Tak (provins)

Tak
Land		Thailand
Hovedstad		Tak
Postnummer		63
Retningsnummer		055
Areal		16 406,65 km²[1]
Befolkning		670 265[2] (2020)
Bef.tetthet		40,85 innb./km²
Språk		Northern Thai, Northern Pwo, S'gaw Karen, Shan, Hmong Njua
Nettside		www.tak.go.th/
Tak 16°53′02″N 99°07′30″Ø
Tak på Commons

Tak (ตาก) er en provins i det nordlige Thailand. Provinsen grenser mot Myanmar i vest, og ellers mot naboprovinsene Mae Hong Son, Chiang Mai, Lamphun, Lampang, Sukhothai,Kamphaeng Phet, Nakhon Sawan, Uthai Thani, og Kanchanaburi.

I areal er den med 16 406,5 km² den fjerde største landets største provinser, og ligger i et fjellrikt område med lav bosettingstetthet. Befolkningen anslås (2005) til 540 000, hvorav en fjerdedel tilhører ulike fjellstammer. Provinshovedstaden heter også Tak.

Provinsen har flere flyktningleirer for flyktninger fra Myanmar.

Provinsen var selvstendig kongedømme før Sukhothai-perioden (dvs før 1238), med høydepunktet i det første århundret e.Kr. På 400-tallet ble hovedstaden flyttet ned til byen Lavo i dagens provins Lopburi. Siden kom området etter krigføring inn i kongedømmet Sukhothai. På 1500-tallet mistet Ayutthayakongedømmet disse vestlige provinsene til Burma, men før dette var kong Taksin tidlig i sin karriere guvernør i Tak-provinsen. Han het opprinnelig Sin, og på grunn av guvernørperioden tok han navnet Tak-Sin.

Den kunstige demningen Bumibol (Bumhipol) i Ping-elven danner her innsjøen Khuan Phumiphon. Ping-elven renner gjennom den nordøstlige delen av provinsen etter å ha hatt sitt utspring i Chiang Mai i nord, og renner videre sørover til den inngår i Chay Phraya og renner ut i Siambukten ved Bangkok.

Det er videre en kunstig innsjø (Nam Chon) helt i sør. Provinsen utenom elvedalene består i stor grad av høyslette og fjell som danner en grensen mot Myanmar. Fjellene er skogdekte med rikt dyreliv, inklusive elefant og tiger. Viltreservatet Thung Yai Narasuan inngår sammenhengende i en helhet med naboprivinsen Uthai Thanis viltreservat Huai Kha Khaeng Wildlife Sanctuary, som er Verdensarv.

I fjellene i vest vokser Kabarktreet, som er et gigantisk tropisk urskogstre på opptil 50 meters høyde. Det vokser også teak og andre eksotiske treslag, og skogsdrift har en viss betydning.

Riksvei 1 går gjennom provinsen ved hovedstaden Tak, mens riksvei 105 går nordover gjennom provinsen. Det er flyplasser ved Tak og ved Mae Sot i vest nær Myanmar-grensen. mae Sot har daglige flygninger til Bangkok, som ligger 420 km mot sørvest. Riksvei 105 går over grensen til Myanmar her, og ender i kystbyen Moulmein.

Storfehold og dyrking av ris, mais og grønnsaker er hovedlevevei. Det drives også gruvedrift med bryting av edelstener og granitt. Bhumibol-dammen i Sam Ngao kommune er også en populær severdighet. I sør (Umphang kommune) er det naturbasert turisme knyttet til viltreservatene og de mange severdige fossefallene ovenfor Nam Chon-reservoaret.

Loy krathong-festivalen i Tak trekker en god del thailandske innenriksturister og tilreisende.

Provinsen Tak består av i alt ni distrikter (amphoe), og disse er:^[3]

(Mueang) Tak Ban Tak Sam Ngao Mae Ramat Tha Song Yang Mae Sot Phop Phra Umphang Wang Chao

• Offisielt nettsted
• (en) Tak Province – kategori av bilder, video eller lyd på Commons