Leonhard Euler

Leonhard Euler (født 15. april 1707 i Basel, død 7. september^jul./ 18. september 1783^greg. i St. Petersburg) var en sveitsisk matematiker.

Han vokste opp og studerte i Basel, og flyttet i 1727 til St. Petersburg hvor han gjorde tjeneste i marinen fram til 1730. Fra 1730–33 var Euler professor i fysikk ved vitenskapsakademiet i St. Petersburg, og fra 1733 fikk han et professorat i matematikk samme sted.

Euler flyttet til Berlin i 1741 og arbeidet der fram til 1766 da han etter 25 år returnerte til St. Petersburg. Ved vitenskapsakademiet i byen fikk han ehn strålende mottakelse. Han arbeidet som også i soin første periode i landet ved kunstkammeret og levde sammen med sin sønn Johann Albrecht i et palass som keiserinne Katarina den store skjenket ham, og som lå rett ved Neva. Keiserinne Katarina kalte ham sin «matematiske kyklop» etter at han i 1735 hadde mistet synet på det ene øyet som følge av overanstrengelse.

Leonhard Euler var i ekteskap gift med Katharina Gsell, datter av maleren Georg Gsell fra dennes første ekteskap med Marie Gertrud van Loen. Paret fikke mange barn.^[1] Etter hennes død giftet han seg med hennes halvsøster Salomea Abigail, datter av Georg Gsell og hans tredje hustru Maria Dorothea Gsell,^[1] datter av Maria Sibylla Merian.

Det franske akademi hadde utlovd en pris for løsningen av et matematisk problem, og Euler vant prisen etter tre døgns intenst arbeid. Tapet av ett øye avfeide han med at det betydde «færre distraksjoner», men som eldre mann fikk han grå stær på det øyet han så med.^[2]

I 1771 var han blitt fullstendig blind. Likevel fortsatte han sin forskergjerning med stor styrke. Han fikk hjelp fra sønnene Johann Albrecht, Karl og Christoph og fra sekretæren Nikolaus Fuß. Til tross for sin vitenskapelige produktivitet ble han aldri universitetets president. Dette embedet gikk for det meste til en av kaierinnens gunstlinger, men Eulers stilling ved universitetet var likevel nokså sentral.

Euler var kanskje historiens mest produktive matematiker, og han forble produktiv til det aller siste. Til tross for at han ble blind på sine eldre dager fortsatte han ufortrødent med hjelp av en sekretær å produsere nye matematiske resultater. Euler regnes som en av de aller største matematikerne som har levd. Han viste at Broene i Königsberg-problemet ikke lot seg løse.

Euler var den første etter Fermat som greide å gjøre noen fremskritt i å bevise Fermats siste teorem. Han fant et bevis for tilfellet n=3 ved å videreutvikle ideer av Pierre de Fermat som hadde et bevis for n=4.

I 1783 døde Euler etter en hjerneblødning, Han ble begravet ved siden av sin kone på den luitherske Smolensk-kirkegården på Vassiljevski-øya i Sankt Petersburg. I sovjettiden ble levningene flyttet til Lasarus-kirkegården ved Aleksander-Nevski-klosteret.

Eulers tall, e, er definert som

${\displaystyle e=\lim _{n\to \infty }\left(1+{\frac {1}{n}}\right)^{n}\approx 2.7182818284590452353602875}$

Ved å sette x = 1 framkommer e også i denne rekkeutviklingen: ${\displaystyle e^{x}=\sum _{n=0}^{\infty }{\frac {x^{n}}{n!}}}$

(en) Author:Leonhard Euler – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden

Wikiquote: Leonhard Euler – sitater (en) Leonhard Euler – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Leonhard Euler hos Mathematics Genealogy Project

• Broene i Königsberg