Utropstegn: Forskjell mellom sideversjoner
m typo |
Diverse plukk, lenkeplukk og ellers småplukk Tagg: Innsetting av nowiki-tagger i hovednavnerommet |
||
(34 mellomliggende versjoner av 29 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Skilletegn|¡ !|tittel=Utropstegn}} |
|||
'''Utropstegn''' er et skrifttegn som brukes for markere avslutning på utrop og [[interjeksjon]]er, oppfordringer og ønsker, samt setninger i [[imperativ]]. Sammen med |
'''Utropstegn''' er et skrifttegn som brukes for å markere avslutning på utrop og [[interjeksjon]]er, oppfordringer og ønsker, samt setninger i [[imperativ]]. Sammen med [[spørsmålstegn]] og [[punktum]] utgjør utropstegn en gruppe av ''store skilletegn''. Utropstegn har også en rekke spesialanvendelser innenfor for eksempel [[informasjons- og kommunikasjonsteknologi|datateknologi]] og i [[matematikk]]. |
||
⚫ | |||
* ''Stopp tyven!'' |
|||
* ''Au!'' |
|||
* ''Leve kongen!'' |
|||
Utropstegn har og en rekke spesialanvendelser innenfor for eksempel [[informasjons- og kommunikasjonsteknologi | datateknologi]] og i [[matematikk]]. |
|||
⚫ | |||
== Bruk i norsk == |
== Bruk i norsk == |
||
Utropstegn brukes tilsvarende punktum for å markere slutten på en setning. |
Utropstegn brukes tilsvarende punktum for å markere slutten på en setning. Tegnet marker et utrop, en befaling, et ønske, en hilsen. For lange oppfordringer kan en gjerne bruke punktum istedenfor utropstegn. I instruksjoner bruker en vanligvis ikke utropstegn. |
||
* ''Hei! Kom hit!'' |
* ''Hei! Kom hit!'' |
||
* ''Kommer du i januar, så ta med deg rester av julematen.'' |
* ''Kommer du i januar, så ta med deg rester av julematen.'' |
||
Linje 18: | Linje 11: | ||
Utropstegn kan også brukes inne i parentes midt inne i en setning, for å understreke et overraskende poeng: |
Utropstegn kan også brukes inne i parentes midt inne i en setning, for å understreke et overraskende poeng: |
||
* ''Han skjøt elleve(!) ender.'' |
* ''Han skjøt elleve(!) ender.'' |
||
Når et utrop blir etterfulgt av et utsagnsverb, så skal utropstegnet komme før verbet: |
Når et utrop blir etterfulgt av et utsagnsverb, så skal utropstegnet komme før verbet: |
||
* ''Hei hvor det går! ropte Ola.'' |
* ''Hei hvor det går! ropte Ola.'' |
||
* «''Hei hvor det går!» ropte Ola.'' |
* «''Hei hvor det går!» ropte Ola.'' |
||
Retoriske spørsmål kan avsluttes med utropstegn. |
[[Retorisk spørsmål|Retoriske spørsmål]] kan avsluttes med utropstegn. Hvis noe som blir sagt er både et spørsmål og et utrop, kan en avslutte med et spørsmålstegn etterfulgt av et utropstegn: |
||
* ''Kan du tenke deg en bedre gave!'' |
* ''Kan du tenke deg en bedre gave!'' |
||
* ''Hva er det du driver med?!'' |
* ''Hva er det du driver med?!'' |
||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
== Bruk i datateknologi == |
== Bruk i datateknologi == |
||
I |
I [[ASCII]]-tegnsettet er utropstegn representert ved [[tegnkode]]n 33 (21 i [[heksadesimal]]er). Tilsvarende i [[Unicode]] er <code>U+0021</code>. |
||
I [[HTML|HTML-kode]] brukes vinkelparenteser sammen med utropstegn og |
I [[HTML|HTML-kode]] brukes [[Parentes|vinkelparenteser]] sammen med utropstegn og [[bindestrek]]er for å identifisere en kommentar: |
||
⚫ | |||
I mange [[programmeringsspråk]] blir utropstegn også brukt som en [[Negasjon|not]]-operator. Eksempelvis vil ''<code>!(true)</code>'' bli evaluert til <code>false</code>. |
|||
⚫ | |||
== Bruk i matematikk == |
== Bruk i matematikk == |
||
I [[matematikk]] er ''n!'' |
I [[matematikk]] er ''n!'', kalt [[fakultet (matematikk)|n-fakultet]], en [[funksjon (matematikk)|funksjon]] som beregner [[Produkt (matematikk)|produktet]] av de naturlige tallene fra 1 til ''n''. For eksempel er 3! = 1 x 2 x 3 = 6. |
||
== Bruk i sjakk == |
== Bruk i sjakk == |
||
I [[sjakk]] blir et godt trekk markert med et utropstegn, mens to utropstegn indikerer et veldig godt trekk: |
I [[sjakk]] blir et godt trekk markert med et utropstegn, mens to utropstegn indikerer et veldig godt trekk: |
||
* ''d4 e6 !!'' |
* ''d4 e6 !!'' |
||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
== Annen bruk == |
== Annen bruk == |
||
Tegnet '''[[ǃ]]''', som er helt likt utropstegnet, brukes i [[det internasjonale fonetiske alfabetet]] og [[khoisanspråk]]ene som et skrifttegn som angir en [[Alveolarer|alveolar]] [[Klikkelyder|klikkelyd]]. I Unicode er tegnet representert ved <code>U+01C3</code>. |
|||
I |
I navnet til byen [[Westward Ho!]] i [[England]], inngår utropstegnet fordi stedsnavnet er hentet direkte fra tittelen på [[Charles Kingsley]]s roman ved samme navn. I [[Canada]] finner man [[Saint-Louis-du-Ha! Ha!]], med to utropstegn. Navnet har antageligvis opphav i en misforståelse.{{tr}} |
||
[[Fil:Achtung.svg|thumb|80px|Trafikkskilt nr.156 «Annen fare»]] |
[[Fil:Achtung.svg|thumb|80px|Trafikkskilt nr.156 «Annen fare»]] |
||
Utropstegn brukes ofte som symbol for fare eller i |
Utropstegn brukes ofte som symbol for fare eller i sammenhenger der en ønsker oppmerksomhet. Et velkjent eksempel er [[trafikkskilt]]et «Annen fare». Beskrivelse av årsaken til fare-varslingen er vanligvis gitt på et underskilt. |
||
⚫ | |||
== Litteratur == |
== Litteratur == |
||
* {{Kilde bok |forfatter=Finn-Erik Vinje |utgivelsesår=2009 |tittel=Skriveregler |utgave=9. |utgivelsessted=Oslo |forlag=Aschehoug |isbn=978-82-03-33770-3}} |
|||
*{{Kilde bok |
|||
| forfatter= Finn-Erik Vinje |
|||
| redaktør= |
|||
| utgivelsesår=1.utg. 1973, 8. utg 2006 |
|||
| artikkel= |
|||
| tittel=Skriveregler |
|||
| bind= |
|||
| utgave= |
|||
| utgivelsessted= Oslo |
|||
| forlag= Aschehoug |
|||
| side= |
|||
| isbn= 978-82-03-32936-4 |
|||
| id= |
|||
| kommentar= |
|||
| url= }} |
|||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
* [https://korrekturavdelingen.no/utropstegn.htm Slik bruker du utropstegn] hos Korrekturavdelingen.no |
|||
* [https://tv.nrk.no/serie/eides-spraaksjov/2017/DVFJ68006915/avspiller#t=15m36s Utropsteikn!] (video) i ''[[Eides språksjov]]'' (8. mars 2017) hos [[NRK]] |
|||
* [http://www.korrekturavdelingen.no/K4Utropstegn.htm Korrekturavdelingen – utropstegn] |
|||
{{Latinsk alfabet}} |
{{Latinsk alfabet}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:Tegn]] |
[[Kategori:Tegn]] |
||
[[ar:علامة التعجب]] |
|||
[[ca:Signe d'exclamació]] |
|||
[[cs:Vykřičník]] |
|||
[[da:Udråbstegn]] |
|||
[[de:Ausrufezeichen]] |
|||
[[et:Hüüumärk]] |
|||
[[en:Exclamation mark]] |
|||
[[es:Signos de exclamación]] |
|||
[[eo:Krisigno]] |
|||
[[eu:Harridura-marka]] |
|||
[[fa:علامت تعجب]] |
|||
[[fr:Point d'exclamation]] |
|||
[[gd:Clisg-phuing]] |
|||
[[gl:Signo de admiración]] |
|||
[[ko:느낌표]] |
|||
[[hr:Uskličnik]] |
|||
[[id:Tanda seru]] |
|||
[[it:Punto esclamativo]] |
|||
[[he:סימן קריאה]] |
|||
[[kk:Леп белгісі]] |
|||
[[lv:Izsaukuma zīme]] |
|||
[[lt:Šauktukas]] |
|||
[[ln:Elembo ya ligángisi]] |
|||
[[hu:Felkiáltójel]] |
|||
[[nl:Uitroepteken]] |
|||
[[ja:感嘆符]] |
|||
[[oc:Punt d'exclamacion]] |
|||
[[pl:Wykrzyknik]] |
|||
[[pt:Ponto de exclamação]] |
|||
[[ru:Восклицательный знак]] |
|||
[[simple:Exclamation mark]] |
|||
[[sk:Výkričník]] |
|||
[[sl:Klicaj]] |
|||
[[sh:Uskličnik]] |
|||
[[fi:Huutomerkki]] |
|||
[[sv:Utropstecken]] |
|||
[[th:อัศเจรีย์]] |
|||
[[tr:Ünlem işareti]] |
|||
[[uk:Знак оклику]] |
|||
[[war:Katingala]] |
|||
[[zh:叹号]] |
Siste sideversjon per 12. feb. 2023 kl. 18:01
Utropstegn |
---|
¡ !
|
Skilletegn |
apostrof ( ' ) ( ’ ) |
Mellomrom |
Hardt mellomrom ( ) mange flere ( ) ( ) ( ) ( ) |
Parenteser |
rundparenteser ( ( ) ) klammeparenteser ( [ ] ) |
Utropstegn er et skrifttegn som brukes for å markere avslutning på utrop og interjeksjoner, oppfordringer og ønsker, samt setninger i imperativ. Sammen med spørsmålstegn og punktum utgjør utropstegn en gruppe av store skilletegn. Utropstegn har også en rekke spesialanvendelser innenfor for eksempel datateknologi og i matematikk.
Symbolet antas å komme fra det latinske ordet io, som er et gledesutrop, ved at man satte en liten o under en i. Alternativt er det bokstaven i for io som er satt over et punktum.
Bruk i norsk
[rediger | rediger kilde]Utropstegn brukes tilsvarende punktum for å markere slutten på en setning. Tegnet marker et utrop, en befaling, et ønske, en hilsen. For lange oppfordringer kan en gjerne bruke punktum istedenfor utropstegn. I instruksjoner bruker en vanligvis ikke utropstegn.
- Hei! Kom hit!
- Kommer du i januar, så ta med deg rester av julematen.
- La deigen stå natten over.
Utropstegn kan også brukes inne i parentes midt inne i en setning, for å understreke et overraskende poeng:
- Han skjøt elleve(!) ender.
Når et utrop blir etterfulgt av et utsagnsverb, så skal utropstegnet komme før verbet:
- Hei hvor det går! ropte Ola.
- «Hei hvor det går!» ropte Ola.
Retoriske spørsmål kan avsluttes med utropstegn. Hvis noe som blir sagt er både et spørsmål og et utrop, kan en avslutte med et spørsmålstegn etterfulgt av et utropstegn:
- Kan du tenke deg en bedre gave!
- Hva er det du driver med?!
Bruk i andre språk
[rediger | rediger kilde]I spansk må en setning som avsluttes med utropstegn også innledes med et opp-ned utropstegn (¡, Unicode U+00A1
). Det samme gjelder spørsmålstegn (¿, Unicode U+00BF
):
- ¿Estás loco? ¡La mataste! («Er du gal? Du drepte henne!»).
På spansk er det også regnet for alminnelig korrekt å kunne bruke et opp-ned utropstegn foran setningen, og et spørsmålstegn etter, ¡slik?
, men dette er ikke så vanlig i moderne spansk.
Bruk i datateknologi
[rediger | rediger kilde]I ASCII-tegnsettet er utropstegn representert ved tegnkoden 33 (21 i heksadesimaler). Tilsvarende i Unicode er U+0021
.
I HTML-kode brukes vinkelparenteser sammen med utropstegn og bindestreker for å identifisere en kommentar:
<!-- Dette er en kommentar -->
I mange programmeringsspråk blir utropstegn også brukt som en not-operator. Eksempelvis vil !(true)
bli evaluert til false
.
Bruk i matematikk
[rediger | rediger kilde]I matematikk er n!, kalt n-fakultet, en funksjon som beregner produktet av de naturlige tallene fra 1 til n. For eksempel er 3! = 1 x 2 x 3 = 6.
Bruk i sjakk
[rediger | rediger kilde]I sjakk blir et godt trekk markert med et utropstegn, mens to utropstegn indikerer et veldig godt trekk:
- d4 e6 !!
Annen bruk
[rediger | rediger kilde]Tegnet ǃ, som er helt likt utropstegnet, brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet og khoisanspråkene som et skrifttegn som angir en alveolar klikkelyd. I Unicode er tegnet representert ved U+01C3
.
I navnet til byen Westward Ho! i England, inngår utropstegnet fordi stedsnavnet er hentet direkte fra tittelen på Charles Kingsleys roman ved samme navn. I Canada finner man Saint-Louis-du-Ha! Ha!, med to utropstegn. Navnet har antageligvis opphav i en misforståelse.[trenger referanse]
Utropstegn brukes ofte som symbol for fare eller i sammenhenger der en ønsker oppmerksomhet. Et velkjent eksempel er trafikkskiltet «Annen fare». Beskrivelse av årsaken til fare-varslingen er vanligvis gitt på et underskilt.
Alternativt kan en se brukt et tegn som er en blanding av et utropstegn og et spørsmålstegn (‽, Unicode U+203D
), på engelsk kjent som «interrobang», men dette er ikke vanlig.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Finn-Erik Vinje (2009). Skriveregler (9. utg.). Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-33770-3.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Slik bruker du utropstegn hos Korrekturavdelingen.no
- Utropsteikn! (video) i Eides språksjov (8. mars 2017) hos NRK