blitt kirketjener.

Kristiansen vokste opp i Kristiansand. «Han har vært en plage for omgivelsene. Han sjikanerte kvinner med tilrop og fornærmelig adferd», uttalte aktor i straffesaken, Edward Dahl.^[12]

Han og Jan Helge Andersen ble beskrevet som einstøinger som heller omgikkes barn enn jevnaldrende. Da lekte de ofte fengsel, der Kristiansen sperret barna inne under en veranda, og kunne opptre truende. Under denne fengselsleken skal han ha forgrepet seg på en mindreårig jente ved flere anledninger, noe han senere erkjente.^[12] Han har også erkjent å ha kikket på en nabokvinne gjennom vinduene til huset hennes.^[12] Hans hovedinteresser er beskrevet av Jan Helge Andersen å ha vært sex og porno, og han skal ha hatt en oppblåsbar pornodukke.^[12]

Kristiansen jobbet fra 1997 til 2000 som hjelpemann på søppelbil i Kristiansand kommune.^[12] Samtidig gikk han på mekanikerlinjen ved yrkesskolen Kvadraturen skolesenter.^[12] Kort tid før han ble pågrepet og siktet for Banehei-drapene, sluttet han som søppelmann og begynte å jobbe for en malermester.^[12]

En tid var han aktiv i Heimevernsungdommen.^[13] Sammen med kameraten Jan Helge Andersen lekte han krig i skogen, og var også opptatt av dyre sykler og mobiltelefoner.

Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen forsvant etter en badetur i Baneheia 19. mai 2000. En stor etterforskning ble igangsatt, og de ble funnet voldtatt og drept ved tjernet «3. stampe» to dager senere. Dermed ble en omfattende jakt på gjerningsmennene, som kom til å vare hele sommeren 2000, innledet. Onsdag 13. september ble Viggo Kristiansen og kameraten Jan Helge Andersen arrestert og siktet for drapene. Kristiansen ble pågrepet mens han var på jobb.

I 2001 startet saken mot Kristiansen i Kristiansand byrett, der han var tiltalt for voldtekt og drap på Paulsen og Sørstrønen, samt for utuktig omgang med to mindreårige barn. 1. juni 2001 ble Kristiansen dømt for voldtekt og overlagt drap på begge jentene, og for utuktig omgang med mindreårige.

Den 13. februar 2002 ble han igjen dømt til samme straff for samme forhold i Agder lagmannsrett. Han var i tillegg tiltalt for seksuelle overgrep mot nok et mindreårig barn (en da syv år gammel jente), men ble frikjent for dette forholdet av juryen. Allikevel mente retten at det var sannsynlig at Kristiansen også hadde begått disse overgrepene, og han ble derfor dømt til å betale erstatning til dette barnet også.^[14]

Kristiansen anket til Høyesterett, men anken ble forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg, og dommen ble dermed rettskraftig.

I dommen ble det slått fast at Kristiansen tok initiativ til og var hovedmannen bak gjennomføringen av drapene på Paulsen og Sørstrønen.

Den rettsoppnevnte sakkyndige, professor dr. med. Kjell Noreik, uttalte at Kristiansen «er å oppfatte som farlig» og at han har «pedofile trekk», «små eller ingen mulighet til forbedring» og at det «er en nærliggende fare for gjentagelse av voldelige handlinger og overgrep». Noreik kom frem til at Kristiansen har mangelfullt utviklede sjelsevner. Hans intelligenskvotient ble målt til 83, noe som er under gjennomsnittet.^[15][16] Forvaringsdommen innebærer at Kristiansen kan holdes i fengsel på livstid, dersom dommerne ved vurdering hvert femte år etter soning kommer frem til at han fortsatt er farlig.^[17]

I 2008 ble Viggo Kristiansen anmeldt for drapstrusler mot en fengselsbetjent som var utplassert på Ila som aspirant. Kristiansen skal ha kalt betjenten for en «sadistisk psykopatjævel» og truet ham med: «Vent til jeg kommer ut, hadde dette vært utenfor hadde de ikke funnet deg. Jeg skal gjøre dette året til et helvete for deg». I rettssaken som kom opp i Asker og Bærum tingrett i januar 2009 erkjente Kristiansen å ha sagt det han var tiltalt for, men mente det var sagt i en «humoristisk og sarkastisk tone» og bare var «frisk språkbruk». Han erkjente ikke straffskyld.^[18]

Kristiansen ble dømt for truslene i tingretten, men siden han allerede sonet en forvaringsstraff på 21 år, fikk han ikke ekstra straff, men straffeutmålingsutsettelse med en prøvetid på to år. Dommen vil likevel kunne føre til at han nektes permisjon fra fengselet og ha betydning ved vurderingen av mulig fremtidig løslatelse (forvaringsfanger kan i prinsippet holdes fengslet på ubestemt tid, så lenge de fortsatt er farlige).

Viggo Kristiansen soner i Ila fengsel og forvaringsanstalt, hvor han sitter på Annekset, en spesialavdeling for innsatte som er svakt sosialt fungerende, har adferdsvansker, tilpasningsvansker og lignende, med behov for særlig tilsyn.^[19] Han har utdannet seg til sveiser i fengselet og er «ganggutt» på avdelingen. Han er også blitt kirketjener.

TV 2 foretok et opptak av Kristiansen rett etter domsavsigelsen, og viste dette i TV 2s nyhetssendinger samme kveld klokken 18.30 og 21, til tross for domstollovens forbud mot å fotografere i rettssalen samt å offentliggjøre opptaket. Opptaket viser Kristiansen som småflirende og tyggende på tyggegummi går ut av rettslokalet.^{[trenger referanse]} Nyhetssendingene inneholdt også et intervju med hans forsvarer Tore H. Pettersen, som blant annet uttalte at Kristiansen «var skuffet, det var rimelig tydelig på hans kroppsspråk».^[20]

Sjefredaktør Kåre Valebrokk, som hadde godkjent at opptaket skulle sendes for på den måten gi seerne anledning til å kunne danne seg et bilde av Kristiansens opptreden^{[trenger referanse]} og forsvarerens uttalelser, ble ilagt et forelegg på 25 000 kroner av politiet i Agder. TV 2 ble ikke ilagt foretaksstraff og heller ikke fotografen som tok filmopptaket ble straffeforfulgt. Valebrokk vedtok ikke forelegget, og saken ble deretter sendt til Bergen tingrett hvor han ble frifunnet. Saken ble deretter anket direkte til Høyesterett, som under dissens 3-2 forkastet anken under henvisning til EMKs artikkel 10 om ytringsfrihet (Rt. 2003 s. 593).

Til tross for at han er dømt i to instanser, hevder Kristiansen at han er uskyldig i forbrytelsene han er dømt for. I et åpent brev fra 27. februar 2002, trykket i flere norske aviser, hevdet Viggo Kristiansens familie at han «ble forhåndsdømt i Banehei-saken» og videre at «han er uskyldig og vi skal støtte ham». Brevet var undertegnet av hans foreldre og to brødre.^[21]

I 2008 gjorde Kristiansen og hans familie fremstøt for å få gjenopptatt saken, og Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt leverte 5. september det året en begjæring om gjenopptagelse til Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker. Samtidig ønsket Viggo Kristiansen å delta på en journalistkonferanse i Kristiansand, for å konfrontere journalistene og argumentere for sin uskyld, men fikk ikke permisjon fra fengselet. Han stilte i stedet til intervjuer i flere aviser, bl.a. i Dagbladet og VG. I intervjuene sammenlignet han seg med Fritz Moen, og beskrev sin egen rettssak som absurd.^[22] Videre sa Kristiansen at han heller vil sitte resten av livet i fengsel enn å tilstå for å oppnå kortere straff.

Hans far, Svein Kristiansen, og flere andre familiemedlemmer, bl.a. onkel, tante og fetter, stilte også opp til intervjuer i pressen,^[23] der de gav Viggo Kristiansen «familiens fulle støtte» og beskrev saken som «en farse».^[23] De gjentok også at de er fullt overbevist om at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt. Kristiansens fetter deltok i tillegg i et panel på journalistkonferansen som Kristiansen hadde ønsket å delta på. Også Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt og Kristiansens far, onkel og tante deltok på konferansen.^[24] Ettersom Kristiansens familie mener at Kristiansens mor gir Viggo Kristiansen alibi for at han ikke utførte drapene, reagerte faren sterkt på at Andersen, den eneste drapsmannen som hadde etterlatt tekniske beviser, kunne bli gitt større troverdighet enn Kristiansens mor i norsk rettsvesen.

Den 15. juni 2010 avgjorde Gjenopptakelseskommisjonen å ikke gjenoppta saken med begrunnelsen at det ikke hadde framkommet bevis som var egnet til frifinnelse.^[25]

16. desember 2014 avviste Gjenopptagelseskommisjonen for sjette gang Kristiansens begjæring om å få saken gjenopptatt.^[11]

Juli 2016 sendte advokat Arvid Sjødin et brev til Agder Statsadvokatembete med anmodning om å gjenåpne saken med henvisning til objektivitetsplikten.^[26][27] Bakgrunnen for brevet er først og fremst en teknisk rapport laget av sivilingeniør Harald Sivertsen som teknisk utelukker at Viggo Kristiansens mobiltelefon (og dermed også Viggo Kristiansen selv, siden telefonen ble brukt flere ganger) kan ha vært på åstedet.^[28] Denne rapporten påpeker at retten i de to første rettssakene ikke har forstått hva de teknisk sakkyndige har sagt. Brevet peker også på temaer som at det ikke finnes DNA fra to gjerningsmenn (noe som ble lagt til grunn for dommen), at et vitne som bare så Andersen sammen med ofrene ikke ble ført for retten, at Kripos' egen gjerningsmannprofil-studie som konkluderte med bare en gjerningsmann, først ble kjent i 2008, at det var politiet i avhør som introduserte Andersen for ideen om at Viggo Kristiansen var hovedmann, osv.