Rehabilitering (helsevitenskap)

Uencyklopedisk: Denne artikkelen er etter noens mening ikke i samsvar med Wikipedias regler for hvordan artikler bør se ut. Dette kan løses på flere måter: Artikkelen kan skrives om og gis en grundig opprydning i henhold til våre formateringsregler for tekst og våre overordnede retningslinjer. Artikkelen kan reduseres til en kort, definerende artikkel, der brødtekst bør inneholde minst 100 tegn, heriblant mellomrom, og deretter merkes med {{spire}}. Artikkelen kan slettes og påbegynnes på nytt.

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

Rehabilitering og habilitering er prosesser som skal hjelpe en pasient med ervervet eller medfødt sykdom, skade, funksjonsnedsettelse eller rusproblemer å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Rehabilitering omfatter både medisinsk eller fysikalsk behandling, deltakelse i fritidsmiljø og i arbeidsliv og utdanning.

Rehabilitering er aktuelt for mange forskjellige grupper pasienter.

Definisjonen av habilitering og rehabilitering er fastsatt gjennom Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, og ble sist endret 01.05.2018:

Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.

Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator^[1]

Forskjellen på habilitering og rehabilitering består i om skaden eller tilstanden er medfødt/ eller tidlig ervervet (habilitering) eller ikke (rehabilitering). Habilitering består av sosial- og helsetjenester som gis til personer som har en medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse, og har som formål å utvikle funksjons- og mestringsevne med størst mulig selvstendighet og livskvalitet. Behovet for habilitering varer for mange livet ut.

Rehabilitering er sosial- og helsetjenester som ytes til personer utsatt for sykdom, skade eller andre funksjonsproblemer og har som formål å gjenvinne eller bevare fysisk, kognitiv eller sosial funksjonsevne som er tapt eller står i fare for å bli tapt.

De fire helseregionene (RHF) har hver sitt kontor som koordinerer tilbudet om rehabilitering. Disse har ansvaret for å ha en oversikt over det rehabiliteringstilbudet som gis i helseforetakene, kommunene og de private institusjonene. Disse kan svare på spørsmål om tilbudet som gis nasjonalt, regionalt og lokalt.

De ulike regionale koordinerende enhetene for rehabilitering og habilitering:

• Helse Nord RHF
• Helse Midt-Norge RHF
• Helse Vest RHF
• Helse Sør-Øst RHF

Det er flere forskjellige rehabiliteringsinstitusjoner som gjennom tiden har drevet med rehabilitering for forskjellige grupper pasienter. I denne delen av helsevesenet har det vært betydelig innslag av private institusjoner drevet av enkeltpersoner, organisasjoner. I dag er det like mange pasienter i private, som i offentlig rehabiliteringsbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Flere steder har det vært opprettet kurbad med forskjellige behandlinger og oppskrifter for helende bad. Rekonvalesenthjem ble opprettet i landlige omgivelser, oftest på store gårder. Omkring 1990 kom det nye refusjonsregler og de fleste rekonvalesenthjem ble omdannet til opptreningssentre med betydelig økte krav til bemanning med fysioterapeuter og mulighet for trening i basseng, gymsal og med treningsapparater. De private rehabiliteringsinstitusjonene er nå en del av spesielisthelsetjenesten og dette har økt kravene til den medisinske bemanningen. For at pasienten skal få dekket oppholdet på en privat institusjon må den ha avtale med helseregionen.^[2]

I det offentlige foregår rehabilitering både på sykehus og i kommunene. Samhandlingsreformen foreslår at flere pasienter skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten og dette kan få konsekvenser for hvor rehabiliteringen i fremtiden skal foregå.

Mange institusjoner har botilbud mens prosessen pågår. Slike institusjoner drives ofte av interesseorganisasjoner som Landslaget for hjerte- og lungesyke, Blindeforbundet og lignende. De finnes spredt over hele landet. De fleste er spesialinnrettet på ett eller en begrenset gruppe lidelser for å gi best mulig ekspertise til klientene. Noen tidligere rekonvalesenthjem er i dag oppgradert til rehabiliteringsinstitusjoner.

• Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus innen rehabilitering og fysikalsk medisin, og er ett av 11 helseforetak i Helse Sør-Øst.
• Krokeide yrkesskole trener opp pasienter etter hjerteinfarkt m.m. foruten å ha yrkesrettet utdanning
• rehabiliteringsinstitusjonen AiR as Institusjon innen spesialisert arbeidsrettet rehabilitering
• Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad er et av Norges største rehabiliteringssentere, og driver rehabilitering på spesialisthelsetjenestenivået.

Individuell plan er en plan som koordinerer alle de tjenestene en bruker eller pasient mottar. Hvis en person har behov for rehabilitering inkluderer dette gjerne tjenester i spesialisthelsetjenesten (for eksempel et rehabiliteringsopphold) og tjenester i sin egen hjemkommune (hjemmehjelp, støttekontakt, tilpasning på arbeidsplassen/skolen etc.). Individuell plan kan brukes som et verktøy for å koordinere de som tilbyr disse tjenestene slik at pasientens/brukerens egne mål kan oppfylles. Brukeren skal få være med å utvikle planen (se brukermedvirkning), men det er tjenestetilbyderne som har ansvaret for at dette blir gjort. Kravet for å få en individuell plan er at brukeren har rett til sammensatte og koordinerte tjenester, slik som beskrevet i eksempelet ovenfor.

I forbindelse med mye oppmerksomhet rundt det økende antallet unge uføre i Norge viser det seg at få unge har fått tilbud om rehabilitering før uføretrygd.^[3] Medianalderen for dem som bruker rehabiliteringstilbud er i dag 67 år. Ved opprettelse av rehabiliteringstilbud til denne aldersgruppen må en inkludere mestring av hverdagen, tilpasset utdanning, forberedelse til arbeidslivet og erfaringsutveksling fra ungdom til ungdom.^[4]

Arbeidsretta rehabilitering (ARR) er rehabiliteringsprosesser med deltakelse i arbeidslivet som overordna mål. ARR er slik en gren innenfor habilitering og rehabilitering, der en ønsker å få flere sykemeldte inn i arbeidslivet. Det er mange ulike institusjoner som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering og innholdet/metoder kan variere. Rehabiliteringssenteret AiR er Nasjonalt kompetansesenter for Arbeidsrettet rehabilitering.

ARR tilbys ofte hos arbeidsmarkedsbedrifter, innsøking gjøres via NAV. Fokus er ofte på fysisk helse, læring om mestring (livet, nåsituasjon, unngå tankefeller o.l.)

Hverdagsrehabilitering har som mål er å forhindre eller utsette varig helse- og omsorgsbehov. Hverdagsrehabilitering er økonomisk gunstig for kommunen. Det mest sentrale målet med hverdagsrehabilitering er å bidra til at eldre mennesker mestrer daglige gjøremål og opplever livskvalitet.

Hverdagsrehabilitering^[5] er en arbeidsform og et tilbud om intensiv hverdagstrening, tilrettelegging og støtte til at hjemmeboende kan mestre sine daglig aktiviteter. Hverdagsrehabilitering utføres blant annet i hjemmetjenesten^[6] der et tverrfaglig team sammen med fysioterapeut og ergoterapeut samarbeider med pasientens primærkontakt. Det gjennomføres en kartlegging av pasienten, for hva som er utfordringer i hverdagen og hvilke ressurser pasienten har. Dette for å vurdere rehabiliteringspotensialet^[7]. Teamet lager en plan utfra pasientens mål, og man vil få tett oppfølging i en tidsbegrenset periode. Det er sentralt i dette arbeidet at pasienten er motivert for å delta og at det er fokus på hva som er viktige aktiviteter for deg der du er i livet ditt nå, og for å oppleve livskvalitet. Hverdagsrehabilitering blir sentralt fremover og man kan tenke at hverdagsrehabilitering er et eksempel på en tjenesteinnovasjon^[8].

Hverdagsrehabilitering er et tilbud til pasienter som har fått nedsatt funksjonsnivå og som ikke kan mestre hverdager sine som tidligere. Hverdagsrehabiliteringen skal bidra til å bevare, og vedlikeholde pasientens funksjonsnivå og helse, og dermed kunne utsette mer omfattende hjelpebehov.

Begrepene brukes ofte noe om hverandre men det er viktig å være klar over de sentrale i begrepene. Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett. Det sentrale som vektlegges i dette tankesettet er den enkelte pasientens mestring i hverdagen uavhengig av pasientens funksjonsnivå. Begrepet hverdagsrehabilitering henviser til selve arbeidsformen.

• Individuell plan
• Synsrehabilitering

•  (en) Physical medicine and rehabilitation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
• Helsedirektoratet – Tema: Habilitering og rehabilitering
• Ungdomsrehabilitering
• Nasjonalt kompetansesenter for Arbeidsretta rehabilitering
• Ungerettigheter.no om Rehabilitering
• Artikler om Rehabilitering i Tidsskrift for Den norske legeforening