Tenzin Gyatso

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Referanser må ryddes opp i, må formateres riktig

Tenzin Gyatso
Født		ལྷ་མོ་དོན་འགྲུབ། 6. juli 1935[1][2][3][4] (89 år) Taktser (Tibet, Amdo)
Beskjeftigelse		Bhikkhu, lama, politiker
Embete		Dalai Lama (1940–) medlem av Den nasjonale folkekongress (2nd National People's Congress, 1st National People's Congress)
Utdannet ved		University of Melbourne University of British Columbia
Far		Choekyong Tsering
Mor		Diki Tsering
Søsken		6 oppføringer Tsering Dolma Jetsun Pema Gyalo Thondup Tubten Jigme Norbu[5] Lobsang Samten Ngari Rinpoché
Nasjonalitet		Tibet Kina (1949–) Republikken Kina (1935–)
Utmerkelser		28 oppføringer Nobels fredspris (1989)[6][7] Æresborger av Canada (2006) Ramon Magsaysay-prisen (1959) Erik Byes Minnepris (2013) Templetonprisen Four Freedoms Award - Freedom Medal (1994) Philadelphia Liberty Medal James Parks Morton Interfaith Award Hessischer Friedenspreis (2005) Kongressens gullmedalje Dr. Leopold Lucas-prisen (1988)[8] Warszawas æresboger (2015) Æresborger av Roma (2009)[9] Æresborger av Budapest (2010) Den hvite lotus' orden Republikken Tuvas orden Smilets orden Honorary doctor of the University of Santiago, Chile (2006) Æresdoktor ved Philipps-Universität Marburg Æresdoktor ved Lusíada Universitet Æresdoktor ved universitet i Tartu Æresdoktor ved Universitetet i Münster Osgar (2007) Æresdoktor ved Universitetet i Tromsø Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow Honorary doctor of the University of Miami (2004)[10] Order Ecce Homo Æresdoktor ved l'université Paris-Nanterre (1984)[11]
Signatur
Tenzin Gyatso på Commons

Tenzin Gyatso (født 6. juli 1935 i Taktser i Amdo-provinsen i Tibet) er den fjortende og nåværende Dalai Lama, og blir i media ofte bare referert til som Dalai Lama. Han var det femte av 16 barn i en bondefamilie fra Amdo-provinsen i Tibet, og to år gammel ble han gjenkjent som en gjenfødelse av den trettende Dalai Lama. Den 7. november 1950 ble han innsatt som Tibets statsoverhode, 15 år gammel, på et tidspunkt da Tibet sto overfor okkupasjon fra Folkerepublikken Kina.

Nobels fredspris 1989

Da den tibetanske motstandsbevegelsen gikk i oppløsning i 1959-opprøret flyktet Tenzin Gyatso til India, hvor han var aktiv i opprettelsen av den tibetanske eksilregjeringen, og med å bevare den tibetanske kulturen og utdannelsen blant de mange tusen tibetanske flyktningene.

Med sin karismatiske figur er Tenzin Gyatso blitt en anerkjent foredragsholder. Han er den første Dalai Lama som har reist til den vestlige verden, hvor han har bidratt til å spre buddhismen i vest og arbeidet for å gjøre den tibetanske frigjøringssaken kjent.

I 1989 ble han tildelt Nobels fredspris.

Siden 1960 har han bodd i den lille fjellbyen Dharamsala i det nordlige India.

Den 10. april 2023 beklaget Gyatso i en pressemelding for en hendelse som ble sett i en video fra februar 2023.^[12][13] I videoen sees han kysse en ung gutt på leppene, samt ba han suge ham på tungen.^[14][15] Hendelsen tok sted i Dalai Lamas tempel i Dharamsala,^[16] og førte til anklagelser om pedofili og barnemishandling. Tsering Kyi, en tibetansk journalist, hevder at dette var en vits fra Gyatso som ble «tapt i oversettelsen», og dermed feiltolket.^[17]

Gyatso kommer fra en bondefamilie som tilhører befolkninggruppen Mongour, og hans opprinnelige navn var Lhamo Thondup. Han ble født 6. juli 1935 i den nordøstlige Amdo-provinsen i den lille og fattige landsbyen Taktser, på en bakketopp med utsikt over en bred dal. Foreldrene hans, Choekyong og Diki Tsering, levde som enkle bønder sammen med rundt tyve andre familier, noen av dem etniske han-kinesere. De levde av å dyrke korn, hvete og poteter. Han var det femte overlevende barnet av en søskenflokk på ni. Den eldste av søsknene var hans søster Tsering Dolma, som var seksten år eldre. Hans eldste bror, Thupten Jigme Norbu, ble gjenkjent som en gjenfødelse av den høytstående lamaen Taktser Rinpoche. Hans andre eldre brødre er Gyalo Thondup og Lobsang Samten. Da Tenzin Gyatso var rundt to år gammel, ble det satt igang leting etter den nye gjenfødelsen av Dalai Lama. Blant andre tegn ble det sagt at hodet til det balsamerte liket av den trettende Dalai Lama (som opprinnelig vendte mot sør) hadde flyttet seg på mystisk vis slik at det vendte mot nordøst. Kort tid etter hadde regenten Reting Rinpoche en visjon som indikerte Amdo og ett-etasjes hus som var flislagt på en særegen måte, og som hadde et særegent vannavløp. Etter å ha lett lenge fant de ut at Thondups hus lignet huset i Retings visjon. Dermed viste de Thondup forskjellige leker og ting, noen av dem hadde tilhørt den trettende Dalai Lama, mens andre ikke hadde tilhørt ham. Thondup identifiserte alle de tingene som hadde tilhørt den trettende Dalai Lama, og sa "Det er mitt! Det er mitt!"

Thondup ble gjenkjent som en gjenfødelse av Dalai Lama og fikk navnet Jetsun Jamphel Ngawang Lobsang Yeshe Tenzin Gyatso («Hellige Mester, Varsomme Lys, Barmhjertig, Forsvarer av Troen, Hav av Visdom»). Tibetanske buddhister refererer vanligvis til ham som Yeshe Norbu («Edelstenen som oppfyller ønsker») eller bare Kundun («Tilstedeværelsen»). I vesten kalles han ofte «Hans hellighet Dalai Lama», og det er denne tittelen Dalai Lama selv bruker på sitt nettsted. Tenzin Gyatso begynte munkeutdannelsen sin seks år gammel. Da han var 25 år gammel tok han sin siste eksamen i Jokhang tempelet i Lhasa under den årlige Monlamfestivalen (bønnefestivalen). Han besto prøven og ble gitt Lharampagraden, den høyeste geshegraden, som tilsvarer en doktorgrad i buddhistisk filosofi.

I tillegg til å være den mest innflytelsesrike åndelige lederen i tibetansk buddhisme, har Dalai Lama tradisjonelt gjort krav på stillingen som Tibets statsoverhode. Den 17. november 1950 ble han innsatt som Tibets verdslige leder, 15 år gammel. Regjeringstiden hans ble kortvarig, for i oktober 1950 ble Tibet okkupert av Folkerepublikken Kina.

Den kinesiske Folkets frigjøringshær stanset ved en gammel grenselinje mellom Tibet og Xikang og krevde forhandlinger. Dalai Lama sendte en delegasjon til Beijing, og selv om han avviste kinesernes Syttenpunktsavtale for Fredelig Frigjøring av Tibet, forsøkte han å samarbeide med kineserne helt frem til 1959. I 1959 fant et opprør sted blant den tibetanske befolkningen. I det spente politiske klimaet fikk Dalai Lama og hans følge mistanke om at Kina planla et attentat mot ham. Som en følge av dette flyktet han til Dharamsala i India den 17. mars samme år, og nådde India 31. mars under det tibetanske opprøret.

Målet med flukten var å komme seg i sikkerhet slik at han kunne innlede forhandlinger med den kinesiske okkupasjonsmakten. I de ni årene som var gått siden kineserne okkuperte Tibet, har Dalai Lama gjort sitt ytterste for å stå på god fot med kineserne, og prøvd å få dem til å respektere tibetanernes levevis og la dem få dyrke sin buddhistiske religion i fred.

Kineserne har i denne tiden hatt som mål å innføre maoismen i Tibet, først med fredelige midler, men etterhvert med undertrykkelse og bruk av vold. 17. mars 1959 var situasjonen så spent at kineserne truet med å ødelegge palasset i Lhasa. Om kvelden kler Dalai Lama seg ut som soldat med en rifle over skulderen. Selv om det er kinesiske spioner i folkemengden utenfor palasset, er det ingen som kjenner Dalai Lama igjen fra andre soldater. Tidligere på dagen har Dalai Lamas mor, søster og bror forlatt palasset, utkledd som stammefolk. Flere religiøse lærere og ministre er også blitt smuglet ut av palasset.

I første omgang er målet å komme seg ut av Lhasa, slik at situasjonen kan normaliseres i hovedstaden. Dalai Lama håper å kunne gjenoppta forhandlinger med de kinesiske myndighetene, slik at han slipper å måtte forlate Tibet. I disse ufremkommelige fjellområdene fins det mange gjemmesteder. Tibets motstandsbevegelse har også tilhold her.

Under flukten må Dalai Lama og hans følge passere fjellpass i nesten 5 000 meters høyde. Det er ikke veier, bare ridestier, og de må krysse elver på prammer og primitive båter. I tillegg er været uforutsigbart, med kraftige og plutselige snøstormer.

Etter elleve dager kommer følget fram til Lhuntse Dzong, et festningsliknende kloster som i århundrer har vært et senter for stedets religiøse og politiske liv. Her får Dalai Lama vite at kineserne har bombet både Lhasa by og palasset Norbulingka. Han bestemmer seg for å utrope en eksilregjering. På denne måten markerer han at han ikke frivillig har gitt fra seg makten.

Etter to dager flykter følget videre, mot sør, mot India. På forhånd sender de et sendebud som skal undersøke mulighetene for politisk asyl i landet. Følget blir overrasket av et kinesisk rekognoseringsfly, og Dalai Lama og hans medhjelpere skjønner at det haster å komme seg ut av landet. I landsbyen Mangmang, nær grensen til India, får Dalai Lama vite at han er velkommen til India. Under oppholdet i landsbyen får Dalai Lama dysenteri, og sterkt avkreftet kommer han seg til slutt ut av Tibet den 31. mars og blir etter hvert ønsket velkommen av Indias statsminister Jawaharlal Nehru.

Dalai Lama møtte statsministeren i India, Jawaharlal Nehru, for å få India til å legge press på Kina til å gi Tibet en autonom regjering da relasjonene til Kina ikke førte frem. Nehru ønsket ikke å øke spenningen mellom Kina og India, så han oppfordret Dalai Lama til å arbeide med syttenpunktsavtalen som Tibet hadde med Kina. I 1959 flyktet Dalai Lama fra Tibet til India, og etablerte en eksilregjering i Dharamsala, som ofte blir referert til som «lille Lhasa».

Han opprettet et tibetansk utdanningssystem for å lære barna tibetansk språk, historie, religion og kultur. Det tibetanske institutt for utøvende kunst ble etablert i 1959, og Det sentrale instituttet for høyere tibetanske studier ble hoveduniversitetet for tibetanere i India. Han bidro til gjenopprettelsen av 200 klostre for å bevare den tibetanske buddhistiske læren og den tibetanske levemåten.

Dalai Lama appellerte til FN om Tibet-spørsmålet, og det resulterte i tre resolusjoner fra generalforsamlingen i 1959, 1961 og 1965. Disse resolusjonene pålegger Kina å respektere det tibetanske folkets menneskerettigheter og deres ønske om selvstyre.

I 1963 utformet han en demokratisk grunnlov som er basert på menneskerettighetene. Et tibetansk eksil-parlament blir valgt av de tibetanske flyktningene som lever over hele verden, og den tibetanske eksil-regjeringen blir likeledes valgt av det tibetanske parlamentet.

På kongressen for menneskerettigheter i 1987 i Washington, D.C. foreslo han en fempunkts plan for Tibets fremtid. Planen gikk ut på at Tibet skulle bli en «fredssone», og at det skulle bli slutt på innvandringen av etniske kinesere til Tibet. Den oppfordret også til respekt for fundamentale menneskerettigheter og demokratiske rettigheter, og at Kina skulle slutte å bruke Tibet til atomprøvesprengninger, atomvåpenproduksjon og lagring av atomavfall. Til slutt oppfordret den til «seriøse forhandlinger» om Tibets fremtid. Han la frem en lignende plan i Strasbourg i Frankrike 15. juni 1988. Der utvidet han fempunktsplanen og foreslo opprettelsen av et selvstyrt demokrati i Tibet, «i samarbeid med Folkerepublikken Kina». Denne planen ble avvist av den tibetanske eksilregjeringen i 1991.

I oktober 1991 uttrykte han ønske om å reise tilbake til Tibet for å forsøke å komme frem til en gjensidig vurdering av situasjonen sammen med de lokale kinesiske myndighetene. På dette tidspunktet fryktet han at et voldelig folkeopprør i Tibet ville finne sted, og ønsket å unngå det.

Den 5. juli 2005 appellerte han til deltakerne på ledermøtet for G8-landene om å lette byrden for de millionene av menneskene som sulter i verden. Han sa at møtet hadde et «positivt potensial» [4]^{[død lenke]}.

Dalai Lama feiret sin 70-årsdag 6. juli 2005. Rundt 10 000 tibetanske flyktninger, munker og utenlandske turister samlet seg utenfor hjemmet hans. Patriark Alexius II av den russisk-ortodokse kirke sa: «Jeg medgir at den russisk-ortodokse kirke verdsetter de gode relasjonene den har til tilhengerne av buddhismen og håper på deres videre utvikling» [5]. President Chen Shui-bian i Taiwan deltok i en bursdagsfeiring som ble kalt «Omreisende med Kjærlighet og Visdom i 70 år» som fant sted i Hallen til minne om Chiang Kai-shek i Taipei. Presidenten inviterte ham til å komme tilbake for tredje gang i 2005. Hans tidligere besøk var i 2001 og i 1997. [6]

Dalai Lama ønsker ikke å komme tilbake til Tibet med mindre Folkerepublikken Kina lar være å sette vilkår for hjemkomsten, noe de hittil har nektet å gå med på.^[18] Den 5. juli 2005 avslo Kina hans ønske om å komme tilbake på sin bursdag, til tross for at man frykter et folkeopprør mot de lokale myndighetene i Tibet og omegn dersom han dør i eksil.^[19]

Siden 1967 har Dalai Lama reist verden rundt og besøkt 46 forskjellige nasjoner. Han møtte Pave Paulus VI i Vatikanstaten i 1973. Senere møtte han Pave Johannes Paul II i 1980 og også i 1986, 1988, 1990 og 2003. Han har også møtt erkebiskopen av Canterbury, dr. Robert Runcie, og andre ledere av den angelikanske kirken i London. Han har også møtt offisielle representanter for det jødiske og det katolske trossamfunn. Akkurat nå har han løpende kontakt med den russisk-ortodokse kirken. Den litauiske presidenten Vytautas Landsbergis inviterte ham til å tale for det litauiske parlament, og Dalai Lama var den første utenlandske leder som gjorde dette. Han har løpende kontakt med India og har tidligere hatt kontakt med FN og USA. En uvanlig episode oppsto da Dalai Lama ble nektet å besøke Sør-Korea i 2001 [7]. Kinesiske utsendinger og Dalai Lama har hatt fire møter om Tibet-spørsmålet siden september 2002, noe som er blitt møtt med internasjonal støtte [8].

Den nåværende Dalai Lama har en tilnærmet universell appell blant tibetanske buddhister. Hans meninger om kontroversielle sosiale og andre spørsmål blir imidlertid ikke delt av alle tibetanske buddhist-lamaer, og disse standpunktene er ikke dogmatisk bindende for alle som praktiserer tibetansk buddhisme.

Det blir antatt at Dalai Lama støttet opprettelsen av den tibetanske motstandsbevegelsen mens han var tvunget til å arbeide med Syttenpunktserklæringen med Kina, samtidig som han tilsynelatende samarbeidet med de kinesiske myndighetene. Hans brødre flyttet til Kalimpong i India, der de organiserte propaganda mot Kina og smuglet våpen inn i Tibet, med hjelp fra USA og indiske myndigheter. Det brøt ut kamper i Amdo og Kham i 1956 som senere spredte seg til midten av Tibet. Bevegelsen var imidlertid mislykket, og ble tvunget til å trekke seg tilbake til Nepal og/eller gå under jorda. Etter at forbindelsene mellom USA og Folkerepublikken Kina ble normalisert, trakk USA tilbake sin støtte på begynnelsen av 1970-tallet. Dalai Lama endret senere sin politiske plattform mot en fredelig løsning der han ville bli gjeninnsatt i et demokratisk og selvstyrt Tibet.

I motsetning til oppfatningen om at den tibetanske ikke-voldelige linjen ikke har gitt dem så mye oppmerksomhet som de kunne ha fått med voldelige midler, så har denne linjen ført til langt mer støtte, penger og popularitet enn mange andre lignende saker.^[20] Dette skyldes i stor grad Dalai Lama, som er en av en av den vestlige verden mest avholdte skikkelser. Til tross for at Kina har satt en stopper for utviklingshjelp i FN-regi, så sørger et nettverk av private veldedighetsorganisasjoner for at den økonomiske støtten tibetanske flyktninger mottar per person er en av de høyeste i verden, noe som gjør at deres levestandard er høyere enn levestandarden til de innfødte indiske innbyggerne i det samme området [9].

Dalai lama er motstander av bruk og lagring av masseødeleggelsesvåpen, og støtter nedrustning. I 1998 ga han sin støtte til et forslag fra Folkerepublikken Kina om å forby alle masseødeleggelsesvåpen [10]. Som religiøs leder er Dalai Lama motstander av krig, men anerkjenner at andre verdenskrig, Koreakrigen og kanskje Afghanistan, var til det beste for sivilisasjonen og demokratiet [11]. Han hevder imidlertid at ikke-vold er mer effektivt på lang sikt. Han skylder på stormaktene og mener at krig bare er en gammel vane [12].

Selv om Dalai Lama ba Det hvite hus om å «tenke seriøst på hvorvidt en voldelig aksjon er den riktige tingen å gjøre» i forkant av invasjonen i Irak, [13] har han senere uttrykt et mer «langsiktig» syn på hvorvidt krigen i Irak kan rettferdiggjøres, og nekter å fordømme den. [14] Han har gjentatt dette standpunktet en rekke ganger [15] [16] siden den opprinnelige reportasjen i New York Times [17] Arkivert 15. august 2006 hos Wayback Machine..

Dalai Lama støttet opprettelsen av Dalai Lama-stiftelsen for å fremme fred og etikk over hele verden. Han antas ikke å være direkte involvert i denne stiftelsen [18]. Han har også uttrykt sin tro på at moderne vitenskapelige funn bør ha presedens over gamle religioner [19]

Det er blitt rapportert at han har uttalt seg slik om homofili: «Dersom to mennesker ikke har avlagt løfte om sølibat, og ingen av dem blir skadet, hvorfor skal ikke dette være akseptabelt?» Han har gjentatte ganger bekreftet sitt standpunkt om at homofile bør bli akseptert i samfunnet, men han har også uttalt at homofil praksis er seksuell utukt, noe som innebærer at homofil sex er akseptabelt for samfunnet generelt, men ikke i buddhismen eller for buddhister. [20] Som han forklarer i sin bok Beyond Dogma: «Homoseksualitet, enten det er mellom menn eller kvinner, er ikke upassende i seg selv. Det som er upassende er bruken av organer som allerede er definert som upassende for seksuell kontakt.» Man kan derfor konkludere med at homofil praksis er upassende på samme måte som masturbasjon og oral- eller analsex er upassende for heteroseksuelle. Han har også medgitt at selv om han ikke er villig til å se bort fra de hellige skriftene på dette punktet, så kjenner han ikke grunnlaget for disse læresetningene, og han har uttrykt «villighet til å vurdere muligheten for at noen av læresetningene kan være spesifikke for en bestemt kulturell eller historisk kontekst.»

Dalai Lama er generelt motstander av abort,^[21] selv om han har nyansert dette synet noe, slik han forklarer til New York Times:

Abort er naturligvis, fra et buddhistisk standpunkt, en drapshandling og negativt, når man snakker generelt. Men det er avhengig av omstendighetene. Hvis det ufødte barnet vil bli mentalt tilbakestående eller hvis fødselen vil skape alvorlige problemer for moren så kan det foreligge et unntak. Jeg tror abort bør støttes eller frarådes avhengig av hver enkelt situasjon. [21] — Dalai Lama, New York Times, 28. november 1993

Det har blitt foreslått at informasjonen i denne artikkelens «kritikk»- eller «kontroverser»-avsnitt blir flettet inn andre avsnitt slik at man får en mer objektiv fremstilling av temaet. (Diskuter)

I oktober 1998 bekreftet Dalai Lama-administrasjonen at de hadde mottatt 1,7 millioner dollar årlig på 1960-tallet fra de amerikanske myndighetene gjennom CIA, [22] og at de hadde utdannet motstandsbevegelsen i Colorado (USA). [23] Da CIA-offiseren John Kenneth Knaus i 1995 spurte Dalai Lama om CIA hadde gjort en god eller dårlig ting ved å gi denne støtten, svarte han at selv om det hadde hjulpet på moralen til de som hadde kjempet mot kineserne, hadde «tusenvis at liv gått tapt under motstandskampen», og videre at «de amerikanske myndighetene hadde involvert seg i hans lands affærer som et ledd i taktikken under den kalde krigen, og ikke for å hjelpe Tibet.» [24]

Den britiske journalisten Christopher Hitchens skrev i 1998 en skarp kritikk av Dalai Lama hvor han stilte spørsmål ved hans påståtte støtte til Indias atomprøvesprengninger, hans økonomiske fordeler av kontakten med Hollywood-kjendiser som Richard Gere, og uttalelser der han gir sin støtte til prostitusjon. Dalai Lama mottok en stor donasjon fra Shoko Asahara, leder for Aum Shinrikyo-sekten i Japan, som var ansvarlig for å slippe nervegassen sarin på T-banen i Tokyo. Dette fant imidlertid sted lenge før Asahara iverksatte angrepet.

Dalai Lama blir noen ganger kritisert^{[av hvem?]} for å endre budskapet sitt slik at det skal være spiselig for hans publikum, og fordi han noen ganger endrer standpunkt etter situasjonen. Han har også blitt kritisert^{[av hvem?]} for det blandede budskapet han sender: På den ene siden kommer han ofte med uttalelser mot kineserne som sjokkerer og fører til sterk motstand mot dem, men på den andre siden ber han folk ha barmhjertighet overfor kineserne. Han er også blitt tatt for å ta parti i en sak for så å skifte mening, ofte som svar på kritikk. Denne tendensen har ført til at begge sider i forskjellige saker tror at Dalai Lama har tatt deres parti, for eksempel i saken om homofili [25], abort, krigen i Irak, krigen i Kashmir, atomvåpen og så videre.

Kritikere^{[trenger bedre kilde]} har også hevdet at det føydale Tibet ikke var så fredelig og harmløst som Dalai Lama har gitt inntrykk av. [26] Kritikere hevder at det i tillegg til livegenskap var tilstander som i praksis innebar slaveri. [27] Straffeloven inneholdt forskjellige former for kroppslig avstraffelse i tillegg til dødsstraff. [28] Dalai Lama har senere fordømt disse gamle føydale ordningene, og uttalt at han var villig til å innføre reformer før kineserne invaderte Tibet.

De kinesiske myndighetene har fra tid til annen erklært at Tenzin Gyatso er tilhenger av et selvstendig Tibet. Over tid har han utviklet et offentlig standpunkt som går ut på at han ikke er tilhenger av tibetansk selvstendighet [29], og at han ikke ville hatt noe imot en status der Tibet har internt selvstyre, mens Folkerepublikken Kina tar hånd om visse deler av Tibets forsvar og utenrikspolitikk. I denne middelvei-tilnærmingen har han foreslått at de kinesiske myndighetene burde ta hånd om utenrikspolitikk og forsvar [30], og at Tibet burde administreres av demokratisk valgte organer.

Det har vært jevnlige og stillferdige forhandlinger mellom den tibetanske eksilregjeringen og Kina. I dag ønsker Dalai Lama å diskutere saken om selvstyre for Tibet innenfor Kina, mens de kinesiske myndighetene har insistert på at de kun vil forhandle om Dalai Lamas hjemkomst til Tibet.

Den 18. april 2005 plasserte Time Magazine Tenzin Gyatso på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike personer.

Den 22. juni 2006 bestemte det kanadiske parlamentet enstemmig at Tenzin Gyatso skulle bli æresborger i Canada. Det var den tredje gangen i historien at myndighetene i Canada har gitt denne æresbevisningen, de andre har vært Raoul Wallenberg i 1985 og Nelson Mandela i 1998.

Den 7. mai 2014 besøkte han Norge.^[22] Han ble tildelt Nobels fredspris i Norge i 1989 og var invitert hit av den Norske Nobelkomite.^[22] Han ble tildelt prisen «delvis for å ære minnet om Mahatma Gandhi», og offisielt for sin kamp for en fredelig frigjøring av Tibet, som ble okkupert av Folkerepublikken Kina i 1959.

Den 7. mai ankom han Gardermoen flyplass,^[22] og litt før klokken 11 ble han hilst av folket fra balkongen på Grand Hotel.^[22] Det ble solgt 2 000 billetter til to publikumsarrangementer.^[22] Den 8. mai holdt han en forelesning i Chateau Neuf om en avart av meditasjonen ānāpānasati (oppmerksomhet ved pusten) fra tibetansk buddhisme.^[22] Den 9. mai holdt han en forelesning i Folketeatret om karuṇā eller buddhismens lære om medlidenhet.^[22]

Den 8. mai fikk han møte sametingspresident Aili Keskitalo, som også inviterte han til Sameland.^[23] Samme dag ble han tatt imot på Løvebakken av Ketil Kjenseth (V) i Stortingets Tibetkomite, og åtte politikere fra de politiske partiene på Stortinget:^{[24][25][26][27]} Bård Vegar Solhjell (SV), Marianne Aasen (Ap), Liv Signe Navarsete (Sp), Rasmus Hansson (De Grønne), Trine Skei Grande (V), Knut Arild Hareide (KrF), Michael Tetzschner (H) og Ingebjørg Godskesen (FrP).^[22] Dalai Lama møtte også andre Stortingspolitikere og ungdomspolitikere.^[22] I sin innledningstale hyllet han det norske demokratiet.^[28] Den 9. mai besøkte han Nobels Fredssenter, sammen med Oslos ordfører Fabian Stang;^[29] han holdt også en tale i Oslo handelsgymnasium om religion, forbruk og livsstil.^[30] Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik holdt en appell for ham foran Stortinget;^[22] men han møtte også mellom 200 og 300 motdemonstranter fra den eksiltibetanske religiøse minoriteten den Nye Kadampa-tradisjonen som dyrker Dorje Shugden.^[22][31]

Den 24. april besluttet regjeringen å ikke møte ham.^[32] Da Norge tildelte fredsprisen in absentia til den kinesiske regimekritikeren Liu Xiaobo i 2010,^[33] ble forholdet mellom Norge og Kina svært dårlig.^[34] Talsmann for Folkerepublikken Kinas utenriksministerium, Ma Zhaoxu, sa 7. oktober 2010 at prisen ble tildelt en kriminell.^[35] Under hemmelige forhandlinger som startet under utenriksminister Espen Barth Eide i Jens Stoltenbergs andre regjering og fortsatte under Solberg-regjeringen – såkalte bakkanaler mellom diplomater fra utenriksdepartementet og Kinas ambassade i Oslo, hadde Kina stilt 10–14 harde krav til en ny norsk handelsavtale.^[36] En studie fra Universitetet i Heidelberg fra 24. april 2013, som ble publisert i september 2013,^[37] viste at Kina har straffet land som mottar Dalai Lama på høyeste nivå. 2013 var et rekordår i norsk handel med Kina med en eksport på over 16 milliarder kroner,^[38] turismen fra Kina nådde nye høyder med en økning på 63 %,^[38] og regjeringen ønsket å bevare dette forholdet.

Jeg har alltid hatt stor respekt for Norge. Den har tatt slutt.

Erkebiskob Desmond Tutu, i et intervju med NRK, etter regjeringen nekter å møte fredsprisvinneren Tenzin Gyatso^[39]

De fire partiene SV, KrF, Venstre og De Grønne kritiserte stortingspresident Olemic Thommessen for håndteringen av besøket,^[40] mens tidligere statsminister Kåre Willoch støttet regjeringen.^[41][42] Også Amnesty International kritiserte beslutningen om å bøye av for Kina.^[43] I Stortingets spørretime den 23. mai, avviste utenriksminister Børge Brende at Norges anseelse tok skade av dette.^[44]

• The Art of Happiness, coauthored with Howard C. Cutler, M.D. ISBN 0-9656682-9-0
• The Art of Happiness at Work, coauthored with Howard C. Cutler, M.D. ISBN 1-59448-054-0
• Ethics for the New Millennium, Riverhead Books, 1999, ISBN 1-57322-883-4
• A Simple Path, ISBN 0-00-713887-3
• How to Practice: The Way to a Meaningful Life, Translated and edited by Jeffrey Hopkins, Ph.D. ISBN 0-7434-5336-0
• Freedom in Exile: The Autobiography of the Dalai Lama, London: Little, Brown and Co, 1990 ISBN 0-349-10462-X
• An Open Heart, edited by Nicholas Vreeland. ISBN 0-316-98979-7
• The Gelug/Kagyü Tradition of Mahamudra, coauthored with Alexander Berzin. Ithaca, NY: Snow Lion Publications, 1997, ISBN 1-55939-072-7
• The Wisdom of Forgiveness: Intimate Conversations and Journeys, coauthored with Victor Chan, Riverbed Books, 2004, ISBN 1-57322-277-1
• Tibetan Portrait: The Power of Compassion, photographs by Phil Borges with sayings by Tenzin Gyatso. ISBN 0-8478-1957-4
• The Heart of Compassion: A Practical Approach to a Meaningful Life, Twin Lakes, Wisconsin: Lotus Press, ISBN 0-940985-36-5
• My Tibet, coauthoured with Galen Rowell, ISBN 0-520-08948-0
• The Universe in a Single Atom: The Convergence of Science and Spirituality, Morgan Road Books, 2005, ISBN 0-7679-2066-X
• How to Expand Love: Widening the Circle of Loving Relationships, translated and edited by Jeffrey Hopkins, Ph.D., Atria Books, 2005, ISBN 0-7432-6968-3

Dalai Lama har mottatt mange æresbevisninger i løpet av sin åndelige og politiske karriere. Den 22. juni 2006 ble, han som en av tre personer noensinne, tildelt kanadisk æresborgerskap av parlamentet i Canada. Den 28. mai 2005 mottok han Christmas Humphreys-prisen fra buddhistforbundet i Storbritannia. Hans kanskje viktigste æresbevisning var Nobels fredspris, som han mottok i Oslo 10. desember 1989 (se under).

Her er noen andre æresbevisninger han har mottatt:

• Kongressens gullmedalje, 27. september 2006
• Æresdoktorgrad, av Humane Letters av Rutgers University den 25. september, 2005.
• Æresdoktorgrad, av Humane Letters av Nova Southeastern University den 18. september, 2004.
• Special Honorary Degree fra Simon Fraser University den 20. april, 2004.
• Æresdoktorgrad, av rettsvitenskap ved University of British Columbia den 19. april, 2004.
• Jaime Brunet Prize for Human Rights den 9. oktober, 2003.
• Hilton Humanitarian Award den 24. september, 2003
• International League for Human Rights Award den 19. september, 2003.
• Life Achievement Award fra Hadassah Women's Zionist Organization den 24. november, 1999.
• Æresdoktorgrad fra Brandeis University den 8. mai, 1998.
• Æresdoktorgrad fra Emory University den 11. mai, 1998.
• Æresdoktorgrad i filosofi fra Yat-sen University den 23. mars, 1997.
• Roosevelt Four Freedoms Award fra Franklin and Eleanor Roosevelt Institute den 4. juni, 1994.
• World Security Annual Peace Award fra New York Lawyer's Alliance den 27. april, 1994.
• Æresdoktorgrad i rettsvitenskap fra Melbourne University den 5. mai, 1992.
• Peace and Unity Awards fra National Peace conference den 23. august, 1991.
• Earth Prize fra United Earth and U.N. Environmental Program den 5. juni, 1991.
• Advancing Human Liberty fra Freedom House den 17. april, 1991.
• A Doctor of Divinity award fra Central Institute of High Tibetan Studies den 4. januar, 1990.
• Le Prix De La Memoire fra France Libertés - Fondation Danielle-Mitterrand, Frankrike, den 4. desember, 1989.
• Raoul Wallenberg Human Rights Awards fra Congressional Rights Caucus Human Rights den 21. juli, 1989.
• Key to Los Angeles av Mayor Tom Bradley i september 1979.
• Key to San Francisco av Mayor Feinstein den 27. september, 1979.

Komplett liste

I 1989 ble Tenzin Gyatso tildelt Nobels fredspris [31]. Formannen i Nobelkomiteen sa at dette var «delvis for å ære minnet om Mahatma Gandhi». Offisielt ble han tildelt prisen fordi komiteen ønsket å anerkjenne hans arbeid i kampen for frigjøringen av Tibet, og for arbeidet med å nå en fredelig løsning istedenfor å bruke vold.^[45] I sin takketale kritiserte han Kina for maktbruken mot studentene som protesterte på Den himmelske freds plass i 1989. Han uttalte imidlertid at studentenes bestrebelser ikke hadde vært fånyttes. Talen hans fokuserte på viktigheten av en fortsatt bruk av ikke-vold og hans ønske om å opprettholde en dialog med Kina for å forsøke å finne en løsning på situasjonen [32].

Kina opplevde en viss isolasjon fra verdenssamfunnet etter massakren på Den himmelske freds plass og det er antatt at dette gjorde det lettere for Norge å tildele Lama Fredsprisen. Men det eksisterte likevel en viss frykt for at Norge ville utsettes for sanksjoner fra Kina hvis prisen ble tildelt ham. Frykten kom fra deler av næringlivet og kom sterkest til uttrykk hos den Sandefjords-baserte entreprenøren Bjørn Hansen, som i et Antenne Ti-program mente at hele Fredsprisen burde avskaffes.^[46]

Blant filmene som er blitt produsert nylig om den 14. Dalai Lama er Kundun og Syv år i Tibet.

Andre nyere filmer:

• Experiencing the Soul – Before Birth During Life After Death (2005)
• What Remains of Us (2004)
• Ethics for the New Millennium (1999)
• In Search of Kundun with Martin Scorsese (1999)
• The Good Heart (1998)
• Compassion In Exile (1993), documentary, directed by Mickey Lemle
• Realizing Oneness in All Humanity – The Dalai Lama

Den amerikanske tibetologen Jeffrey Hopkins var fra 1979 til 1989 sjefsoversetter til engelsk for Dalai Lama.

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:

Tenzin Gyatso

• (en) Offisielt nettsted
• (ru) Offisielt nettsted
• (es) Offisielt nettsted
• (fr) Offisielt nettsted
• (de) Offisielt nettsted
• (en) Tenzin Gyatso, 14th Dalai Lama – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) སྐུ་མདུན་ – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Tenzin Gyatso hos China Vitae
• (en) Tenzin Gyatso på Internet Movie Database
• (da) Tenzin Gyatso på danskefilm.dk
• (fr) Tenzin Gyatso på Allociné
• (en) Tenzin Gyatso hos The Movie Database
• (en) Tenzin Gyatso på Discogs
• (en) Tenzin Gyatso på Discogs
• (en) Tenzin Gyatso på MusicBrainz
• (en) Tenzin Gyatso på Spotify
• (en) Tenzin Gyatso på Spotify
• (en) Tenzin Gyatso på Songkick
• (en) Tenzin Gyatso på Last.fm
• (en) Tenzin Gyatso på AllMusic
• (en) Tenzin Gyatso på Facebook
• Tenzin Gyatso på Instagram
• (en) Tenzin Gyatso på X (tidligere Twitter)
• (en) Intervju med The Guardian, 5. september 2003
• (en) [33] med The Independent, 7. juni 2004
• (en) Intervju med CBC News, 16. april 2004
• (en) Nobels fredspris 1989
• (en) Dalai Lama Foundation